Norsk Jernbaneklubbs hederstegn

Norsk Jernbaneklubbs hederstegn ble innstiftet i september 2003. 

Statutter

  1. Det er representantskapet som tildeler hederstegnet
  2. Forslag på kandidater skal begrunnes og sendes Hovedstyret som innstiller overfor Representantskapet 
  3. Tildeling av hederstegnet skal skje til medlemmer/personer som gjennom flere år har arbeidet for klubben. Praktisk, administrativt eller faglig arbeid er likestilt som begrunnelse 
  4. Hederstegnet tildeles ved åpningen av representantskapsmøtene 
  5. Hederstegnet er et diplom med merke. Begrunnelsen er oppført på diplomet 
  6. Representantskapet kan fravike punktene 3 til 5 i disse statuttene 

 

heders3 Hederstegn Ole ramme 175

Hederstegnet består av et emaljert jakkemerke med logo og sjatteringer i gull, og et innrammet diplom hvor begrunnelsen er trykket på baksiden. 

 

Personer som har mottatt hederstegnet siden innstiftelsen i 2003, med begrunnelse

24. april 2004: 56 Thor Bjerke og 185 Georg Friedl

hederstegn2004

De to første hederstegnene ble delt ut til Thor Bjerke og Georg Friedl den 24. april 2004. På bildet ser vi daværende leder Ole K. Richenberg i midten flankert av Georg Friedl til venstre og Thor Bjerke til høyre. Foto: Leif-H.Ruud

 

tb fb 175Thor Bjerke tildeles NJKs hederspris for sin langvarige innsats i På sporets redaksjon og Forskningsavdelingen.
Han var redaktør for På Sporet i 12 år, fra 1991 til 2002 for tilsammen 45 nummer (65-109) av bladet. I hans redaktørperiode ble bladets kvalitet ytterlig hevet gjennom Thors innsats, både på det tradisjonelt redaktørmessige arbeidet, men også ved at han selv skrev en rekke artikler og stod for den praktiske layouten av bladet. Bladet ble befestet som et av Nordens beste og mest etterrettelige jernbanetidsskrifer.
Thors innsats som jernbanehistoriker kan karakteriseres ved to stikkord: nøyaktighet og produktivitet. Av NJKs til nå 24 bøker, har Thor stått som eneforfatter til fire, og medforfatter til ytterlig seks bøker. Han har utvist en stor arbeidskapasitet både ved denne produksjonen, men også ved alt det nitidige arbeidet i søk etter kilder ved en rekke arkiver i hele landet som ligger bak disse bøkene, og andre prosjekter. Thors interessefelt var til å begynne med privatbanene, men har senere utvidet det til å omfatte både rullende materiell generelt og jernbanenes infrastruktur. Han framviser derfor en stor bredde i sin jernbanehistoriske forskning og publisering.

 

Friedl 175Georg Friedl ledet arbeidet med restaureringen av damplok 255 fra starten i 1981 i 12 år fram til veterantogdrift på strekningen Garnes - Midttun ble satt i gang. Ved hans faglige dyktighet, store kontaktnett og vennlige lederskap ble prosjektet realisert. Underveis ble også lokstallen på Garnes satt i stand med nye dører, vinduer, pussete vegger og fikk reetablert sportilknytting. Etter noen år som lokmester, har Friedl bygget opp verkstedsdelen av lokdriften og lagt mye arbeid ned i oversiktlig lagring av verktøy. Han har gjennom årene også deltatt med sin smittende entusiasme på banearbeid og ved de fleste aktiviteter som krever mannskap. Både veteranbåter og vognhallene på Kløftefoss har nytt godt av Georg Friedls forutseende lagring av skruer og muttre i tommedimmensjoner. Han har ved sin gode observasjonsevne i oppveksten, sin fotografering av norsk jernbane på 50-tallet og som motorleverandør til Di2-lokene, vært en viktig kilde til teknisk informasjon om jernbanen for både bokprosjekter og restaureringsprosjekter gjennom sitt mangeårige medlemsskap i NJK.
I sitt 78ende år er Georg Friedl fortsatt en viktig stolpe i NJKs veterantogsdrift. Vi hedrer ham for sitt mangeårige virke som har forandret historiens gang og han har blitt en del av NJKs historie.

 

 

ulf10. februar 2005: 1 Ulf Berntsen

Ulf Berntsen var med å stifte Norsk Jernbaneklubb i 1969 og var klubbens første formann. Senere har han vært kasserer og senere igjen også formann.

Ulf har hele tiden uten opphold arbeidet aktivt for NJK og er en samlende skikkelse som bestandig har kunnet se saker fra flere sider. Denne egenskapen har vært til stor nytte mer enn en gang når det skulle finnes løsninger på vanskelige spørsmål og avstanden mellom de ulike synspunktene har vært stor.

Det er særlig som leder for vognhallprosjektene på Kløftefoss Ulf har satt mest betydelige spor etter seg. Med stor og smittende entusiasme har han i en årrekke brukt sin store kreativitet og lagt ned en masse arbeide for å skaffe innendørs oppbevaring for klubbens mange flotte og verdifulle lokomotiver og vogner. Uten vognhallene som har vokst frem ville ikke NJK kunnet bevare alle de enhetene som finnes i dag.

