24. oktober 2020: 2594 Arne Olsen
Arne Olsen ble innmeldt i NJK sommeren 1989, og fikk således kun fire år som «menig» medlem i klubben før han fikk tillitsvervet som kasserer på klubbens generalforsamling den 24. april 1993.
Noen mente åpenbart at vervet som kasserer i klubben ikke var tilstrekkelig, for i 2001 overtok han også ansvaret for klubbens salgsavdeling sammen med Jan Aasen.
I seks år, fra 2001 til 2007, var Arne ansvarlig både for klubbens økonomi som kasserer, og for klubbens salg som leder av salgstjenesten. I 2007 fikk han avløsning fra kasserervervet, og fortsatte som salgsleder i 13 år til, fram til 2020.
Arne Olsen har gjennom alle år vært en ansvarsfull, pliktoppfyllende og meget dyktig leder av salgstjenesten.
Foruten å ha det daglige ansvar for salgstjenesten, herunder regnskapsførsel for solgte produkter, oppfølging av ubetalte forsendelser og utarbeidelse av årsberetning, har han gjennom mange år profilert klubben på messer og andre arrangement via stands på en forbilledlig måte.
Mange lange kvelder og helger er benyttet i NJKs regi og dette har generert store verdier til klubben.
I den perioden Arne Olsen har vært ansvarlig for salgsfunksjonen har han også bidratt med
råd og veiledning ved utgivelsen av en rekke bokverk i regi av NJK.
Den 31.12.2019 takket Arne Olsen for seg etter nesten 30 års aktiv tjeneste for NJK.
Arne Olsen tildeles NJKs hederstegn med diplom for langvarig, uegennyttig arbeid for Norsk Jernbaneklubb.
24. april 2021: 55 Tom Erik Hagen
Tom Erik Hagen har vært medlem av Norsk Jernbaneklubb siden klubbens første år. Han har i en årrekke vært en viktig ressursperson i vedlikehold og restaurering av rullende materiell, spesielt på Krøderbanen. Dette gjelder et stort antall godsvogner der han har utbedret skadde komponenter eller fremstilt nye. Han har også deltatt i den praktiske gjenoppbyggingen av mange godsvogner. For å kunne engasjere seg i dette har han i alle år pendlet mellom Koppang og Ski eller Krøderen, i tillegg til alt han har utført i sitt eget verksted.
Det er på særlig to store prosjekter han har satt spor etter seg. På konduktørvogn F 2019 stod han for mye av det kompliserte og tidkrevende arbeidet med å utbedre et skadet endeparti. Deretter innredningen i personvogn Co4a 195 der han stod for fremstillingen av nærmere 1400 deler i stål og tre. For å forenkle arbeidet konstruerte han spesielle bøye- eller borejigger. Dette bidro til at innredningen kunne monteres nokså enkelt og raskt, og uten noen etterarbeider.
Tom Erik Hagen har også engasjert seg i restaureringen av damplok 21 b 225 der han har påtatt seg alt fra kompliserte maskineringsjobber til overhaling av brenneren i parafinlyskasteren.
Tom Erik Hagen har en løsningsorientert innstilling og bidrar med sitt gode humør for å løse selv de mest kompliserte utfordringer. I tillegg til å bidra med sine store kunnskaper og ferdigheter, har han gjennom tiden bidratt med verdifulle i råd fra gjennomføring av arbeid til anskaffelse av verktøy og utstyr.
Medlem 55 Tom Erik Hagen tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.
24. april 2021: 861 Ragnar Andenæs
Ragnar Andenæs har vært medlem i Norsk Jernbaneklubb fra klubbens tidlige år. Han har hele tiden vært engasjert i, og arbeidet for, klubbens beste. Han har hatt flere tillitsverv gjennom årene, både lokalt og sentralt i klubben.
Ragnar er kjent for sin positive innstilling. For Ragnar er det ikke snakk om, men hvordan. Han er bestandig raus med ros og oppmuntringer. Gleden over å hjelpe andre eller andres suksess, er også hyggelige egenskaper som kjennetegner Ragnar.
Drift og vedlikehold av damplokomotiver var noe Ragnar tidlig viste stor interesse for. Ragnar forstod tidlig at det var viktig å lære seg håndverket grundig, og passet på å lære av de gamle lokomotivmennene som hadde noe å lære bort. Etter hvert oppnådde han selv å bli godkjent til å fyre og fremføre damplokomotiv. Ragnar har bestandig bidratt raust for å videreformidle handlingsbåren kunnskap innenfor drift og vedlikehold av gammelt jernbanemateriell. Han er flink til å trekke med seg nye aktive, og ikke minst følge dem opp slik at de føler de lærer noe og har lyst til å komme tilbake.
