Materiellpresentasjon - motorvogner
BM 86.60
Dieselmotorvogn
|
|
|
Av type 86 ble det fra 1938 til 1954 bygget 69 vogner, fordelt på 38 motorvogner og 31 styrevogner. Den tekniske utviklingen skjedde raskt på denne tiden, derfor ble det mange varianter av vogntypen. I løpet av driftstiden ble også mange vogner ombygget, noen flere ganger, slik at det oppstod enda flere undervarianter.
Vognene ble først bygget med skrå frontvinduer, og endedøren ble dermed litt innsenket i fronten. Fra 1952 ble vognene bygget med loddrette frontvinduer, og med endedøren i plan med fronten
I tillegg til de 69 vogene av type 86 ble det i perioden 1954-56 bygget 20 vogner (10 motorvogner og 10 styrevogner) av type 91, som er en modernisert utgave av type 86 og med noe annerledes innredning. Teknisk tilsvarer type 86 og 91 hverandre, og de kan uten videre kobles og kjøres sammen.
Motorvogntypene 86 og 91 har vært brukt på alle de ikke-elektrifisert strekningene på det norske jernbanenettet, både på hovedlinjer og sidelinjer.
Motorvogn 86.60 ble levert fra Strømmens Verksted i 1950 i den siste serien av 86-vogner som ble bygget med skrå frontvinduer. Vognen fikk ved leveransen nummer 18260, men ble omnummerert til 86.60 i 1956.
I 1963 ble de opprinnelige Hercules-motorene skiftet ut med Rolls-Royce-motorer.
86.60 ble først brukt noen få måneder i Oslo distrikt, men ble så overført til Drammen. I 1962 ble den overført til Trondheim, hvor den ble brukt på Rørosbanen, Meråkerbanen og Nordlandsbanen.
Vognen ble tatt ut av bruk i 1992 og deretter overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Etter en tid ble den stasjonert ved ved Gamle Vossebanen og restaurering igangsatt. Vognen er nå satt i stand med det utseende den hadde fra 1963, og ble tatt i bruk i museumstogtrafikken i 2015.
---------- |
BM 64.05
Elektrisk motorvogn
|
|
|
Motorvogn 64.05 er en elektrisk motorvogn spesielt bygget for å trafikkere Hardangerbanen.
Etter utrangering ble vognen overtatt av Norsk Jernbaneklubb og plassert på Garnes ved Gamle Vossebanen.
I 2012 ble vognen sammen med 64.06 overført til Borgestad ved Skien for lagring.
---------- |
BM 64.06
Elektrisk motorvogn
|
|
|
Motorvogn 64.06 er en elektrisk motorvogn spesielt bygget for å trafikkere Hardangerbanen.
Etter utrangering ble vognen overtatt av Norsk Jernbaneklubb og plassert på Garnes ved Gamle Vossebanen.
I 2012 ble vognen sammen med 64.05 overført til Borgestad ved Skien for lagring.
---------- |
BFox4b 18775
Styrevogn for dieselmotorvognsett
|
Av type 86 ble det fra 1938 til 1954 bygget 69 vogner, fordelt på 38 motorvogner og 31 styrevogner. Den tekniske utviklingen skjedde raskt på denne tiden, derfor ble det mange varianter av vogntypen. I løpet av driftstiden ble også mange vogner ombygget, noen flere ganger, slik at det oppstod enda flere undervarianter.
I tillegg til de 69 vogene av type 86 ble det i perioden 1954-56 bygget 20 vogner (10 motorvogner og 10 styrevogner) av type 91, som er en modernisert utgave av type 86 og med noe annerledes innredning.
Teknisk tilsvarer type 86 og 91 hverandre, og de kan uten videre kobles og kjøres sammen. De har vært brukt på alle de ikke-elektrifisert strekningene på det norske jernbanenettet, både på hovedlinjer og sidelinjer.Styrevogn 18775 ble levert fra Strømmens Verksted i 1953 med typebetegnelsen CFox4b. Den har to store sitteavdelinger, og er innredet for lokaltog med vendbare seterygger. I den ene enden har vognen førerrom og reisegodsrom, i den andre enden er det et lite rom med klappseter.
Vognen ble lite endret i driftstiden ved NSB. I 1956 ble typebetegnelsen endret til BFox4b. I 1970 ble typebetegnelsen endret til BFS 86 og nummeret til 86.91.
Vogn 18775 ble utrangert fra NSB i 1986 og litt senere overtatt av Norsk Jernbaneklubb.
I 2001-2002 fikk den en utvendig oppussing, og samtidig fikk den tilbake typebetegnelsen BFox4b og sitt opprinnelige nummer 18775.
Vognen er stasjonert ved Krøderbanen hvor den brukes både til ordinære søndagstog og til chartertog.
----------
|
BFS 86 68
Styrevogn for dieselmotorvognsett
|
|
|
Av type 86 ble det fra 1938 til 1954 bygget 69 vogner, fordelt på 38 motorvogner og 31 styrevogner. Den tekniske utviklingen skjedde raskt på denne tiden, derfor ble det mange varianter av vogntypen. I løpet av driftstiden ble også mange vogner ombygget, noen flere ganger, slik at det oppstod enda flere undervarianter.
Vognene ble først bygget med skrå frontvinduer, og endedøren ble derfor litt innsenket i fronten. Fra 1952 ble vognene bygget med loddrette frontvinduer og med endedøren i plan med fronten.