Ulf er en sann mester i å skaffe materialer og ytelser slik at det skal koste virksomheten minst mulig. Det er påstått – men ikke motbevist – at Ulf bruker pengene på begge sider før han leverer dem fra seg!

Ulf har bestandig vært opptatt av å dokumentere jernbanehistorien. I alle år har han brukt kameraet sitt flittig og dokumentert ting eller steder som står i fare for å forsvinne. Gjennom mange år har dette vokst til et stort materiale som Ulf raust stiller til disposisjon for klubben.

Ulf er ellers en stor livsnyter som stiller små materielle krav til omgivelser eller fasiliteter. Det enkle er som oftest det beste for ham. Ulf er en stor idealist og inspirator for de som er så heldige å kjenne ham. 

 

sommer10. februar 2005: 1015 Olav L. Sommer

Olav L. Sommer har gjennom en årrekke nedlagt et stort arbeide i ulike deler av NJK

Han engasjerte seg tidlig i klubbens salgstjeneste og bidro således til styrke klubbens økonomi og representerte klubben utad på en fordelaktig måte.

Da NJK overtok driftsansvaret for Krøderbanen var Olav med å bygge opp den lokale organisasjonen. Han var av de første som gjennomgikk opplæring for å kunne inneha viktige sikkerhetsfunksjoner som er nødvendig for å kunne drive jernbanedrift. For å styrke organisasjonen videre engasjerte Olav seg i opplæringsvirksomheten. Mange av de aktive på Krøderbanen og Gamle Vossebanen har fått sin sikkerhetsopplæring under Olavs myndige, men også kyndige og kloke veiledning og ser tilbake på den tiden med glede.

På Krøderbanen og Gamle Vossebanen har Olav utført sin sikkerhetstjeneste med stor flid og på en måte som tjener som forbilde for de som kommer etter ham. For de mange besøkende har han bestandig fremstått som vennlig og korrekt, men bestemt når situasjonen har krevet det.

Olav engasjerte seg tidlig for at NJK skulle sikre seg det gamle trykkeriutstyret som fremstilte de små og hyggelige edmondsonske billettene som var vanlig på jernbanen før. Takket være hans store engasjement fikk klubben overta utstyret. Olav senere ledet NJKs billettrykkeri og har levert edmondsonske billetter til alle museumsbanene i Norge og ved spesielle anledninger også til NSB og Jernbaneverket.

Det er forresten et lite paradoks at Olav først legger ned masse arbeide i å trykke disse nydelige små kunstverkene om vinteren, for å så reise til Krøderbanen for å klippe hull i dem om sommeren.

 


ssunde21. oktober 2006: 84 Sigmund Sunde

Sigmund Sunde har vært medlem av Norsk Jernbaneklubb siden høsten 1969, men lenge før dette engasjerte han seg for å dokumentere sider ved jernbanedriften som var i ferd med å bli borte. Gjennom mange år vokste dette til et stort materiale som han senere raust har stilt til disposisjon for klubben.

I lokalavdeling Trøndelag har Sigmund fra starten av vært et inspirerende og selvsagt midtpunkt. Han var Formand – med d, i 11 år fra 1982 til 1993, og har etter dette fortsatt som styremedlem.

I tillegg til har Sigmund vært dugnadsleder i lokalavdelingen gjennom en årrekke og bidratt til at historisk viktig jernbanemateriell har blitt bevart for ettertiden. Han har også engasjert seg i å redde unna reservedeler og dokumentasjon som er viktig for å kunne holde gammelt materiell i drift.

 

Sigmund Sunde tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.

 


flaatrud2. mai 2008: 893 Ola Flaatrud

Ola Flaatrud har i en årrekke vært engasjert i Norsk Jernbaneklubb gjennom veterantogdrift på det nasjonale nettet i Toggruppen og Norsk Museumstog.

Ola har hele tiden vært engasjert i vedlikehold og drift av personvognene. Han har også nedlagt et stort arbeid i å selge togene og kundeoppfølging. I en lang rekke år var han også driftsleder.

Ola er kjent for positive innstilling. For Ola er det ikke snakk om, men hvordan. Han er raus med ros og oppmuntringer. Gleden over å hjelpe andre, er også en egenskap som kjennetegner Ola.

Det er kjøring av veterantog på det nasjonale nettet som har vært Olas store interesse. Imidlertid har han bestandig hatt syn for klubbens bredde og engasjert seg for helheten. Når det har vært behov for hans evner og arbeidskraft, har han bestandig stilt opp. I en vanskelig periode i klubbens historie var Ola nestleder i klubbens hovedstyre og la ned mye arbeid i å få samlet klubben.

 


strangstad2. mai 2008: 201 Tore Strangstad

Tore Strangstad har vært medlem fra klubbens tidlige år. Han har hele tiden vært engasjert i og arbeidet for klubbens beste. Han har hatt flere tillitsverv gjennom åren, både lokalt og sentralt.

