24. april ble medlemsmøtet omgjort til en medlemstur med Knattholmen utenfor Sandefjord som mål. På Knattholmen Leirsted finner man blant annet Knattholmen Modelljernbaneselskap KFUM, etablert med utgangspunkt i Stein Unnebergs nedlagte Stiftsbanen. Formålet med det som skjer på Knattholmen er todelt; Märklin-delen med sitt utspring i Stiftsbanen blir blant annet en arena for barn og ungdom som er på leir på Knattholmen, en omfattende likestrømsdel bygges som et anlegg basert på dagens standard hva gjelder både teknisk utrustning og landskapsbygging.
Da lokalavdelingen var på besøk, var byggearbeidet såvidt i startfasen. Følgelig er en god del av det som vises her, mer eller mindre provisorier.
Märklin M-skinner med blant annet Märklins egne stålbromodeller nærmest. Pilarene og understøttingen for sporet i bakgrunnen må vel kunne omtales som spenstige ... (Det skal i rettferdighetens navn påpekes at dette er en på alle måter midlertidig løsning i byggefasen.)
På motsatt side av rommet er det likestrøm som råder grunnen.
En samling menn ser et langt tog passere fra høyre til venstre, ...
... for så å se det kjøre fra venstre til høyre.
La oss ta en litt nærmere titt på Märklin-delen, hvor alt er analogt og slik vi med etter hvert lysere hårfarge husker det. (Lysere hårfarge skal i denne sammenheng forstås som grått hår ...)
Når et nytt anlegg skal bygges, er det alltid en rekke spørsmål som må finne sine svar.. Stein Unneberg (t.h.) og Henry Arnt Nilsen studerer.
Det er skinner og spor i massevis, om ikke så mye på kryss og tvers, så i det minste meter på meter.
Et inntrykk av anlegget, slik det fremstår fra noe i nærheten av den ene enden.
Et spor som ligger på et noe høyere plan, ender i en vendesløyfe. En lokstall og en bygning med tilknytning til bergverksvirksomhet venter på sin endelige plassering.
Motsatt ende. Eller nesten ...
Det er brukt mange meter Märklin M-skinner til anlegget på Knattholmen. Et inntrykk fra noe i nærheten av enden, et persontog med en tysk BR 24 og toakslinger er underveis.
Så over til likestrømsdelen og den digitale verden.
Per Sørensen (t.v.) viser Roar Finstad digitalstyringens små hemmeligheter. Per Erik Danielsen og Egil Grønstad følger interessert med, og i bakgrunnen fotograferes det.
Noen studerer skinnegang, andre ser på tog, klar til å ta bilde når motivet dukker opp.
Toetasjes villa med tilhørende garasje. Her hører vel en Jaguar av edel årgang hjemme, men hvor er den?
Villa i blått.
Når man har vandret tilstrekkelig lenge og øynene og sanseinntrykkene har fått sitt, er det alltid godt å kunne sette seg ned med en kaffekopp og kanskje litt munngodt.
Kaffe og samling rundt bordet hører med. Jan Einar Larsen (t.v.) og Per Sørensen tar for seg av bordets gleder hva gjelder vått og tørt.
Roar Finstad forteller om tankene man har med miljøet som er under etablering på Knattholmen.
Det lyttes til og tenkes om det som blir sagt.
Norsk Jernbaneklubb avdeling Vestfold takket for seg ved å overrekke et eksemplar av NJKs jubileumsbok Med blikk for jernbanehistorien - 40 år med Norsk Jernbaneklubb. Vi kommer gjerne tilbake ved senere anledninger.