OPPDATERING FEBRUAR 2022

Videre istandsetting for å muliggjøre drift på Tinnosbanen mangler fortsatt finansiering, tross erklært vilje, mange møter og utredninger over flere år.

Lokalt er det fortsatt et håp om en istandsetting som også muliggjør tømmertransport og bruk av anlegget til opplæring, men som alltid står det på penger og prioriteringer.

Banen er fredet og Norge har overfor UNESCO forpliktet seg til å vedlikeholde anleggene. Dette er i liten grad utført og etterslepet er nå stort.  Regjeringsskiftet høsten 2021 har gitt nytt håp om finansiering i budsjettet for 2023.

Oppdatering februar 2021

I følge en artikkel i Telen 3 februar 2021 av Kai Andersen er vi nå på oppløpssiden for finansiering av istandsetting av Tinnosbanen.

Notodden kommune, sammen med Vestfold og Telemark fylkeskommune, legger press på Stortinget for å få penger til opprusting og vedlikehold av Tinnosbanen. Man har i den forbindelse avgitt følgende uttalelse:

- "Nå er vi på oppløpssida når det gjelder Tinnosbanen. Og vi må stå løpet ut - nå! Engasjer dere!"

Dette uttaler Notodden-ordfører Gry Fuglestveit og Andreas Faye, som jobber med Tinnosbanens framtid for Notodden kommune gjennom NUAS - og en lang rekke andre tog-engasjementer, blant annet som nestleder i Tinnosbanens Venner.

Skjebnetime

- Meld dere inn i venneforeningen. Skriv under på underskriftkampanjen som Martin Lerstang Mikkelsen så fint dro i gang sist helg. Bruk partiene. For alt dette engasjementet blir lagt merke til i Bane Nor, departementet og Storting! oppfordrer de to.

- Joda, det skjer mye rundt Tinnosbanen nå. Men det er en alvorlig situasjon for banen nå. Nærmest skjebnetimen. Det er vel nærmest nå eller aldri. Vi må ha penger og tidspunkter nå! mener Faye.

For en kjørbar og restaurert Tinnosbane er i realiteten en forutsetning for at Rjukan og Notoddens verdensarvstatus skal opprettholdes på lang sikt. Staten er eier - og det var staten som sto bak verdensarvsøknaden i 2015. Et samlet Storting har ved to budsjettbehandlinger i verbale merknader samla seg om at staten må ta dette ansvaret, minner Faye og Fuglestveit om. Men det er altså ikke kommet penger som kan sette i gang den helt nødvendige store restaureringen.

Og i Stortinget i juni sa samferdselsminister Knut Arild Hareide at Tinnosbanens framtid vil bli tatt opp i neste rullering av Nasjonal Transportplan (NTP). Og neste NTP er altså varslet lagt fram i mars/april i år, i følge Lise Wiik, lederen for Tinnosbanens Venner.

Så det haster altså for Fuglestveit, Faye og alle andre venner av Tinnosbanen og verdensarven. Det er lenge til neste ordentlige rullering av NTP i Stortinget.

Snakket med Hareide

Men så har altså Andreas Faye tatt dette direkte opp med statsråden Knut Arild Hareide - for en drøy uke siden - under et digitalt dialogmøte i regi av KrF:

- Og da skjønte jeg at all informasjon IKKE kommer helt fram til statsråden. Dette er nå ettersendt. En av de store utfordringene her er jo rapporten som Bane Nor bestilte, som konkluderte med at det vil koste mellom 500 og 700 millioner kroner å sette banen i drift. Kommunene, NIA og NUAS bestilte så en motrapport, som etter å ha gått gjennom hele Bane Nor-rapporten viste at tallene fra Bane Nor var altfor høye. Dette sa jeg også til Hareide - og at vi kan komme svært langt med 300 millioner, kanskje 150 millioner i året i to år, forteller Faye.

Statsråden skal også ha vært svært interessert i de turistmessige sidene av saken - og viste til Flåmsbanen. Han ble også orientert om at Norsk Jernbanemuseum nå har sagt seg interessert i å bistå på Tinnosbanen - og at også lokomotivførerskolen skal ha vist stor interesse for å kunne ha en slik mindre trafikkert bane å drive undervising og kjøretrening på.