Tore har hele tiden uten opphold arbeidet aktivt for NJK. Han er ikke av de i klubben som har hatt de mest fremtredende verv. På grunn av hans store kunnskaper og godt utviklete evner til å se saker fra flere sider, blir hans synspunkter lagt merke til og ikke sjelden lagt til grunn.

Det er særlig det rullende materiellet som har nytt godt av Tores oppmerksomhet. Uegennyttig har han engasjert seg i bevaring, konservering og restaurering - særlig person- og godsvogner. Tore har vært en stor inspirator og bidragsyter for at det i Norge er bevart en stor og variert samling med godsvogner

Tore har også nedlagt mye arbeid i å samle og gjøre tilgjengelig tegninger av rullende materiell. Få, om noen, har bedre kunnskaper om denne delen av jernbanehistorien. Har noen trengt hjelp til å skaffe tegningsunderlag har Tore bestandig stilt opp.

 


bergseth2. mai 2008: 379 Arne Bergseth

Arne Bergseth har vært medlem fra klubbens tidlige år. Han har hele tiden vært engasjert i og arbeidet for klubbens beste. Han har hatt flere tillitsverv gjennom årene, særlig knyttet til bevaring og drift av Krøderbanen.

Arne har hele tiden vært engasjert i vedlikehold og drift av damplokomotivene og opparbeidet store kunnskaper innenfor dette. Han har hele tiden bidratt raust for å videreformidle handlingsbåren kunnskap innefor drift og vedlikehold av gammelt jernbanemateriell. Han er flink til å aktivisere og trekke med seg nye aktive, og ikke minst følge dem opp slik at de føler de lærer noe og har lyst til å komme tilbake.

Det er særlig på Krøderbanen Arne har satt, og setter, spor etter seg. Fra starten av engasjerte han seg og påtok seg stort ansvar for å virkeliggjøre visjonen om Krøderbanen som museumsjernbane.

Arne har også nedlagt har også et enormt engasjement i å skaffe egnet oppbevaringsplass for det rullende materiellet. Han har vært en sentral medarbeider i samtlige hallprosjekter på Kløftefoss.

 


IvarGubberud2. mai 2008: 1302 Ivar Gubberud

Ivar J. Gubberud har siden han ble medlem vært engasjert i bevaring av Gamle Vossebanen. Dette arbeidet resulterte senere i opprettelse av Museet Gamle Vossebanen. Helt fra starten har Ivar ledet virksomheten med stor fremgang.

Ivar har også gjort seg bemerket gjennom velskrevne bøker og velskrevne artikler. Hans evner innenfor ledelse og prosjektstyring har han raust stilt til disposisjon for klubben. Ivar tar ikke ordet i utrengsmål, men når han gjør det lytter alle til det han har å si. For han har en spesiell evne til å se det vesentlige i en sak og skjære bort uvesentligheter.

Selv om Ivars forankring er lokal, har han bestandig hatt syn for helheten og bredden i klubben. I alle viktige prosesser og debatter er Ivar en naturlig støttespiller og bidragsyter.

 


lederjeans17. oktober 2008: 167 Olaf Bjerknes

Olaf Bjerknes har helt siden han ble medlem engasjert seg i klubbens ulike virksomheter. Han har hele tiden hatt særlig interesse for det rullende materiellet. Som prosjektleder er Olaf uredd og betrakter det umulige som noe som skal utforskes og løses. Sånt sett har Olaf tråkket løype for hele museumsbanemiljøet når det gjelder å løse kompliserte restaureringsoppgaver. Olaf har en intuitiv tilnærmelse til restaureringsetiske dilemmaer og løser slike utfordringer på en måte som fremtvinger respekt. Han har også bidratt til å dele sine erfaringer gjennom innsiktsfulle artikler i På Sporet, men også andre publikasjoner.

Olafs rolle som formidler av jernbanehistorie får heller ikke glemmes. Spesielt hans interesse for gamle postkort med jernbanemotiver – en interesse han deler med medlemmene i form av bokutgivelse og tallrike publikasjoner på forumet Stasjonen

Olaf har også vært involvert i drift og administrasjon. Som driftsbestyrer på Krøderbanen gjennom syv år, ledet han driften der i en periode med fremgang. I tillegg han i perioder påtatt seg ansvaret for det rullende materiellet. Også i disse rollene har Olafs medfødte evner til struktur og ryddighet bidratt til fremgangsrike resultater.

Når Olafs ulike engasjementer skal regnes opp, er det kanskje særlig hans innsats for bevaring av karetvognene som bør trekkes frem. For å hindre at slike gikk tapt, kjøpte han dem for egne penger og fikk anbrakt dem trygt inntil det ble bedre tider. En periode ledet han også NJKs eksklusive karetavdeling, inntil Norsk Jernbanemuseum overtok ansvaret. Uten Olafs resolutte opptreden her, ville ikke Norge i dag hatt et så representativt togsett fra denne epoken.

Olaf har også engasjert seg for NJKs aktive deltagelse i Fedecrail. I en årrekke har han representert NJK på en fordelaktig måte og bidratt til å plassere Norge på kartet.

