50 år i damp og kamp

 

forside 600

Her er NJKs store jubileumsbok, skrevet til vårt 50-årsjubileum. 

Norsk Jernbaneklubb ble stifet 22. mai 1969. Gjennom 288 sider med tekst og bilder gir vi leseren et innblikk i den kamp denne landsomfattende foreningen har ført for å ta vare på den norske jernbanearven, ikke minst den arven som i over hundre år gikk med damp.

NJK ble stiftet for å ta vare på og kunne bruke noen av de siste damplokomotivene til NSB og personvogner av samme årgang. 
Etterhvert har dette nesten utelukkende frivillige dugnadsarbeidet medført at vi i dag, femti år senere, driver to museumsbaner, Krøderbanen og Gamle Vossebanen, og et luksustogsett av gammel årgang gjennom Norsk Museumstog / Historiske Togreiser.

Bak alt dette er det en medlemsorganisasjon med lokalavdelinger, medlemsblad, forlag, Internett-forum og historiske jernbanerelaterte databaser, modelljernbanevirksomhet og et jernbanepolitisk utvalg som siste skudd på det store NJK-treet.

Boken fåes kjøpt hos mange av våre lokale avdelinger, samt kan bestilles i vår nettbutikk via denne linken: 

50 år i damp og kamp

 

Redaksjonell uttalelse angående NJKs 50-årsbok 50 år i damp og kamp!


Det er viktig at denne boka leses med de forutsetninger som den er blitt til under.
1) For det første er dette en historiebok som omtaler forhold i fortiden som ikke uten videre avspeiler dagens situasjon.
2) For det andre er det alene de enkelte forfattere som er ansvarlig for sin tekst.
Nå er det selvsagt redaksjonens ansvar hvilke forfattere vi har sluppet til, men det valget ble gjort ut fra de forutsetninger vi hadde på det tidspunktet tekstforfattere ble forespurt. Som det er beskrevet i kap. 6.1 «Redaksjonens arbeid» er en del av NJKs historie at det har vært uenigheter om både arbeidsmåter og synspunkter, og vi mener det hører med til historien å ikke underslå dette: «Dette grepet vil naturlig nok gjøre at boka ikke nødvendigvis tegner et harmonisk og enhetlig bilde av NJK eller vårt forhold til omgivelsene. Men slik er nå virkeligheten der mennesker møtes og forsøker å virke sammen. Slik sett bærer flere av kapitlene mer preg av debattinnlegg enn av nøktern historieskriving.» (s. 277).


Vi er imidlertid blitt mer og mer klar over at dette metodiske grepet er dristig i de tilfeller der svært kontroversielle forhold omtales. I spørsmålet om bevaringsstrategier, som det har vært mye intern debatt om, løste vi det ved å be om tekst fra to sentrale personer, en praktiker og en museumsteoretiker (kap. 4.1). Vi kunne ha gjort det samme i kapittel 3.7 om Norsk Museumstog, men forskjellige omstendigheter på slutten av arbeidet med boka gjorde at det ikke ble gjort. Det kapitlet kunne fortjent en annen stemme i tillegg for å balansere og utfylle særlig bildet av NJKs forhold til Norsk jernbanemuseum.


Vi ber imidlertid om at boka leses nettopp om forhold i fortiden slik noen har opplevd dette i sin NJK-aktivitet. Så kan man være uenig i beskrivelsene, men det er også nyttig å høre hvordan andre har opplevd ting som man kanskje selv har en helt annen opplevelse av eller syn på. Slikt er til å lære av for alle parter, og forhåpentlig takle lignende situasjoner bedre neste gang.

Svein Sando, redaktør og prosjektleder