Hans innsats i en periode som var vanskelig for klubben er ikke så kjent, men kan i dag fremheves. Gjennom klokskap og sin dype forståelse for mennesker i samhandling, kombinert med prinsipiell ryddighet, bidro Ragnar til å bygge broer og skape en ny samforståelse, som igjen bidro til at klubben fikk en ny organisasjonsform med tilhørende vedtekter som brakte klubben fremover.
Medlem 861 Ragnar Andenæs tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.
24. april 2021: 1130 Harald Tesdal
Harald Tesdal ble medlem av NJK på slutten av 1970-tallet, og ble snart en sentral medspiller i NJK. Han ble tidlig involvert i ruteplanlegging som tilrettela for både medlemsturer og ekstratog med materielloverføring på Bergensbanen Som togekspeditør på Bergen stasjon og senere togleder på Bergensbanen var han en uvurderlig resurs på grensesnittet mellom NJK og NSB i det første årene, og senere Jernbaneverket.
Harald var med på det første årsmøtet i 1981, da det ble besluttet å begynne restaureringen av damplokomotivet 255, type 18c. Han ble raskt en viktig medarbeider på restaureringen av damplok 255 fra 1981 og fram til ferdigstillelsen i 1992. Han engasjerte seg på mange plan og møtte i RS flere ganger fra 1986.
I Driftsgruppe Vest, som senere ble til Gamle Vossebanen, har Harald gjort en framragende innsats som ennå pågår. Han ble områdesjef for GVB fra 1993, tjenestefordeler fra 1995, trafikksjef fra 1995 og opplæringsansvarlig fra 1986. Haralds innsats har vært og er fortsatt uvurderlig for GVB og har sikret GVB en høy faglig standard i sikkerhetsarbeidet. Siden GVB fikk egen trafikkstyring i 2011 har Harald vært togleder på GVB, og i tillegg administrert grensesnittet mot JBV/Bane NOR. Harald var videre den første i GVB som ble godkjent som damplokfører.
Etter at GVB kom inn på JBVs verneplan i 2006 har Harald vært Baneansvarlig på GVB og har styrt både et stort årlig budsjett, leverandørstyring av sporentreprenører og inspirert frivillige for å sikre et godt faglig resultat der hvor det har vært påkrevd. Han har sikret logistikk ved innkjøp av sviller, skaffet innfestingsmateriell og annet tyngre håndholdt vedlikeholdsmaskineri. I løpet av disse årene er det skiftet nær 40.000 sviller - nær hele strekningen på GVB, han har forestått bygging av to nye broer, reetablert sidespor, bygget veksler og sikret vegetasjonskontroll, kontroll med grøfter og vann.
I tillegg har Harald vært og er en stor resurs på mange store oppgaver som vognvedlikehold på 620 på 1980-tallet, revisjoner på damplok 255 og 411, stor revisjon på Robel 12 og mange mindre oppgaver som krever kompetanse og innsatsvilje. Hans innsats som resursperson i samarbeidet med Steinar Tesdal for å løse utfordringer med vognhall og verksted må framheves som svært viktig. I dette ligger det det ypperste av synergi, hvor en kommer ut med et bedre resultat samlet enn hver for seg.
Harald Tesdal har vært - og er fortsatt - en bauta i NJK-GVB tilblivelse og fortsatte utvikling. Han har vært, og er fortsatt, en betydelig resurs både praktisk, administrativt og i faglig arbeid gjennom snart 45 år. Han er en inspirator, tilrettelegger og kompetanseresurs. og framfor alt en person som tar tak i utfordringer, får ting til å skje og har stor gjennomføringsevne.
Harald Tesdal tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.
24. april 2021: 3466 Steinar Tesdal
Steinar Tesdal er født inn i en jernbanefamilie og var svært tidlig med på restaureringen av damplok 255 da det sto på Kronstad – først som liten maskot og aspirant under oppsyn av sin far. Han var fire år den første gangen, men var blitt tretten før loket var ferdig i 1992. Interessen og samarbeidet med sin far fortsatte i årene som fulgte, og Steinar løste etter hvert større og større oppgaver på egenhånd, og tok etter hvert økende selvstendig ansvar fra han fylte 18 år.
Allerede fra 1997 ble han Robelansvarlig, en oppgave som etter hvert ble utvidet til å omfatte de fleste «gule» maskiner ved GVBs baneavdeling, både skinnegående og de på gummihjul. Han avanserte raskt i sikkerhetstjenesten fra sporskifter i 1997 til pusser, fyrbøter og ble godkjent damplokfører allerede i 2006. Steinar har vært, og er fortsatt, en bærende stolpe i arbeidet ved GVB med sine brede kunnskaper innen praktiske fag som sveising og hydraulikk.