 


hansvictor21. mars 2009: 2715 Hans V. Braathen

Hans V. Braathen har så lenge han vært medlem engasjert seg i det beste for klubben, og hadde tidlig blikk for hvordan man kunne rasjonalisere og forenkle sider ved klubbens drift og administrasjon.

En viktig oppgave her var å modernisere medlemsregisteret, som tidligere bestod av en stor samling sinkplater med tilhørende maskiner og utstyr. Medlemsregisteret ble overført på data i en tid da få hadde noe forståelse for hvilke muligheter som lå i dette. I årene som har fulgt har Hans tatt ansvaret for registrering av nye medlemmer, sende ut velkomstbrev, registrere endringer i opplysninger og skrive ut etiketter eller girokort. Dette arbeidet har Hans hele tiden gjort svært nøyaktig og samvittighetsfullt, og uten å klage. I årene som har fulgt har de færreste, om noen, vært klar over hvor mye arbeid og oppmerksomhet dette arbeidet faktisk krever.

I forbindelse med etableringen av et nytt og webbasert medlemsregister har Hans vært en sentral og viktig ressurs. Opprettelsen av dette er et skritt videre i å modernisere og tilpasse klubbens drift til den tiden vi lever i.

Hans V. Braathen har gjennom sin store og langvarig, og uegennyttige innsats for Norsk Jernbaneklubb ytet store bidrag til at klubben er kommet dit den er i dag.

 


H.Lindholm21. mars 2009: 189 Helge Lindholm

Helge Lindholm har vært medlem siden klubbens første år. Helt fra starten har han vært engasjert i klubbens mange virksomheter. Alt han har vært med å ta ansvar for har vært preget av stor nøyaktighet og ryddighet.

Det er særlig innenfor vedlikehold og drift av damplokomotiver Helge har vist et stort engasjement. Denne driftsformen var nettopp utgått og kompetansen var utdøende. Helge forstod tidlig at det var viktig å lære seg håndverket grundig og passet på å lære av de gamle lokomotivmennene som hadde noe å lære bort. Etter hvert oppnådde han selv å bli godkjent til å fyre og fremføre damplokomotiv.

Helge Lindholm har store evner og interesse av å formidle kunnskaper. Dette har resultert et opplæringssystem for NJKs drift på Krøderbanen og Gamle Vossebanen. Om ikke dette er nok, har han vært og er engasjert i teoretisk og praktisk opplæring av nye aspiranter som skal føre arven videre. I forbindelse med etablering av styringssystemer for driften på NJKs to museumsbaner har Helge vært en stor støttespiller.

Innenfor drift og administrasjon av klubben har han også engasjert seg. I en årrekke hadde han ansvaret for det sinkplatebaserte medlemsregisteret inn til dette ble overført på data. I en periode var han også leder for en av klubbens driftsavdelinger. Da et opplæringsnettverk mellom museumsbanene skulle etableres, påtok han seg å lede dette fra NJKs side.

 


ses21. mars 2009: 58 Svein E. Sando

Svein E. Sando har vært medlem av klubben siden den aller første tiden. Skal vi trekke en rød tråd gjennom hans langvarige og uegennyttige arbeid for klubben, er det særlig innsamling av informasjon og formidling av kunnskaper som bør fremheves.

Forskning er noe Svein har vært opptatt av i hele sitt NJK-liv. Noe av drivkraften er nok en stor og lekende nysgjerrighet om hvorfor og ikke minst sammenhengen av stort og smått i den verden vi lever i. Sammen med likesinnede sørget han tidlig for å samle inn bilder og annen dokumentasjon som ellers stod i fare for å gå tapt. Mye av dette er senere videreformidlet til Norsk Jernbanemuseum og statsarkivene etter hvert som de forstod sitt ansvar for jernbanehistorien.

Vi kommer heller ikke utenom Sveins store engasjement og interesse for modelljernbane. Her har hans store nysgjerrighet i kombinasjon med store kreative evner bidratt til en rekke flotte modeller. Prosessen ble selvsagt dokumentert og formidlet. Sveins mange innsiktsfulle artikler og bøker har senere inspirert mange til å følge etter, og har nok i stor grad bidratt til å øke respekten for modelljernbane som en seriøs, men ikke kuriøs hobby.

Når det gjelder internett har Svein også en stor del av æren for det som er oppnådd i NJK. Gjennom dette mediet har han virkeliggjort prosjekter som det ikke finnes maken til. Her kommer hans store evner i å formidle til sin rett, i kombinasjon med nysgjerrighet, manglende redsel for å ta i bruk nye løsninger og ikke minst evner til å trekke med andre mennesker i virksomheten.

Svein har bestandig vært opptatt av og engasjert i klubben som en helhet og arbeidsfellesskap. Han har ved flere anledninger bidratt konstruktivt til prinsipielle diskusjoner knyttet til organisasjonsform, vedtekter og annet som har vært viktig for klubben. Ikke minst skal hans innsats i en periode som var vanskelig for klubben fremheves. Gjennom klokskap og sin dype forståelse for mennesker i samhandling, kombinert med prinsipiell ryddighet bidro han til en ny organisasjonsform med tilhørende vedtekter som har brakt klubben fremover.