 

Oppdatering februar 2020

I følge en artikkel i Telen 12 februar 2020 legger nå Notodden kommune, sammen med Vestfold og Telemark fylkeskommune, press på Stortinget for å få penger til opprusting og vedlikehold av Tinnosbanen. Man har i den forbindelse avgitt følgende uttalelse:

«Vestfold og Telemark fylke, samt Notodden kommune, ber Stortinget følge opp Norge sin forpliktelse til å ivareta verdensarvobjektet Tinnosbanen, som er en av de fire hovedpilarene i Rjukan-Notodden industriarv. Vi forventer derfor at Tinnosbanen blir tilgodesett i Statsbudsjettet 2021 og i rullering av NTP nå i 2020. Viser i denne sammenheng til innspill høsten 2019 fra Jernbanedirektoratet, Riksantikvaren og transport- og kommunikasjonskomiteen.»

«Riksantikvaren skriver i brev til Jernbanedirektoratet 20.10.19 at Bane NOR er ansvarlig for å vedlikeholde banen og at Tinnosbanen er en vesentlig del av verdensarven Rjukan-Notodden industriarv. Norges forpliktelser overfor verdensarvkonvensjonen er udiskutable. Bane Nors vedlikeholdsansvar etter kulturminneloven oppstod som følge av den midlertidige fredningen i 2001, og det er derfor dette bevaringsnivå (tilstanden) som skal legges til grunn ved istandsetting av banen. Riksantikvaren skriver også at de forventer at det snarlig prioriteres midler til sikring og vedlikehold av Tinnosbanen.»

«Skriv fra Jernbanedirektoratet til Samferdselsdepartementet, datert 31.10.19. Tinnosbanen er fredet iht. forskrift om fredning av Tinnosbanen av 22.12.2011, og står fra 2015 oppført som en del av Rjukan-Notodden Industrial Heritage Site på UNESCOs verdensarvliste. Det slås i forskriften fast at eierne skal utarbeide en forvaltningsplan som beskriver hvordan fredningen skal følges opp i praksis. En slik plan for Tinnosbanen ble utarbeidet i 2014, men har i liten grad blitt fulgt opp i ettertid.»

«Den statlige eide Tinnosbanen utgjør en vesentlig del av det samlede verdensarvobjekt. De øvrige deler av objektet (som ikke er statlige) er oppgradert og har en tilstand som tilfredsstiller forpliktelsene som fredningsobjekt. For å få det samlede verdensarvobjekt opp på et tilfredsstillende nivå, må Staten foreta de nødvendige oppgraderinger av Tinnosbanen».

«Jernbanedirektoratet har anslått at vedlikeholds- og fornyelseskostnader for den perioden hvor banen ikke har vært vedlikeholdt (siden 1991) ville summert seg til ca. 280 mill. kr. På dette samlede grunnlaget vurderer Jernbanedirektoratet at kostnader for oppgradering av Tinnosbanen til kjørbar stand for museums-/ turisttog (ikke godstrafikk) vil være i størrelsesorden 300–500 millioner kroner, og at neste planfase (teknisk hovedplan) vil kunne avklare det eksakte kostnadsbildet nærmere. Oppgradering av Tinnosbanen er ikke omtalt i gjeldende NTP».

Transport- og kommunikasjonskomiteens flertall for Statsbudsjettet 2020, viser til:

«Tinnosbanen er en fredet jernbanestrekning, og inngår i Rjukan-Notodden industriarv som er på UNESCOs verdensarvliste. Flertallet er kjent med at regjeringen utreder de samfunnsøkonomiske gevinstene ved istandsetting av Tinnosbanen enten til en ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer. Flertallet er informert om at Jernbanedirektoratet nylig har fullført utredningen og oversendt denne til samferdselsdepartementet, som vil håndtere spørsmålet om istandsetting som en del av Nasjonal transportplan».

Transport- og kommunikasjonskomiteens mindretall for Statsbudsjettet 2020, viser til:

«Betydningen av at Tinnosbanen settes i stand, ikke bare som en museumsbane og turistbane av stor betydning for turistnæringen i forbindelse med UNESCO-verdensarvområdene Notodden og Rjukan, men også for tømmertransport».