Steinar har møtt fast på alle driftsutvalgsmøter som prosjektansvarlig for først banemaskinene, og senere også for det store vognhallprosjektet.
Fra høsten 2006 overtok Steinar Tesdal prosjektlederansvaret for bygging av vognhallen på Seimsmark. Dette medførte mange koordineringsoppgaver mot byggesaksavdelingene i Bergen kommune, prosjekterende konsulenter, naboer og entreprenører. I disse årene var det kompetanseoverførende samarbeidet med sin far Harald Tesdal viktig for et godt resultat. I dette ligger det det ypperste av synergi, hvor en kommer ut med et bedre resultat samlet enn hver for seg. Prosjektet møtte flere utfordringer etterhvert. Det ble nødvendig med rettsak og en avklaring av en nabotvist som var klaget inn for tilsynsavdelingen i Bergen kommune. Takket være Steinars enestående gode prosjektledelse, hans oversikt over sakene og nøyaktige arkiver, så kunne GVB dokumentere korrekt saksbehandling og fikk rettferdige løsninger.
Steinar fortsatte prosjektledelsen med verkstedsdelen som er annet byggetrinn. Dette førte fram til åpningen av GVBs verksted i 2020. Dette var basert på et nitidig, godt og tett samarbeid med utførende entreprenør og flere underleverandører for å få alle detaljer på plass innenfor de budsjettrammene som en på ulike tidspunkt hadde. I tillegg har Steinar ledet og utført praktisk sporleggings- og innredningsoppgaver.
Steinar Tesdal har vært en betydelig resurs både praktisk, administrativt og i faglig arbeid i mer enn 30 år. Han er en inspirator, tilrettelegger og kompetanseresurs, og framfor alt en person som tar tak i utfordringer, får ting til å skje og har stor gjennomføringsevne.
Steinar Tesdal tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.
23. april 2022: 2637 Knut Brænden
Knut Brænden har vært en stor støttespiller for Krøderbanen gjennom nærmere 40 år. Han er født og oppvokst i Valdres og jernbaneinteressen kom nok med Valdresbanen, men han bor nå i Drammen og følger gjerne med på toggangen der.
Knut Brænden har gjennom alle år vært, og er fortsatt, en trofast medarbeider i telegrafavdelingen. Han har jobberfaring fra Drammen elverk, og kunnskapen han hadde med seg derfra har vært og er av stor betydning når vanskelige stolper og andre utfordringer skal løses på en sikker og god måte.
Ikke bare telegrafavdelingen har hatt nytte av Knut Brænden. Han var i mange år også billettør i de store søndagstogene. Med sitt lune vesen bidro han her til å skape gode opplevelser for de reisende.
I flere år har Knut Brænden også påtatt seg å betjene Hæhre planovergang ved togpasseringer. Dette er ingen ettertraktet tjeneste, men Knut stiller aldri krav for å bidra.
Knut Brænden er blant de medlemmene som i det stille bidrar til at viktige oppgaver ved Krøderbanen blir løst og at togene kan gå. Han er en stillferdig person som ikke liker så mye oppstyr rundt seg selv. Knut Brænden er en høyst verdig person til NJKS ærespris for sin innsats gjennom mange år.
Knut Brænden tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.
23. april 2022: 2259 Arne Heggernes
Arne Heggernes ble medlem av NJK allerede i 1985, og ble snart en sentral medspiller i GVB. Arne hadde stor lastebil med kran, et stort nettverk i transportbransjen og var alltid velvillig til å hjelpe til med løft og transport i de første harde årene hvor GVB var uten penger. Han første store innsats var flytting av sporgrinder med sviller fra strekningen Midttun-Nesttun som skulle bli motorvei. Disse grindene kom svært godt med til reetableringen av sporet til lokstallen.
Et viktig kjennetegn med Arne er hans store ro i alle situasjoner. Intet oppdrag avfeies som vanskelig eller umulig. Et hvert oppdrag løses på en problemfri måte - noe som var hans varemerke i yrkeslivet. Kunden skal ikke plages med vanskeligheter i oppdraget!
Etter hvert som GVB kom i gang med bytting av sviller, utbedring av solslyng og oppretting av vindskjevheter i 1997, var det naturlig at Arne tok ledelsen som banemester. Denne oppgaven skjøttet han på en forbilledlig måte helt fram til og med 2016 – en periode på hele 20 år! Deretter fortsatte Arne som assisterende banemester, og fra 2017 til i dag ansvar for transport og logistikk.