 


Morten2. april 2016: 122 Morten Tranøy

Morten Tranøy tildeles Norske Jernbaneklubbs hedersmerke med diplom for uegennyttig innsats gjennom mange år.

Morten Tranøy ble medlem av Norsk Jernbaneklubb i klubbens første tid og engasjerte seg tidlig i virksomheten. I mesteparten av tiden som har gått har han lagt ned stor innsats i å organisere kjøring av veterantog på det nasjonale jernbanenettet. Han har også nedlagt en imponerende innsats på vedlikehold og restaurering av rullende materiell. Listen over materiell Morten Tranøy på forskjellige måter har arbeidet med er meget lang. I denne sammenhengen ønsker vi å fremheve innsatsen på enheter som El 1.2001, El 1.2011, El 5.2039, salongvogn AEo 561 og følgevogn F 1025. Nevnes må også den store innsatsen han la ned i forbindelse med Bergensbanens 100-årsjubileum i 2009.

Det er med respekt og stolthet Representantskapet tildeler Morten Tranøy klubbens hedersmerke med diplom.

Bildet viser Morten i døren på El1.2001

 

 

 

 

 

ole22. april 2017: 914 Ole K. Richenberg

Ole K. Richenberg tildeles Norske Jernbaneklubbs hedersmerke med diplom for uegennyttig innsats gjennom mange år.

Ole har vært leder av hovedstyret i Norsk Jernbaneklubb i to perioder. I begge periodene har han bidratt til å påvirke utviklingen av klubben.
Den første lederperioden var i 1981 og 1982, og falt blant annet sammen med NJKs bestrebelser med å bevare Krøderbanen som museumsbane og få den fredet. Ole hadde utstrakt kontakt med myndighetene og andre støttespillere hos blant annet NSB Drammen distrikt, og det endte med at Krøderen stasjon ble fredet og at Krøderbanen senere ble vedtatt bevart av Stortinget.
I begynnelsen av hans andre lederperiode, som startet i 2001, ble klubben omorganisert og fikk nye vedtekter. Dette var en prosess Ole engasjerte seg i og påvirket i vesentlig grad. Han la stor vekt på kontakten med tillitsvalgte og andre. Ofte inviterte han til middag hjemme hos seg selv for å bli kjent med tillitsvalgte og for at de skulle bli kjent med hverandre. Og de som deltok på disse middagene har ikke glemt dem.
Museumsreformen medførte utfordringer for hvordan Krøderbanen skulle organiseres. Nye avtaler mellom partene ble utarbeidet og på en måte der klubbens interesser ble ivaretatt. Disse avtalene var senere til nytte for andre museumsbaner som hadde utfordringer knyttet til sin organisasjonsform.
Som leder har Ole representert Norsk Jernbaneklubb i ulike fora. Gjennom en årrekke var han styremedlem i Norges kulturvernforbund. Der bidro han blant annet ved å utarbeide nye vedtekter og til å bygge bro mellom ulike fraksjoner slik at organisasjonen fungerer bedre og er mer slagkraftig.
Som leder i Norsk Jernbaneklubb har han også representert klubben i Museumsbanerådet. Gjennom flere år har han også vært leder der og har blant annet bidratt ved å utarbeide nye vedtekter.
Sikring av alt det historiske rullende materiellet som Norsk Jernbaneklubb har ble gjort gjennom å opprette Stiftelsen Norsk Jernbanearv.
Ole har betydd mye for utviklingen av klubben og for hvordan klubben har påvirket samfunnet. Vi takker nå for 15 fine år og ønsker Ole lykke til med nye oppgaver.
Det er med respekt og stolthet Representantskapet tildeler Ole K. Richenberg klubbens hedersmerke med diplom.

 

amw21. april 2018: 2 Arne-Magnus Waaler

ARNE-MAGNUS WAALER var en av pionerene bak Norsk Jernbaneklubb. Han har også alltid vært en jernbaneentusiast og en stor idealist. Han kom tidlig med i arbeidet med jernbanebevaring gjennom sitt engasjement på Urskog – Hølandsbanen. Før NJK ble stiftet var det svært vanskelige kår for bevaring av særlig normalsporet jernbanemateriell. Det falt helt utenom det som allerede var bevart gjennom Setesdalsbanen og Urskog – Hølandsbanen. Mye interessant materiell gikk dessverre tapt i årene før NJK ble stiftet – som f eks el 2.2024, Valdresbanens siste 2 kl turistvogn og mange unike damploktyper. Det var kun nei fra NSBs hovedstyre. 

Arne-Magnus hadde 1.klasses utsikt til Hovedbanen, der han vokste opp mellom Sagdalen og Lillestrøm (og fortsatt bor). Her kunne han beskue både gammelt og nytt jernbanemateriell passere – også det som gikk til hugging.I tidligere tider var det på en måte lettere enn i dag å komme med forslag til materiell til bevaring. Selv om det var stor avstand mellom Kong Salomo (NSB Hovedadministrasjon) og oss som ønsket å bevare (Jørgen Hattemaker) var vi ikke bundet av det regelverket man er i 2018. Fikk man innpass var svært mye mulig, men å få innpass var veldig krevende. Som jernbaneinteressert var det en fordel for Arne-Magnus å ha en far som jobbet i NSB Hovedadministrasjon, riktignok langt unna materiellsaker, men nær nok til at brev og annen kontakt ble formidlet.Og da som nå lot vi oss ikke så lett stoppe. Et nei er jo i grunn et påbegynt JA?? Det var slik det ble jobbet i NJKs første tid.