Det er med andre ord avgitt flere positive uttalelser om Tinnosbanen i den senere tid, men så langt er fortsatt de faktiske forhold at Bane Nor har forsømt vedlikeholdet siden 1991. Det trenges nå betydlige midler om banen igjen skal bli kjørbar. Kommer det ikke penger vil det trolig få konsekvenser for verdensarvstatusen til Rjukan-Notodden industriarv.

Status for istandsetting av Tinnosbanen er fortsatt uavklart

Bane Nors rapport, utarbeidet av Tyrens, om Tinnosbanen og tømmerterminal i Telemark ble levert 16.08.19, og var en omfattende rapport på 119 sider. Den konkluderte med at en opprustning av Tinnosbanen til dagens nivå i jernbanesystemet for turist/museumstog ville koste over 600 Mkr (dieseldrift), og at en opprustning til tømmerbanedrift med kontaktledningsanlegg ville koste nesten 900 Mkr.  Det er uklart hva som menes med “dagens nivå”, men tallene indikerer ikke at man har forsøkt å finne nøkterne løsninger som har en mulighet for realisering.
 
På denne bakgrunn valgte Notodden kommune å engasjerte Railsupport AS til å gjennomgå rapporten samt gi oppdragsgiver en anbefaling om videre oppfølging av saken. I Railsuports rapport påpekes at omfang av brooppgraderinger, profilutvidelser, andre forbedringer av traséen og andre kostnader etter deres syn er vurdert for høyt. 
 
Tinnosbanen står på UNESCOOs verdensarvliste, og med det følger klare forpliktelser for Staten til å følge opp både med aktiv forvaltning og midler til å opprettholde standarden. Disse forpliktelsene kan i noen grad løses med gjenbruk av materiell fra eksisterende baner. Tinnosbanen, sammen med Rjukanbanen, vil ha en verdi også sett ut fra både reiseliv, kultur- og historieformidling. Riksantikvaren fastslår at Tinnosbanen er en vesentlig del av verdensarven Rjukan - Notodden industriarv, at Norges forpliktelser overfor verdensarvkonvensjonen er udiskutable og at dette må legges til grunn når Jernbanedirektoratet kommer med sin anbefaling til Samferdselsdepartementet. Bane Nors vedlikeholdsansvar etter kulturminneloven oppstod som følge av den midlertidige fredningen i 2001 (da var banen kjørbar). Det er derfor dette bevaringsnivået (tilstanden) som skal legges til grunn ved en fremtidig istandsetting av banen. 
 
Muligheten for en tømmerterminal i Gransherad har vært sett på som en viktig katalysator for å finansiere istandsetting av Tinnosbanen. Norges Skogeierforbund har imidlertid analysert flere alternative lokaliseringer og har høsten 2019 anbefalt at en ny tømmerterminal i Telemark best lokaliseres i Sunde i Sauherad kommune og Bane NOR har valgt å basere seg på dette i det videre planarbeidet.
 
Det synes fortsatt å være politisk enighet om at Tinnosbanen må oppgraderes til kjørbar stand for turisttrafikk. Det ansås at dette burde kunne la seg gjøre innenfor en ramme av 3-500 Mkr, men dette må nærmere avklares og igangsettes så snart som mulig for å forhindre at forfallet fortsetter og øker kostnadene for en istandsetting ytterligere.
 
Muligheten for turisttrafikk er likevel uansett usikker hvis det bare blir en minimum oppgradering. Banen er lang og et saktekjørende turisttog vil trolig bruke for lang tid til å være attraktivt. Det er imidlertid også andre muligheter for aktivitet på Tinnosbanen etter en oppgradering. Lokførerskolen på Grorud har uttrykt ønske om å benytte banen til øvelseskjøringer dersom den blir oppgradert.

  1. Telen 2019 03 06 Tømmertransp

Tømmertransport på Tinnosbanen rammer ikke verdensrven.

Formannen i lokalforeningen NJK Telemark/Numedal, Andreas Faye er intervjuet av lokalavisen Telen i Notodden 15 januar 2019. Han imøtegår rykter som skal ha oppstått om at en mulig jernbaneterminal i Gransherrad for tømmertransport for Midt- og Øst-Telemark skulle gjøre det vanskeligere for Tinnosbanens historiske bevaring og muligheter for opplevelseskjøringer ifm verdensarven. 