I Driftsgruppe Vest, som senere ble til Gamle Vossebanen, har Arne gjort en framragende innsats som ennå pågår. Spesielt vil vi framheve Arnes motiverende egenskaper som samlet alle til stor innsats på banen. Utfordringene var særdeles store, og antallet dugnadstimer hvert år var stort, mellom 2000 og 3500 timer. Som eksempel på arbeidsoppgaver - bare de første tre årene som banemester – i alt slags vær:
• å legge inn nye sviller og underlagsplater
• justering av sporet, og spesielt i kurvene var der mye og rette opp
• legge inn strekkbolter
• bygget 80 meter plattform på Midttun
• satte ned stabbesteiner, grinder og benker for å forbedre det museale miljøet
• masseutskiftning og tilkjøring av ny pukk
• reetablering av spor nr 1 på Haukeland stasjon
• visitasjoner
• rette laskekammerbrudd og skinnebytte
• skogrydding langs linjen og utsiktsvinduer i vegetasjonen.
• Resetting av avtrekkshetten på lokstallen på Garnes etter stormen
• Fjerne den gamle bilrampen, som var blitt en sikkerhetsrisiko for publikum
Dette arbeidet fortsatte med årlige variasjoner og nye utfordringer fram til 2016, men også senere er Arne en bauta når det trengs lastebil eller minigraver til grusing, graving eller flytting som krever koordinering og kunnskap. Arne er aldri vanskelig å be, og med sin vennlige ro løses oppgavene uten lange forklaringer.
I tillegg har Arne i mange ti-år hatt sikkerhetstjeneste som togfører, Robelfører og traktorfører. I de siste årene har Arne funnet sin daglige plass i GVBs sentralverksted på Seimsmark, hvor han bidrar med alle oppgaver fra maling og dreiing til sliping av teak og problemløsing. Hjemme i garasjen har han pusset opp en Porsche-traktor, en to-hjulstraktor, dresiner, benker og grinder for å gi stasjonene et mest mulig interessant og autentisk preg.
Arne Heggernes har vært - og er fortsatt - en bauta i NJK-GVBs tilblivelse og fortsatte utvikling. Han har vært, og er fortsatt, en betydelig resurs både praktisk, administrativt og i faglig arbeid gjennom snart 37 år. Arne har vært med Driftsutvalget kontinuerlig fra 1997 til i dag – det er 25 år. I same periode har Arne tidvis møtt i Representantskapet fra GVB eller som årsmøtevalgt.
Han er en inspirator, tilrettelegger og kompetanseressurs. og framfor alt en person som tar tak i utfordringer, får ting til å skje og har stor gjennomføringsevne.
Arne Heggernes tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.
29. oktober 2022: 30 Bjørn Halling
Bjørn Halling har vært medlem av NJK siden den aller første tiden, og har medlemsnummer 30.
Bjørn Halling har gjennom flere tiår holdt svært sentrale verv i Norsk Jernbaneklubb. Han ble aktiv på Krøderbanen på starten av 90-tallet, og har til sammen vært driftsleder i NMT i 12 år. Han har også sittet 10 år i klubbens hovedstyre. Som leder av klubbens materiellutvalg gjennom en årrekke bidro han sterkt til å sikre den unike samlingen som i dag forvaltes av Norsk Jernbanearv. Han har siden NJA ble opprettet også ledet stiftelsens faglige råd.
De senere årene har Bjørn lagt ned en formidabel innsats i Norsk Museumstog, og han var instrumentell i blant annet gjennomføringen av Dovrebanens 100-årsjubileum – en markering som ble en suksess for å både NJK og norsk jernbane generelt.
Bjørn har lagt ned en enorm administrativ innsats i NJK. Han er en gjennomfører, og sørger for at oppgavene blir løst. Det er mye takket være Bjørns innsats at museumstog på det nasjonale jernbanenettet har vært kjørt i et såpass stort omfang som vi har sett de siste 10 årene.
Bjørn har også lagt ned en stor innsats i fysisk arbeid på klubbens materiell. Mye av det gode vedlikeholdet som er blitt utført på Norsk Museumstogs materiell er gjort med betydelig innsats fra Bjørns side.
Bjørn har også lagt ned en stor innsats i å digitalisere rutiner og dokumentasjon knyttet til vedlikehold av materiell.
Bjørn Halling tildeles NJKs hederstegn med diplom for langvarig, uegennyttig arbeid for bevaring av viktige deler av norsk jernbanehistorie. Resultatene av hans innsats vil være til nytte og glede for mange kommende generasjoner.
