Materiellpresentasjon - motorvogner
"Padda"
Bensinmotorvogn fra Solbergfossbanen
|
|
|
Bruksbanen Askim-Solbergfoss ble åpnet i 1917 forbindelse med utbyggingen av kraftstasjonen ved Solbergfoss i Glomma. I konsesjonsbetingelsene for banen ble kraftverksanlegget pålagt å drive persontransport, og de første årene ble trafikken avviklet med damplokomotiver og alminnelige personvogner.
Trafikk med lokomotiver og vogner var lite lønnsom på svakt trafikkerte baner, og de fleste jernbaneselskaper forsøkte seg utover på 1920-tallet med anskaffelse av små motorvogner for å bedre økonomien på slike strekninger. De første slike motorvognene - "skinnebusser" - var bygget omtrent etter samme lest som datidens landeveisbusser.
I 1928 anskaffet Solbergfossbanen en liten motorvogn med 17 sitteplasser. Denne vognen ble etterhvert i minste laget, dessuten hadde den førerplass bare i den ene enden og måtte snus på endestasjonene. I 1938 ble det derfor anskaffet en litt større motorvogn fra Skabo Jernbanevognfabrik. Denne vognen hadde 24 sitteplasser og førerplass i begge ender, man slapp dermed å snu vognen på endestasjonene. Den var utstyrt med en sekssylindret Hercules bensinmotor på 130HK, noe som sikkert var en fordel på Solbergfossbanens sterke stigninger. Vognen var bygget etter tegninger fra den svenske fabrikanten Hilding Carlsson, som anses som "skinnebussens far" i Sverige. I vårt naboland ble det bygget hele 65 vogner av denne typen, samt 183 vogner av en noe større type. NSB fikk også levert 3 vogner tilsvarende Solbergfossbanens vogn omtrent på samme tid, men noe enklere utstyrt. Disse viste seg snart å være for små for NSBs behov, og ble derfor utrangert forholdsvis tidlig.
Solbergfossbanens vogn fikk aldri noen formell typebetegnelse, nummer eller navn, men gikk lokalt under navnet "Padda" eller "Nyvogna". I begge ender ble den utstyrt med påskriften "Solbergfoss", men slik påskrift hadde også den gamle vognen.
Trafikken på Solbergfossbanen var aldri stor, og etter 1945 minket den stadig etterhvert som flere og flere anskaffet egen bil og veinettet i området ble forbedret. De siste årene var det stort sett skolebarn som reiste med banen, og i 1965 ble trafikken helt innstilt.
I 1969 ville Solbergfossanlegget ha alt jernbanemateriellet fjernet, og den nystartede Norsk Jernbaneklubb fikk overta begge motorvognene. De ble først transportert til Ski, og deretter Oslo, hvor de ble gjenstand for en enkel oppussing. Under transport til Krøderen i 1971 havarerte dessverre motoren på "Padda", og vognen ble deretter stående i Drammen i mange år. På midten av 1980-tallet ble den satt i stand igjen og benyttet en del på Krøderbanen.
Vognen er for tiden hensatt og lagres i lokomotivstallen i Mysen. ----------
|
BM 86.18
Dieselmotorvogn
|
Av type 86 ble det fra 1938 til 1954 bygget 69 vogner, fordelt på 38 motorvogner og 31 styrevogner. Den tekniske utviklingen skjedde raskt på denne tiden, derfor ble det bygget mange varianter av vogntypen. I løpet av driftstiden ble også mange vogner ombygget, noen flere ganger, slik at det oppstod enda flere undervarianter.
I tillegg til de 69 vogene av type 86 ble det i perioden 1954-56 bygget 20 vogner (10 motorvogner og 10 styrevogner) av type 91, som er en modernisert utgave av type 86 og med noe annerledes innredning.
Teknisk tilsvarer type 86 og 91 hverandre, og de kan uten videre kobles og kjøres sammen.
Motorvogntypene 86 og 91 har vært brukt på alle de ikke-elektrifisert strekningene på det norske jernbanenettet, både på hovedlinjer og sidelinjer.
Motorvogn 86.18 ble levert fra Strømmens Verksted i 1953 som Cmdo type 6f, med nummer 18318.
I 1956 ble dieselmotorvognene omlitrert og omnummerert, vognen fikk da litra Bmdox 86f og nummer 86.18. Neste omlitrering skjedde i 1970, da ble vognen hetende BM 86F. I 1976 ble vognens innredning endret, og ny litra ble BM 86K.
Opprinnelig hadde vognen to Hercules dieselmotorer av type DFXH-F, hver på 185HK. Disse ble skiftet ut med Rolls Royce-motorer i 1963.