Det var heller ikke spesielt enkelt å få Norsk Jernbanemuseum med på laget – de var generelt lite interesserte. I 1968 klarte Arne-Magnus sammen med et par andre å sørge for at vognene Ao 950, Bo 85, BF 686 og F 7001 ble sikret for ettertiden – om enn bare midlertidig. Vognene ble plassert inne på Gardermoen flystasjon.
Pga vanskelighetene med å ta vare på normalspormateriell ble det blant medlemmene på Urskog – Hølandsbanen snakket «i krokene». Noe måtte gjøres – og det som ble gjort var å ta initiativ til å danne Norsk Jernbaneklubb. Blant initiativtakerne finner vi medlem nr 2 Arne-Magnus Waaler. Og så ble Norsk Jernbaneklubb stiftet 22.mai 1969 med kun to som prøvde så godt de kunne å forhindre dette, nemlig representantene fra Norsk Jernbanemuseum. Arne-Magnus sin interesse for jernbane gikk særlig på å forsøke å redde noen damplokomotiver, men det stoppet ikke der. Han var også interessert i vogner – både person- og godsvogner.  Og heller ikke å forglemme våre ellok-veteraner. Arne-Magnus var mannen bak alle initiativ og etterhvert forhandlinger med NSB Hovedadministrasjon om bevaring av nesten alle damplok på normalspor vi kjenner i dag. Selvsagt var han ikke alene, men han tok initiativet og fikk samlet folk i kampen for å bevare damplok. Han var primus motor bak avtalen som sikret lokene 18c 255 (Bergen Tekniske Museum), 24b 236, 30a 271, 26c 411 (som gikk til Norsk Jernbanemuseum, men med forvaltningsavtale med NJK), 23b 442 (Maihaugen), 23b 443 (Norsk Teknisk Museum), og også lokene som havnet i blikkhallen på Norsk Jernbanemuseum – 25a 227, 27b 227 og 31b 452. Alt dette kan vi takke Arne-Magnus for i dag.

Siden gikk det slag i slag med ulike bevaringsprosjekter. I årene fra midten av 1970-tallet og fremover ble det gjennomført en gedigen moderniseringsprosess ved NSB. Materiell forsvant fortere enn vi nesten klarte å følge med – og Arne-Magnus var på hugget. Etter ferdig utdannelse fikk han jobb i Maskinavdelingen i NSBs Hovedstyre. Alt som kunne være av interesse ble snust opp og mange av de vogner NJK-systemet har i dag er reddet pga Arne-Magnus sitt kontaktnett og pågangsiver. Noen ganger til stor glede, andre ganger til mer fortvilelse. Det har jo kommet mye materiell inn under NJKs vinger hvor mange har uttrykt stor misnøye – hva skal vi med DETTE da? Men igjen – tiden har vist at litt for ofte har Arne-Magnus hatt rett med det som ble bevart selv om det noen ganger gikk litt fort i svingene. Det har skapt en del misnøye også, særlig da det skjedde og de demokratiske linjene slett ikke alltid ble fulgt, til stor frustrasjon for enkelte i NJK noen ganger. Nå savner vi særlig noen av godsvognene Arne-Magnus fikk reddet, men som NJK siden hugget.
Arne-Magnus har også deltatt praktisk i restaurering av både vogner og lok. Særlig bør nok nevnes BCZo 31 som nå går på Krøderbanen. Vognen fikk Arne-Magnus bygget om og restaurert tilpasset funksjonshemmede. Senere trakk Arne-Magnus seg litt ut av den daglige drift i NJK etter å ha vært med i NJKs Hovedstyre i veldig mange år. Særlig da Di 3-lokene skulle utrangeres ble det mye støy, for NJK ønsket ikke (eller klarte ikke) å ta vare på en Di 3 i tillegg til alt annet NJK har tatt vare på. Økonomien var da som nå (og da NJK ble stiftet) elendig. NJKs negative holdning til både Di 3 og stålvognsbevaring gjorde at Arne-Magnus ble med blant de som etablerte GM-gruppen. I GM-gruppens oppstartperiode ble det nok noen sure ord, men det glattet seg ut etter hvert.

Sammendraget av Arne-Magnus sin innsats er at uten han hadde man neppe klart å få tatt vare på så mye historiske jernbanemateriell som det er gjort i Norge. Han klarte også å snu holdningene til Norsk Jernbanemuseum, og uten Arne-Magnus hadde det nok ikke vært mye materiell bevart fra tiden etter 1 verdenskrig på Hamar heller.
Det er med stor respekt og stolthet Representantskapet tildeler Arne-Magnus Waaler klubbens hedersmerke med diplom.