22. april 2023: 635 Hans Morten Tamnes
Hans Morten har utmerket seg på følgende områder:
Drift av lokalavdeling Vestfold gjennom mange år som har gjort den til NJKs best drevne, som også jevnlig oppsøkes av NJK-medlemmer langt utenfor Vestfold. Lokalavdelingen framstår som et mønster for andre lokalavdelinger. Lokalavdelingen var en del år uvirksom, men Hans Morten var initiativtager til å få virksomheten i gang igjen i 2008 og har vært leder siden da.
En uvanlig god evne til å opprette kontakt med folk for innsats i eller for NJK. Som foredragsholdere på medlemsmøter i Vestfoldavdelingen har Hans Morten ikke gått av veien for å kontakte både statsråder og toppdirektører i ulike jernbaneforetak, og fått dem til Råstad.
Likeledes er Hans Morten bevisst på å motta særlig nye medlemmer på Råstad slik at disse skal føle seg velkommen.
Han tok initiativ til, og ledet arbeidet med å få utgitt jubileumsbok i anledning NJKs 40-årsjubileum. Dette arbeidet var inngang til at Hans Morten overtok som leder av NJK Forlaget fra 2010 til 2022. Utgivelser som særlig kan knyttes til Hans Mortens innsats er årboken Skinnelangs og NJK kalenderen.
I januar 1991 ble Råstad stasjon kjøpt av Jørn Nicolaysen, Roar Olsen (døde i 2007) og Hans Morten Tamnes; selger var NSB Eiendom Drammen. Eiendommen ble overført til Stiftelsen Råstad Stasjon (SRS), som siden har vært eier.
Hans Morten var mangeårig medlem av NJKs sentrale valgkomité.
Hans Morten er og har lenge vært en aktiv jernbanefotograf med et rikholdig arkiv fra forskjellige baner i Norge, og delt sine bilder villig i ulike NJK-sammenhenger.
Hans Morten Tamnes tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.
22. april 2023: 2527 Hans Schaefer
Hans Schaefer ble født i Tyskland og ble tidlig en togentusiast. Under oppveksten i Tyskland sprang han alltid til vinduet når togene kom dampende og bråkende forbi. Jo mer bråk, jo bedre synes vesle Hans! Dette er et sundt og godt tegn hos en liten gutt, og dette skulle etter hvert pense ham inn på det rette spor!
Hans studerte til sivilingeniør i Braunschweig i 1979, og flyttet i 1981 til Norge, hvor han fant kjærligheten på Osterøy. Her bygget han sitt eget hus etter de miljømessig beste prinsipper og materialer. Han studerte realfag på UiB og tok i 1993 hovedfagsoppgaven på software-testing, noe som på den tiden var epokegjørende. Dette førte til en verdensomspennende karriere som ekspert på SW-testing. Hans har utgitt flere internasjonale artikler og bøker, men spesielt boken: Software Testing Foundations har kommet i flere opplag og blitt «The State of Art» på dette området.
I 1989 ble Hans medlem i NJK, og ble med på arbeidet i GVB fra 1992. Hans har vært med alle steder det var behov. I starten var han med på vedlikehold av lok og vogner og etter hvert i sporet; svillebytte, vedhogst, solslyng og oppretting av vindskjevheter. Etter hvert var det damplok 255 som fikk mest glede av Hans sin innsats. Hans ble sporskifter i 1999, kjelpasser i 2002 og fyrbøter i 2005.
Hans trår til der det trengs! I en lang årrekke har han sørget for at all ved fra vedhogst ble kappet opp til lokomotiv-ved og ble lagt til tørk, slik at det aldri var bekymringer rundt forsyningssituasjonen. Dette gjorde han selv når han hadde ledig tid – enten alene eller når andre hold på med sitt.
I «Kina-perioden» - de årene hvor damplokenes tid gikk mot slutten, reiste Hans et tyvetalls turer til Kina fra 1996 til langt ut på 2000-tallet. Hans ble med både som «Swellentanzer» på sporarbeid og som fyrbøterassistent på de gigantiske damplokene. Hans lærte seg kinesisk – nok til å kunne prate med sine kinesiske kollegaer i Indre Mongolia og reise rundt i Kina på egenhånd. Han både bodde og arbeidet sammen med dem – gjerne i økter på opptil 16 timer. Hans brevvekslet også med sine venner – på kinesisk. Han kan 500 av 5000 skrifttegn! Hans er også godkjent brefører og har ledet mange grupper på Hardangervidda.
Den omfattende internasjonale reisevirksomheten i jobb og jernbanesammenheng ble etter hvert trappet ned, og Hans kvalifiserte seg til togfører i 2012 og damplokfører i 2016. Hans har vært kursleder på alle typer kurs på lokførerstigen, og han har laget flere kompendier i sammenheng med damplokvedlikehold. Som den ledende SW-tester i verden var det naturlig at Hans i 2011 ble revisor for GVBs stadig voksende regnskap. Denne rollen har Hans fylt på en forbilledlig måte fram til og med 2022.