Etter utrangering ble vognen hensatt i Trondheim og motorene tatt ut. Etter en tid fikk Norsk Jernbaneklubb overta den, og senere fikk vognen motorene fra 86.25.
Vognen er nå stasjonert ved Krøderbanen og er under reparasjon ved Krøderbanens verksted.
----------
|
BM 86.25
Dieselmotorvogn (opphugget)
|
|
Av type 86 ble det fra 1938 til 1954 bygget 69 vogner, fordelt på 38 motorvogner og 31 styrevogner. Den tekniske utviklingen skjedde raskt på denne tiden, derfor ble det mange varianter av vogntypen. I løpet av driftstiden ble også mange vogner ombygget, noen flere ganger, slik at det oppstod enda flere undervarianter.
I tillegg til de 69 vogene av type 86 ble det i perioden 1954-56 bygget 20 vogner (10 motorvogner og 10 styrevogner) av type 91, som er en modernisert utgave av type 86 og med noe annerledes innredning.
Teknisk tilsvarer type 86 og 91 hverandre, og de kan uten videre kobles og kjøres sammen.
Motorvogntypene 86 og 91 har vært brukt på alle de ikke-elektrifisert strekningene på det norske jernbanenettet, både på hovedlinjer og sidelinjer.
Etter utrangering ble 86.25 hensatt, og i 1995 ble den overtatt av Norsk Jernbaneklubb.
Etter å ha stått lagret på Kløftefoss på Krøderbanen i mange år ble den i 2012 ribbet for reservedeler til fordel for de øvrige bevarte vognene av typen, og deretter hugget opp. ----------
|
BM 87.03
Dieselmotorvogn
|
|
|
Motorvogn type 87 er en liten motorvogn for bruk på trafikksvake sidelinjer. Det ble bygget tilsammen 25 vogner i to serier. De første 17 vognene (87a) ble levert i 1941, mens ytterligere 8 vogner i en noe modernisert utgave (87b) kom i 1952.
Vognene var beregnet på enmannsbetjening, inngangsdørene er derfor i de forholdsvis store førerrommene hvor det også er noen klappseter for reisende. Det er vinduer i skilleveggene mellom førerrommene og kupéene, noe som gir vognene et intimt preg.
87-vognene ble brukt på de fleste sidebaner, men også på enkelte strekninger på hovedlinjer. Det var slike vogner som gikk på Krøderbanen i de siste årene før persontrafikken ble nedlagt i 1958. Den siste banen i Norge hvor type 87 ble brukt var Flekkefjordbanen, hvor de gikk i trafikk til 1981.
Vogn 87.03 ble levert i 1952 med typebetegnelse 7b og nummer 18303. Typebetegnelsen ble i 1956 endret til 87b og nummeret til 87.03.
Den var blant de vognene som gikk på Flekkefjordbanen til 1981, og ble etter utrangering overtatt av Norsk Jernbanemuseum. Vognen ble deretter utlånt til Krøderbanen, hvor den straks ble tatt i bruk i museumstrafikken.----------
|
Bmdo 87.01
Dieselmotorvogn
|
|
|
Motorvogn type 87 er en liten motorvogn for bruk på trafikksvake sidelinjer. Det ble bygget tilsammen 25 vogner i to serier. De første 17 vognene (type 7a) ble levert i 1941, mens ytterligere 8 vogner i en noe modernisert utgave (type 7b) kom i 1952. I 1956 ble typebetegnelsene endret til type 87a og 87b.
Vognene var beregnet på enmannsbetjening, inngangsdørene er derfor i de forholdsvis store førerrommene hvor det også er noen klappseter for reisende. Det er vinduer i skilleveggene mellom førerrommene og kupéene, noe som gir vognene et intimt preg.
87-vognene ble brukt på de fleste sidebaner, men også på enkelte strekninger på hovedlinjer. Det var slike vogner som gikk på Krøderbanen i de siste årene før persontrafikken ble nedlagt i 1958. Den siste banen i Norge hvor type 87 ble brukt var Flekkefjordbanen, hvor de gikk i trafikk til 1981.
Vogn 87.01 ble levert i 1952 med typebetegnelse 7b og nummer 18301. I 1956 ble typebetegnelsen endret til 87b og nummeret til 87.01.
Litrabetegnelsen for slike vogner var opprinnelig Cmdo, fra 1956 Bmdo. I 1970 ble litrasystemet endret, og vognene av type 87 fikk litrabetegnelse BM. Dette ble imidlertid aldri påført vogn 87.01, den har hele tiden hatt påmalt betegnelsen Bmdo. I 1985 fikk den påmalt sitt gamle nummer 18301, dette ble igjen endret til 87.01 i 2012.