 

rbk 25027. april 2019: 1728 Rolf Bouwer Knudsen

Rolf Bouwer Knudsen har vært medlem i NJK siden 1988. Han ble rekruttert til kasserer i 1994 i forbindelse med at GVB måtte foreta en fakturaoverføring til utlandet på raskeste måte. Rolf, som var banksjef i vår bank, ordnet dette raskt og effektivt ved frammøte på hans kontor, og han ble så interessert i GVBs arbeid i løpet av samtalen at han meldte seg som kasserer. Med Rolfs bakgrunn var det naturlig at han kom inn i driftsutvalget som økonomisjef i GVB i 1995 - som et friskt pust med klare ideer og oppmerksomhet på muligheter - et tillitsverv han hadde i 11 år fram til 2006. Rolf var en solid leverandør av oversiktlige regnskaper og sto som garantist for at økonomioversikten alltid var på plass. Derved kunne vi konsentrere innsatsen om framdrift på museumsbanen.
Rolf var også en støtte i arbeidsprosessen med å få Bergen kommune til å anbefale veterantogsdrift i årene 1994 til 1996. Han hadde stort kontaktnett og skapte muligheter – både av tjenester og av økonomisk art. Han hadde ansvar for charter fra 2007 til 2013.
Rolf deltok også med stor iver på banearbeid, men hadde noen utfordringer med ryggen, som førte til at innsatsen ble størst på museumstogene som billettør, stasjonsmester og guide for tyske turister. Ryggproblemene førte til en tidlig pensjonisttilværelse, hvilket førte til at Rolf ble en fleksibel og sterkt verdsatt tjenestemann både hverdager og helligdager. Rolf er i jubileumsåret fortsatt tilstede på Garnes som stasjonsmester.

Rolf kom inn i NJKs representantskap som årsmøtevalgt i 2002, ble valgt til varaordfører i RS i 2003 og valgt som kasserer i HS i 2007, et tillitsverv som han hadde i ytterligere 11 år fram til 2018. I løpet av disse årene gjorde Rolf en stor innsats for å bedre økonomioversikten i NJKs sentrale aktiviteter. Han introduserte også konsernregnskap som ga en bedret oversikt på tvers i NJK. Rolf engasjerte seg i planlegging og gjennomføring av Bergenbanens 100 års jubileum. Han kontaktet alle kommuner langs banen og hadde møter for å få detaljer på plass. Rolf gjorde også en stor innsats for å skaffe finansiering til ferdigstillelsen av damplok 411 til jubileet. Nå kom en ikke helt i mål med det arbeidet, men jubileet ble gjennomført på en god måte med damplokene 271 og 255 i dobbelt forspann.

Rolf Bower Knudsen hedres i dag for 25 år med solid innsats for NJK - både for administrativ innsats og som tillitsmann i lokale og nasjonale organer, og i særlig grad for ledende og langvarig innsats med økonomistyring av arbeidet med NJKs organisasjon og NJKs historiske jernbanemateriell.

 

SverreB 25027. april 2019: 1034 Sverre Bekken

Sverre Bekken var med å stifte Lokalavdeling Rogaland i 1980, og satt i styret for denne helt til 2005, noen år også som leder. Da Verkstedavdeling Egersund ble opprettet i 2005 ledet han denne helt til den ble omdannet til Driftsavdeling Rogaland i 2015. Han trådte ut av styret der i 2017 etter 37 sammenhengende år med tillitsverv i NJK.

I alle disse årene var Sverre uten tvil en av drivkreftene i både lokalavdelingen og verkstedavdelingen, og la ned et utall dugnadstimer på flere prosjekter. Mest kjent er nok istandsettingen av «Stortyskeren» (damplok 2770), men også motorvogn 87.01, damplok 411 og lokalavdelingens lokaler på Mariero stasjon har fått nyte godt av hans store innsats.

Som selvskreven arbeidsleder for dugnadsgjengen i verkstedavdelingen tok han også ansvar for alt som skulle planlegges og forberedes, og fant løsninger på små og store utfordringer i forbindelse med restaureringsprosjektene. Han har med andre ord lagt ned mye «usynlig» arbeid som er lett å overse eller ta for gitt.

Sverre har også tjenestegjort for NMT og Gamle Vossebanen, og han var i flere år med i NJKs Representantskap.

I tillegg til alt det mer praktiske dugnadsarbeidet har Sverre gjennom årene tilegnet seg en stor mengde kunnskap om jernbanen, både slik den er og slik den var. Han har dermed vært en ressursperson og en viktig bidragsyter i forbindelse med bokutgivelser, artikler i tidsskrifter, foredrag m.m., både innen NJK og ellers.

Sverre Bekken tildeles i dag klubbens hederstegn for sin innsats.

 

fhol 25027. april 2019: 95 Finn S Holom

Finn S Holom har vært medlem av NJK siden stiftelsesåret 1969.
Ett av NJKs formål er å "arbeide for at jernbanehistoriske fortidsminner blir tatt vare på og om mulig holdt i drift". I dag betegnes dette som "teknisk kulturminnevern"; et uttrykk Finn S Holom var tidlig ute med å ta i bruk. Et annet av NJKs formål er å "utbre interesse for [og kunnskap om ...] nåtidig og historisk jernbane og jernbanedrift". Finn S Holom har bidratt til dette gjennom artikler i NJKs medlemsblad På Sporet; og som medforfatter av henholdsvis 2004- og 2013-utgavene av oppslagsverket Banedata som ble utgitt i samarbeid mellom NJK
og Norsk jernbanemuseum.