Hans Schaefers innsats har vært - og er fortsatt - en bauta i NJK-GVBs utvikling. Han har vært - og er -fortsatt, en betydelig resurs både praktisk, administrativt og i faglig arbeid gjennom snart 35 år. Han er en inspirator, tilrettelegger og kompetanseressurs. Og framfor alt en person som tar tak i utfordringer, får ting til å skje og har stor gjennomføringsevne.
Hans Schaefer tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.
22. april 2023: 2565 Egil Hop
Egil Hop er født og oppvokst like ved Hop stasjon, og han fikk tidlig se både damplok og Bergensekspressen type 88 passere. Slikt setter dype spor i en ung gutts sjelsliv. Imidlertid gikk det en stund før han fant den rette linje i livet, og han meldte seg inn i NJK i 1989 som ny medarbeider, men med mye livserfaring – både teoretisk og praktisk. I starten var Egil med på vedlikehold av sporet, svillebytte, vedhogst og etter hvert som Robelfører. Hans smittende humør og lune replikk har alltid vært en motivasjons- og inspirasjonskilde – uansett vær og utfordringer. Særlig populært og inspirerende var det da Egil etter hvert innførte tre-retters matservering på banedugnadshelgene.
I løpet av kort tid tilegnet Egil seg både praktisk og teoretisk opplæring. I løpet av tre år fra 2003 var alle grunnleggende sikkerhetskurs og opplæring tatt, han var i gang med opplæring på flere lokomotivtyper, og deltok i både damplokvedlikehold og andre løpende oppgaver. Egil ble damplokfører i 2012, og etter hvert også på de ulike diesel aggregatene 214, 206 og 220.
I årene 2008 til 2014 var han viktig for ferdigstilling og vedlikehold av spisevognen. Blant annet satte han inn flammebjørkfiner på veggene som han lakket hjemme med mange strøk lakk, før montering.
Egil bevirket også at gardiner med NSB-logo ble sydd til spisevognen hos en meget habil systue – hans kone! Egil vasket selv vognen for å hindre skader fra ekstern vaskehjelp.
I 2014 påtok Egil seg ansvaret for vedlikeholdet av GVBs viktigste museumsgjenstand – damplok 255.
I inneværende år 2023 er han fortsatt lokmester, og arbeider med forbilledlig fokus og pågangsmot. I løpet av disse årene har Egil mestret flere store utfordringer, blant disse er:
Planlegge og gjennomføre systematisk forbedringsarbeid av vedlikeholdet på damplok 255 over flere år.
Tok initiativ til opprydding og strukturering av lokstall, delelager, skruelager og mye annet i tilknytning til GVBs damplokverksted – et arbeid som gikk over flere år.
Transport av damplok 255 på Bergensbanen til Oslo for hjuldreiing og retur. En operasjon på 5 dager gjennomført med militær presisjon, med framskutt personalbytte og retur som planlagt. En formidabel planleggingsoppgave på en sterkt trafikkert jernbanestrekning med enkeltspor.
Restaurering av ødelagt lokstallport på Garnes, som krevde hans arbeidsinnsats på et felt det ikke var mulig å løse på annen måte
Lede reparasjonsarbeidet etter sammenstøt med bil i Erdalen i 2022. En oppgave som involverer eksterne verksteder på Vestlandet og i Tyskland. Et stort prosjekt som fremdeles pågår i 2023.
I parallell med store pågående utfordringer startet Egil på opplæring som togekspeditør, og har tilegnet seg teori og praksis. Det sier mye om Egils kapasitet og vilje til å løse oppgaver at han trår til der hvor innsats kreves – med en betydelig innsats både administrativt og praktisk. Egil arbeider både selvstendig, og samtidig informerer og inkluderer andre med kompetanse i beslutningsprosessene.
Egil Hops innsats har vært - og er fortsatt - en bauta i NJK-GVBs utvikling. Han har vært - og er - fortsatt, en betydelig resurs både praktisk, administrativt og i faglig arbeid gjennom snart 35 år. Han er en inspirator, tilrettelegger og kompetanseressurs. og framfor alt en person som tar tak i utfordringer, får ting til å skje og har stor gjennomføringsevne.
Egil Hop tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.
20. april 2024: 589 Henrik B. Backer
Henrik B. Backer kom til Krøderbanen på 1980-tallet da bygging av vognhall på Kløftefoss var det store prosjektet. Senere overtok han ansvaret for Krøderbanens suvenirutsalg, eller KOAS, som det til daglig blir kalt. Etter dette ble Henrik sekretær i Krøderbanens driftsutvalg, og fra 2002 til 2013 satt han også i klubbens hovedstyre, blant annet som sekretær der også.