87.01 var blant de vognene som gikk på Flekkefjordbanen til 1981, og ble etter utrangering overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Vognen disponeres av Norsk Jernbaneklubbs lokalavdeling Rogaland, og ble på 1980-tallet brukt til utflukter og chartertog på Sørlandsbanen. Ved en anledning ble det også foretatt en reise med jernbaneferge fra Kristiansand til Hirtshals og videre til Hjørring i Danmark.
På 1990-tallet ble vognen i noen år brukt på Krøderbanen, den hadde da nummer 18301.
Vognen står for tiden i Egersund og er under oppussing.
----------
|
Bmdo 18301
Dieselmotorvogn
|
Vogn 18301 er en motorvogn av type 87.
Vognen ble levert i 1952 med nummer 18301, men den ble omnummerert til 87.01 i 1956.
Vognen ble utrangert og overtatt av Norsk Jernbaneklubb i 1981.
Fra 1985 til 2012 var den nummerert 18301, og ble da blant annet brukt på Krøderbanen. Vognen er nå under oppussing og har fått tilbake nummer 87.01.
----------
|
BM 91.09
Dieselmotorvogn
|
|
|
Av type 91 ble det i perioden 1954-56 bygget 10 motorvogner og 10 styrevogner. Typen er en videreutvikling av type 86, som fra 1938 til 1954 ble bygget i 69 eksemplarer, fordelt på 38 motorvogner og 31 styrevogner. Teknisk tilsvarer type 86 og 91 hverandre, og de kan uten videre kobles og kjøres sammen.
Vognene av type 91 fikk innredning for mellomdistansetog med faste seter i firergrupper, og med klaffebord under vinduene i hver gruppe.
Motorvogntypene 86 og 91 har vært brukt på alle de ikke-elektrifisert strekningene på det norske jernbanenettet, både på hovedlinjer og sidelinjer.
I noen år på begynnelsen av 1960-tallet fikk vognen om sommeren satt inn liggestoler av B3-type. Også BM 91.02 og to styrevogner fikk slik sommerutrustning for å brukes i "Nordlandsekspressen". Forøvrig ble vognen lite endret i driftstiden ved NSB.
Etter utrangering i 1988 ble motorvogn 91.09 satt til side for å brukes av en forening som forsøkte å få til trafikk på Numedalsbanen. Dette ble ikke noe av, og etter noen år ble den overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Vognen er nå stasjonert på Krøderbanen. Den har i mange år blitt brukt til ordinære tog på søndager og til chartertog, men er for tiden under reparasjon.
----------
|
BM 91H.02
Dieselmotorvogn
|
|
|
Av type 91 ble det i perioden 1954-56 bygget 10 motorvogner og 10 styrevogner. Typen er en videreutvikling av type 86, som fra 1938 til 1954 ble bygget i 69 eksemplarer, fordelt på 38 motorvogner og 31 styrevogner. Teknisk tilsvarer type 86 og 91 hverandre, og de kan uten videre kobles og kjøres sammen.
Vognene av type 91 fikk innredning for mellomdistansetog med faste seter i firergrupper, og med klaffebord under vinduene i hver gruppe.
Motorvogn 91H.02 ble levert fra Strømmens Verksted i 1955 med typebetegnelsen Cmdo type 11 og nummer 18830. Allerede i 1956 ble typebetegnelsen endret til Bmdox type 91 og nummeret til 91.02.
I 1970 ble typebetegnelsen endret til BM 91.
I noen år på begynnelsen av 1960-tallet fikk vognen om sommeren satt inn liggestoler av B3-type. Også BM 91.09 og to styrevogner fikk slik sommerutrustning for å brukes i "Nordlandsekspressen".
I 1971 ble vognen bygget om ved NSBs verksted Marienborg for å kunne brukes til chartertogkjøring. Det ble igjen satt inn liggestoler av B3-typen, men nå med spesielt setertrekk i mohair-plysj, og sitteplassantallet ble noe redusert. Vognen fikk også vegg-til-veggteppe og kjøleskap. Som følge av den nye innredningen ble typebetegnelsen endret til 91H. Siden vognen var nokså spesiell og ble lite brukt fikk den økenavnet "Gullhøna".
Motorvogn 91H.02 ble utrangert i 1996 og overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den stod i mange år lagret på Støren, men ble i 2013 overført til Krøderbanen hvor den brukes både til ordinære tog på søndager og til chartertog. ----------
|