Målet som mange i lokalmijøet arbeider for er å få realisert en fullverdig opprustning av Tinnosbanen. Banen fraktet tunge tankvogner for Norsk Hydro så sent som i 1992, og selv om det er behov for noe bytting av sviller, kan tunellene benyttes. Faye mener at et statlig tilskudd på 80 millioner over tre år vil være tilstrekkelig og peker på rapporter i 2009 og 2013 som ga anslag på rundt 30 millioner. Han karakteriserer påstander om at det vil koste 160 millioner for en kommersiell opprustning som skremselspropaganda.

Det er ønskelig å få til en opplevelsesbane, men det er helt urealistisk at det redder banen alene. En kommersiell bane for tømmertransport vil være positivt også for Notodden Jernbanesenter og vil sikre Tinnosbanen for fremtiden, sier Faye.

Tinnosbanen 

Tinnosbanen, som ligger syd for Tinnsjøen, var opprinnelig en del av det som ble betegnet som Rjukanbanen. Banen var en helt nødvendig forutsetning for Hydros etablering av industri på Rjukan.

Tinnosbanen var den første normalsporede vekselstrømbanen i Norge. Banen åpnet 11. juli 1909 og ble elektrifisert i 1911. Med sine løsninger for bruk av vekselstrøm, var Tinnosbanen et pioneranlegg. Teknologien ble siden standard for all jernbaneteknologi internasjonalt. Mye av anleggets opprinnelige infrastruktur er bevart, noe som gjør anlegget kulturhistorisk ekstra verdifullt.

NJK Telemark/Numedal bidrar med bearbeiding/lobbying på alle plan prøver å få Tinnosbanen på kartet ved tildeling av midler på statsbudsjettet.

storegutx.jpg

I desember 2011 ble Tinnosbanen fredet.  Fredningen omfatter jernbanestrekningen Tinnosbanen, Hjuksebø – Tinnoset, fra Hjuksebø stasjon til og med banens ende, Tinnoset stasjon. For Notodden stasjon omfatter fredningen hele stasjonsområdet med byggverk og anlegg, samt det elektriske sporanlegget og sikringsanlegget. I tillegg omfatter fredningen jernbanespor til Notodden, samt restene av jernbanelegemet ved Tinnosbanens brygge i Tinnesandbukta ved Heddalsvatnet.

Fredningen skal sikre at transportsystemet Rjukanbanen og Tinnosbanen, Tinnoset - Notodden, med jernbanefergene på Tinnsjøen, beholder sin kulturhistoriske tilknytning til det nasjonale jernbanenettet. Hele transportsystemet er også gitt verdensarvstatus av UNESCO etter et omfattende lobbyarbeid. Dette forplikter til videre vedlikehold for å opprettholde statusen.

I de senere år har det vært betydelige problemer med tyveri av kjøreledning og tilknyttet vandalisering med nedkutting av kjøreledningsmaster. Arbeid er igangsatt i 2018 med erstattning av endel master. Det er også forslått å erstatte kjøreledningen med "hesjetråd" av stål for å forhindre nye tyverier.  Det er lite igjen av bygningsmassen, og sporene gror igjen, men broene står og det er vakre partier langs Tinne elven.

Nylig var en ultralyd målevogn på besøk på Notodden stasjon som del av Bane NORs årlige undersøkelse av norske jernbanespor. Kanskje tar den turen videre opp Tinnosbanen etter hvert.

Ultralydmåling002xMålevogn på Notodden i 2018 etter sjekk av Brattsbergbanen.

DS604216x Tinnoset med Hydrovogn

Norsk Hydros tankvogn på Tinnoset stasjon i 2018 minner om Tinnosbanens historie.

DS604230x Bro nær Årlifoss

Ingen kjøreledning, men broen står og det er fine partier langs Tinne elven.

DS604246x Grønvollfoss

På Grønvollfoss er venteskuret pusset opp, men stasjonen er forlengst borte.

DS604170x Lisleherad 

Lisleherrad stasjon er i privat eie og godt vedlikeholdt.