Som driftsbestyrer har Henrik ansvaret for at driftsgruppens konsesjonsbetingelser til å framføre tog på Krøderbanen er oppfylt til enhver tid. Når Statens jernbanetilsyn kommer på tilsyn er det Henrik som må svare ut. Han må redegjøre for sikkerhetssituasjonen, redegjøre for eventuelle avvik og uønskede hendelser.
Som leder av den frivillige delen er han den fremste talspersonen for de frivillige overfor Buskerudmuseet og Stiftelsen Krøderbanen. I tillegg er han leder av driftsutvalget som er driftsgruppens ”direksjonsstyre” for jernbane-virksomheten. I driftsutvalget har han dyktige medarbeidere å støtte seg til.
På 1990 og 2000-tallet var Henrik aktiv på Krøderbanens lokalverksted (Verkstedgruppe Ski) i lokstallen på Ski. Her ble det tatt inn vogner for restaurering og oppussing for deretter å bli sendt til Krøderbanen. Konduktørvognene CF 3552 (konduktørvogn med sitteavdeling) og F 2019 var Henrik spesielt engasjert i, og dette er vogner som i dag er til nytte på Krøderbanen. Verkstedgruppen på Ski er for lengst lagt ned og den gamle lokstallen er borte til fordel for Follobanen. Alle de fint restaurerte stasjonskrakkene på Krøderbanen kommer også fra verkstedgruppen på Ski.
«Krøderbanen er mitt kulturminne»
Drivkraften bak Henriks engasjement er å skape noe som andre kan ha glede av, og ikke minst ta vare på kulturminnet Krøderbanen. Henrik minner oss stadig på at ”Krøderbanen er mitt kulturminne”, og han refererer til tidligere styreleder i Stiftelsen Krøderbanen, Johan Valstad, om at det viktigste er at togene går. Besøkende på Krøderbanen skal når de forlater oss vite litt mer enn da de kom, sier Henrik. I museumsverdenen er det dette som kalles formidling.
Henrik B. Backer tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.
20. april 2024: 2476 Leif Ragnvald Nessan
Leif Ragnvald Nessan ble i tidlig barndom jernbaneentusiast. Han ble tatt med på regelmessige turer fra Bergen med tog for å besøke slekten i Namdalen. Moderne ellok med stålvogner var ikke hans greie - for ham var damplok med godstog, gamle, brune personvogner i tre og blå-gule lyntog type 88 mye mer spennende å observere under de mange togturene til Nord-Trøndelag.
Leif ble medlem av NJK i 1988 og har vært kontinuerlig aktiv i Driftsgruppe Vest, nå Gamle Vossebanen, siden den gang. Han ble vognmester i 1998 og har i perioder ledet restaureringen av motorvognsettet BM 86.60 og BFS 86.68 som pågikk i over 20 år, i kummerlige forhold før verkstedet og vognhallen på Seimsmark ble oppført. Dette motorvognsettet er blitt et viktig teknisk kulturhistorisk smykke for GVB, som kjører mange turer hver sesong, Leif er godkjent lokfører på motorvognsettet og han stiller velvillig opp når det er behov, enten det gjelder lokale kulturdager, charterturer eller stordriftsdager.
Leif har hatt en lang og allsidig yrkeskarriere – sjømann i internasjonal skipsfart, i brannvesenet og forsvaret, noe som han gitt han kunnskaper, erfaringer og kontakter som GVB har nytt og fremdeles nyter godt av.
Med sitt sprudlende gode humør deler Leif velvillig av sine kunnskaper og erfaringer med alle aktive i GVB.
Etter at han ble pensjonist for noen år siden, er han i GVB sitt verksted på Seimsmark regelmessig flere dager i uken og jobber med flere prosjekter. I tillegg til type 86-motorvognsettet er det mange ulike prosjekter på merittlisten til Leif: Fullførte restaureringer av skifteloket Skd 206.48 fra 1939 og kupe/post/reisegods/konduktørvogn 620 fra 1921, overhaling av vognboggier, pågående arbeid på flere driftsvogner som 789 og 666.
Han har et fantastisk godt blikk for detaljer og er veldig nøye på at det blir korrekt. Leif tar også tak i lister, skilt og smådeler, som han tar med hjem, pusser og lakker og bringer skinnende deler tilbake.
Antall dugnadstimer som Leif har bidratt og fortsatt bidrar med til NJK og GVB er utvilsomt i en særstilling som få kan matche!