De fire første styrevognene fikk bare frontvindu på høyre side foran førerplassen og fikk dermed et noe spesielt "enøyd" utseende. I enden uten førerrom fikk de vinduer på begge sider.
I tillegg til de 69 vogene av type 86 ble det i perioden 1954-56 bygget 20 vogner (10 motorvogner og 10 styrevogner) av type 91, som er en modernisert utgave av type 86 og med noe annerledes innredning. Teknisk tilsvarer type 86 og 91 hverandre, og de kan uten videre kobles og kjøres sammen.
Motorvogntypene 86 og 91 har vært brukt på alle de ikke-elektrifisert strekningene på det norske jernbanenettet, både på hovedlinjer og sidelinjer.
Styrevogn 86.68 ble levert fra Strømmens Verksted i 1943 i den første serien på fire styrevogner. Den fikk ved leveransen litra CFox4b og nummer 18752. I 1970 ble den omlitrert og omnummerert til BFS 86.62, men siden det også var en motorvogn med dette nummeret fikk den i 1973 endret nummer til 86.68.
Vognen ble brukt forskjellige steder i landet. De siste driftsårene var den i Kristiansand distrikt og ble mye brukt på strekningen Arendal-Nelaug.
86.68 ble tatt ut av ordinær trafikk i 1987 og deretter overtatt av Norsk Jernbanemuseum. Den er den eneste gjenværende av de fire styrevognene som bare fikk vindu foran førerplassen.
Vognen er nå stasjonert ved Gamle Vossebanen.
Etter å ha stått lagret i mange år er den blitt restaurert. Den ble tatt i bruk i museumstogtrafikken i 2021.
----------
|
Gx 1453
Godstilhenger for dieselmotorvogner
|
|
|
Gx 1453 er en lett godstilhenger, populært kalt "koffert", som ble bygget spesielt for å brukes sammen med motorvogn type 87. De har også blitt brukt en del sammen med motorvogner type 86 og 91.
Gx 1453 er for tiden lagret ved Krøderbanen.
----------
|
Gx 1459
Godstilhenger for dieselmotorvogner
|
|
|
Gx 1459 er en lett godstilhenger, populært kalt "koffert", som ble bygget spesielt for å brukes sammen med motorvogn type 87. De har også blitt brukt en del sammen med motorvogner type 86 og 91.
Gx 1459 er for tiden lagret ved Krøderbanen.
----------
|
"Gamla"
Bensinmotorvogn fra Solbergfossbanen
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bruksbanen Askim-Solbergfoss ble åpnet i 1917 forbindelse med utbyggingen av kraftstasjonen ved Solbergfoss i Glomma. I konsesjonsbetingelsene for banen ble kraftverksanlegget pålagt å drive persontransport, og de første årene ble trafikken avviklet med damplokomotiver og alminnelige personvogner.
Trafikk med lokomotiver og vogner var lite lønnsom på svakt trafikkerte baner, og de fleste jernbaneselskaper forsøkte seg utover på 1920-tallet med anskaffelse av små motorvogner for å bedre økonomien på slike strekninger. De første slike motorvognene - "skinnebusser" - var bygget omtrent etter samme lest som datidens landeveisbusser.
I 1928 anskaffet Solbergfossbanen en skinnebuss fra det svenske verkstedet "Aktiebolaget Hässleholms Verkstäder". Utforming og byggemåte tilsvarte i stor grad de første skinnebussene som NSB anskaffet. Solbergfossbanens vogn var utstyrt med en 66 HK Willys Knight sleidventilmotor, en spesiell motorkonstruksjon hvor sylinderforingene er bevegelige og porter i foringene styrer inn- og utstrømningen i stedet for alminnelige ventiler.
Vognen hadde 17 sitteplasser og et lite godsrom bakerst, men den hadde førerplass bare i den ene enden og måtte snus på en liten svingskive på endestasjonene. Vognen ble populær og fungerte fint på banen, men etterhvert viste det seg at den var i minste laget. Banen anskaffet derfor en litt større motorvogn i 1938. Deretter ble begge vognene brukt vekselvis i trafikken.
Vognen fikk aldri noen formell typebetegnelse, nummer eller navn. Etter at den nye vognen ble levert i 1938 gikk den lokalt under navnet "Gamla". Foran ble den utstyrt med påskriften "Solbergfoss", men slik påskrift fikk også den nye vognen.
Trafikken på Solbergfossbanen var aldri stor, og etter 1945 ble den mindre og mindre etterhvert som flere og flere anskaffet egen bil og veinettet i området ble forbedret. De siste årene var det stort sett skolebarn som reiste med banen, og i 1965 ble trafikken helt innstilt.
I 1969 ville Solbergfossanlegget ha alt jernbanemateriellet fjernet, og den nystartede Norsk Jernbaneklubb fikk overta begge motorvognene. De ble først transportert til Ski, og deretter Oslo, hvor de ble gjenstand for en enkel oppussing. "Gamla" ble deretter transportert til Krøderbanen, hvor den stod hensatt i lokomotivstallen i 15 år.
1990 ble "Gamla" tatt i bruk på Krøderbanen etter å ha gjennomgått en grundig restaurering i lokomotivstallen på Ski. Fordi den bare har én førerplass og må vendes på endestasjonene er bruksmulighetene dessverre noe begrenset. ----------
|