Arkivmateriale må undersøkes. Gamle bedriftsarkiver kan finnes på statsarkiver, i Riksarkivet eller hos lokale arkivinstitusjoner. Større arkiver, som bergmesterarkivene i statsarkivene, har også vært viktige kilder. Ellers har lokal sogelitteratur, og gjerne bedriftshistorier, gitt en del nyttig tilfang.
En del turer i felten har det blitt, dels sammen og delvis på egenhånd. Vi har besøkt steder der det finnes eller har vært intern jernbanetransport. Det som blir funnet av rullende materiell (lokomotiver, lastemaskiner eller vogner) registreres med fabrikater og helst byggenummer (s/n) eller motornummer dersom skilt eller andre identifikasjoner finnes på enhetene. Eventuelt tar vi mål og foto, slik at materiellet kan identifisert senere. Det kan for eksempel skje ved å sammenligne med katalogfoto fra de ulike fabrikantene.
Et annet viktig formål med turer i felten er å undersøke hva som finnes av arkivmateriale og/eller verksted-dokumentasjon som kan kaste lys over lokomotivene. Det viser seg ofte at vi finner langt mer ved å møte opp på stedet og lete selv enn ved bare å korrespondere per post. En annen prioritert oppgave er å intervjue personer som har jobbet med slikt materiell på de respektive stedene, og som kan fortelle hvilke typer materiell de hadde, hvordan det ble brukt, om spesielle driftsmåter og episoder.
Britisk Greenwood & Batley akkumulatorlok ved Stordø Kisgruber ca. 1960. Fotograf ukjent, utlånt av Venelaget for Gruo, Stord.
Foto er selvsagt viktig som dokumentasjon på hva som har eksistert. Et bilde forteller som kjent mer enn tusen ord. Utover å ha en ren illustrativ verdi, vil det enkelte fotoet i tillegg bekrefte både hvilke typer materiell som fantes og hvordan det ble brukt.
Korrespondanse med entusiaster i andre land er viktig. Personer som interesserer seg for de enkelte lokomotiv-fabrikantene, bidrar med opplysninger fra leveranselister og gamle kataloger, og for øvrig med å identifisere materiell fra foto.
Det innsamlede materialet har blitt sortert på to ulike måter:
a) Access-database for lokomotivene. Hvert enkelte lokomotiv registreres inn i databasen, og rapporter kan tas ut fortløpende sortert på f.eks. fabrikant eller eier. Et problem er det selvsagt at så lenge flertallet av lokomotivene ikke er kjent med sin unike id (fabrikkens byggenr), vil trolig det samme loket stå opplistet flere ganger. Kjøp og salg av slikt materiell var vanlig, og mange lok skiftet eiere flere ganger.
b) "Fakta-ark" for hver bedrift. For hver bedrift som har hatt banedrift med lokomotiv, oppretter vi et eget Word-dokument, der vi har visse faste innledende opplysninger om bedriften: som eierforhold, tidsrom for eksistens og om arkivmateriale eksisterer og er undersøkt. Deretter følger et kort resymè av den kjente kunnskapen om banedriften på stedet, før resten av dokumentet er en oppsamling av kilde-opplysninger; Avskrifter og notater fra arkivmateriale, referat fra intervjuer i stikkordsform, osv.
Dette er den beste måten å samle dokumentasjonen på for ettertiden. Til en viss grad skal disse dokumentene også vise hvor vi har funnet ut at det ikke har vært lok-drift.
Dette bildet fortjener noen ord: Det viser et akkumulatorlok type Mancha Titan ANX i gruven til Fosdalen Bergverksaktieselskap i Malm, Nord-Trøndelag. Den amerikanske fabrikanten, Mancha, brukte dette fotoet til å markedsføre lokomotivene sine i mange andre land!
Foto utlånt av entreprenør K. Thidemann, Malm.