Leif Nessan hedres i dag for 36 år med solid innsats for NJK - både administrativt som leder og som tillitsmann i lokale organer, og i særlig grad for ledende og langvarig innsats med restaurering og drift av NJKs historiske jernbanemateriell.
20. april 2024: 4243 Kjell Birger Færås
Kjell Birger Færås vokste opp i Karmøy rett utenfor Haugesund, men til tross for at nærmeste jernbanelinje er langt unna, fikk han tidlig interesse for NSB og jernbaner generelt. Selv om det ikke går jernbane til Haugesund- og Karmøy-området, kjørte NSB både buss- og godsruter dit, og mange typer busser, varebiler og lastebiler/vogntog av merker som Scania og Volvo, lakkert i vakre lyseblå og lysegrå farger, var et velkjent innslag i dette området.
Som 10-åring på slutten av 1950-tallet reiste han og familien med tog fra Stavanger til Mo i Rana. Han husker at det var et El 1 lokomotiv som trakk toget fra Stavanger til Oslo. Deretter tog til Trondheim og videre til Mo i Rana. Da var det flere typer damplok, blå/gule lyntog av type 88 og diesellok av type Di 3 som regjerte, og Kjell husker godt synet av et stort og mektig Dovregubbe damplok som stod oppfyrt på Trondheim stasjon.
På midten av 1960-tallet gikk Kjell på motorlinjen på Teknisk Fagskole i Bryne, og han husker godt en rød skiftetraktor av type Skd 206 i skifting på Nærbø stasjon like i nærheten. Han er temmelig sikker på at denne 206-traktoren er den samme som i dag tilhører Gamle Vossebanen (GVB), dvs. 206.48!
Verneplikten ble avtjent i Flyvåpenet, først i Stavern (rekruttskolen), og da reiste Kjell en del med de blå/gule elektriske type 66 lyntogsettene på Vestfoldbanen. Resten av militærtjenesten var han utplassert på Værnes og da ble det bl.a. en del pendling med diesel motorvognsett type 86 mellom Trondheim og Stjørdal. Med mye reising med så allsidig materiell ble Kjell fort interessert i jernbanen.
Kjell flyttet etter hvert til Bergen og ble utdannet motoringeniør ved ingeniørhøyskolen. Han videreutdannet seg til sivilingeniør ved NTH, Norges Tekniske Høyskole i Trondheim.
Kjell har siden arbeidet og bodd i Bergen der han har en allsidig erfaring i bedrifter som BMV (Bergen Mekaniske Verksted) og Aanderaa Data Instruments, og etter hvert mye jobbing med avanserte signal og styringssystemer.
Kjell ble medlem av NJK i 2000 og ble raskt aktiv i Gamle Vossebanen (GVB). Siden da har han gjort et stort bidrag på mange ulike enheter og prosjekter. Han har vært med på fullstendig restaurering av motorvognsettet BM 86.60 og BFS 86.68 og skifteloket Skd 206.48, renovering og vedlikehold av flere driftsvogner, inkludert kupe/post/reisegods/konduktørvogn 620, flere personvognboggier og tilhørende generatorer m.m.
Med sin solide utdannings- og yrkeserfaring har Kjell en unik evne til å finne løsninger på de mest komplekse problemstillinger, hvilket man ser godt nå når han holder på med testing og reparasjon av generatorer og regulatorer som gir strøm til lys i driftsvognene, Kjell deler velvillig sine erfaringer og kunnskaper med andre aktive i NJK. Han utarbeider meget grundige rapporter fra restaurering og renovering av ulike prosjekter, blant annet motorvognsettet 86.60 og 86.68 samt skiftelok 206.48, som dessuten er typer materiell som finnes også andre steder enn på GVB. Dette er nyttige rapporter som er tilgjengelig for medlemmene via linker på NJKs Forum.
Kjell er en av de aller mest aktive i GVB og etter at han ble pensjonist for noen år siden, jobber han i GVB sitt verksted flere ganger i uken og bidrar med i en særstilling svært mange dugnadstimer for GVB og NJK. Med sitt gode humør og sine imponerende kunnskaper innen tekniske og jernbanerelaterte emner, men også innenfor andre felter som historie og litteratur, er han meget godt likt av de andre aktive ved GVB. Kjell har en periode sittet i valgkomiteen for GVB, og bidro med dette til å sikre kontinuitet i Driftsutvalget (DU).
Kjell Færås hedres i dag for 24 års solid innsats for NJK med langvarig resultatorientert innsats med restaurering og vedlikehold av NJKs historiske jernbanemateriell, og i særlig grad for dokumentasjon av framgangsmåter og prosedyrer i prosjektrapporter på høyt faglig nivå.