Finn S Holom har bidratt til NJKs formål direkte - gjennom en mangeårig, omfattende og stadig pågående egeninnsats - og indirekte gjennom - i perioder - å lede eller legge til rette for andres innsats. Han hadde vervet som formann i perioden 1975-1977.

I dag vil vi spesielt fremheve følgende:
• Fredningen av Krøderen stasjon og 2,5 kilometer av banen i 1981. Dette var Norges første jernbanefredning, en prosess som tok mange år. Finn arbeidet både mot sentrale og lokale myndigheter og mot banens eier NSB. Fredningen var lenge omstridt lokalt, blant annet på grunn av konflikt med veiplaner. Finn bidro med å finne frem til praktiske løsninger som alle parter kunne leve med.
• Informasjon om fredningsprosessen gjennom artikler i NJKs medlemsblad På Sporet.
• Leder av NJKs Hovedstyre i tre år (1975-1977); mangeårig medlem av NJKs Hovedstyre.
• Mangeårig kontaktperson mellom NJK og NSB, blant annet i forbindelse med rute- og praktisk planlegging forut for museumstogkjøringer på det nasjonale jernbanenettet.
• Leder av NJKs driftsgruppe for Krøderbanen i etableringsåret 1983 og frem til Generalforsamlingen i 1984.
• Tilretteleggelse for andre NJK-medlemmers innsats for teknisk kulturminnevern flere steder i Norge ved at han besørget husvære for disse på NSBs overnattingsrom og biltransport - og selv dekket kostnadene for dette.
• Praktisk vedlikehold og betjening av damplokomotiver.
• Tilveiebringelse av beslutningsunderlag for tilbakeføringer av stasjonsanlegget på Krøderen stasjon gjennom forskning på og sammenstilling av sporplanene på Krøderen stasjon gjennom tidene.
• Beregning og utstikking av spor på driftsanlegg ved Krøderbanen slik at disse kunne bygges og musealt togmateriell komme under tak.
• Beregninger og vurderinger av om "nytt" togmateriell kunne benyttes på museumsjernbaner.
• Undersøkelse av driftsuhell på Krøderbanen.
• Tilstandsvurdering av samt anbefalinger om utbedringer/vedlikehold av infrastrukturen på Krøderbanen.

Etter at han ble pensjonist tok Finn umiddelbart kontakt med Krøderbanen og meddelte at han stilte sin arbeidskraft til rådighet der det var ønskelig. Han har også siden oppstarten av arbeidet med NJKs 50-årsbok vært et aktivt og verdifullt medlem av redaksjonen.

På bakgrunn av ovenstående, mangeårige innsats for det tekniske kulturminnevernet i Norge tildeles Finn S Holom i dag klubbens hederstegn.

 

Stensland 25027. april 2019: 1418 Arne Stensland

Arne Stensland har vært medlem i NJK fra 1981, og han kom tidlig med i styret i lokalavdeling Bergen, og Arne var også utsending til Representantskapet i NJK fra 1983, fram til aktivitetene i Driftsgruppen ble skilt ut i 1994 ved at det ble foretatt en administrativ og økonomisk deling av aktivitetene på veterantog- og klubbaktiviteten i lokalavdelingen.
Arne var også med i Driftsgruppe vest fra gruppen ble opprettet i 1983, så var Arne aktivitetsleder for gruppen. Han var også faglig nestleder for istandsettingen av damplok 255.

Etter at damploket ble ferdig og den første prøvekjøringene for publikum ble gjort i 1992 og 93, overtok Arne fra 1994 som lokmester, et tillitsverv han hadde i åtte år fram til 2002 da han måtte ta et avbrekk på grunn av helseproblemer. Arne kom sterkt tilbake og var trofast deltager i verkstedarbeidet på lok 255. Arne har tjenestegjort som pusser, fyrbøter og lokfører.

I hele sin medlemstid i NJK på 38 år har Arne Stensland vært aktiv i praktisk arbeid på vårt historiske jernbanemateriell og har nedlagt et stort stykke innsats. I første rekke på damplok 255, med også oppussingen av damproter nr 4 som ble stilt ut i forbindelse med Bergensbanens 75 års jubileum i 1984, og som nå står permanent på Rallarmuseet på Finse. Til tross for noen helsemessige utfordringer, så er Arne i fast arbeid hver tirsdag i vognhallen på Seimsmark, hvor Arne de siste årene har fokusert innsatsen på salongvogn Ao100 og arbeidet går framover i jubileumsåret.

Arne Stensland hedres i dag for 38 år med solid innsats for NJK - både for administrativ innsats som leder og som tillitsmann i lokale og nasjonale organer, og i særlig grad for ledende og langvarig innsats med restaurering og drift av NJKs historiske jernbanemateriell.