Vestfold

7. mai var det på tide med en ny "inspeksjon" av det nye jernbaneanlegget Holm-Nykirke, og da særlig den kommende stasjonen i Holmestrand.  Jernbaneverket stilte villig opp og informerte, først i innformasjonssenteret i Pakkhuset på Holmestrand stasjon, deretter inne i fjellet i det som skal bli Holmestrands nye stasjon.

Tog 855, ettermiddagens siste innsatstog, har ankommet Holmestrand.  De reisende som skulle hit har forlatt toget, nå er det straks klart for turen videre sørover til Skien.

En titt mot fjellet mens toget fremdeles står på stasjonen fra 1881.  Sensommeren 2016, nesten 135 år etter Vestfoldbanens åpning, flyttes jernbane og stasjon inn i fjellet.  Den nederste åpningen er den fremtidige inngangen til Holmestrand stasjon.  Rett over den ligger traseen til E18, der har den gått etter åpningen av Holmestrandtunnelen i 1983.  I anleggsperioden brukes tunnelen til adkomst og transport av sprengstein ut av fjellet.

Stasjonsområdet i Holmestrand sett nordover.

Arne-Magnus Waaler (t.v.) hadde valgt å ta turen til Vestfold for å kunne ta dette storslagne anlegget i nærmere øyesyn.  Ole-Jonny Flateby og Knut Brænden har, tross bopel i nabofylket i nord, valgt Vestfold som sin lokalavdeling.  Og nå er herrene klar til fjelltur.

Inne i det gamle pakkhuset i Holmestrand har Jernbaneverket bygget et informasjonssenter for jernbaneanlegget.  Her finnes audiovisuelt utstyr til bruk ved presentasjon av anlegget, og i et monter er bergprøver utstilt.

Benket rundt bordet ble vi traktert med kaffe og munngodt. 

Nye deltagere kommer til, og mens noen forsyner seg med kaffe, studerer andre informasjonsmateriellet som er delt ut.

Alle ble ønsket velkommen, i bakgrunnen hilser Jernbaneverkets Hanne A. Stormo på en nyankommet deltager. 

Prosjektleder Morten Klokkersveen ønsket velkommen og innledet med en generell orientering om jernbaneutbyggingen i Inter City-området.

Kartet på lerretet viser Inter City-strekningene på Østlandet, med angivelse av eksisterende dobbeltsporstrekninger, pågående prosjekter og parseller som skal bygges.  Den oppmerksomme leser vil se at Ringeriksbanen er tegnet som en parsell i siste kategori.

Hanne A. Stormo, prosjektleder jernbaneteknikk, ga oss en utførlig innføring i sitt fagfelt. 

Anlegg av en slik størrelse er et omfattende puslespill, og det er nødvendig med detaljert planlegging for å klargjøre hva som skal gjøres når og i hvilken rekkefølge.

Jernbaneteknikk er et omfattende fagfelt, og omfatter alt fra sviller og skinner til signaler og kontaktledningsanlegg.

Deltagerne lærte at det bygges kabelkanaler på begge sider som føringsveier for blant annet signalkabler, høyspentkabel ligger i egen kanal med separate lokk, at forsynningskabler for kontaktledningsanlegget ligger i rør under kabelkanalene og at det blir 14 høyspentkiosker, hvorav to ligger utenfor tunnelen.

Før følget begav seg ut og i retning av tunnelen, ble Jernbaneverkets personale overrakt en takk.  Hanne A. Stormo står med en flaske rødvin, og lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes peker på etiketten inneholdende en tegneserie som forklarer bruken.

Så var det på tide å forlate pakkhuset og begi seg inn i fjellet.  Jernbaneverket stilte velvillig med bil slik at det ble mulig for en deltager i rullestol å bli med inn i fjellet.

Samling, straks klar til avmarsj.

Prosjektleder Morten Klokkersveen flankert av fire spente deltagere, fra venstre Stefan Bårli Hansen, Bjørn Gilje, Henrik Brodtkorb og Torstein Sunde.

Stasjonsinngangen støpes.

Vel inne i fjellet er det store dimensjoner som åpenbarer seg.

Det er store dimensjoner. Arbeidet med å støpe rom under sporene har startet.

Til høyre støpes vegger i det som blir adkomst til plattformen for sørgående spor.  Stasjonshallen går i trakform over til å bli tunnelen sørover mot Nykirke.

Vidar Lund Iversen ble kjørt inn og ut av fjellet, og Jernbaneverket sørget for at han fikk like god informasjon som resten. 

Til venstre for hjullasteren er den søndre inngangen til stasjonen.  Den inngangen blir liggende rett ved den tidligere politistasjonen i Holmestrand. 

Torstein Reiersen og resten av følget ser med store øyne på dimensjonene. To år senere skal det gå tog her. 

Jernbaneverkets Tor Ivar Svendsrud, lokal-avdelingens leder Hans Morten Tamnes og Henrik Brodtkorb studerer omgivelsene. 

På vei ut.  Til venstre jobbes det med det som skal bli heisen til toppen av fjellet.

Tilbake i det fri.

Deltagerne står på traseen som førte E18 utenom Holmestrand sentrum og inn i Holmestrandtunnelen. 

I bakgrunnen skimtes stasjonsbygningen i Holmestrand, den rives når trafikken flyttes til nyanlegget inne i fjellet. 

Inngangspartiet til Holmestrands nye stasjon.  I bakgrunnen broen som fører Nordre Klev over jernbanen.  Når Vestfoldbanen flytter inn i fjellet på sensommeren 2016, er det meningen å bruke traseen fra dagens stasjon til den nye søndre inngangen til gang- og sykkelvei.

Holmestrand stasjon, én av de tre bystasjonene arkitekt Balthazar Lange tegnet til Vestfoldbanen i 1881.  De to andre var Sandefjord og Porsgrunn, hvorav sistnevnte ble revet i 1962.

Jernbaneverkets Vigdis Tandberg smiler fornøyd etter et vel gjennomført arrangement. Vi kvitterer med å takke for en flott orientering og omvisning. Som en håndfast takk fikk hver av de involverte i Jernbaneverket en flaske rødvin og et eksemplar av 40-årsboken. 

I den tidligere godsdelen av pakkhuset har Jernbaneverket bygget en modell som viser hvorledes Holmestrand stasjon blir i fremtiden.

To tog, ett sørgående og ett nordgående, har stoppet på Holmestrand stasjon.  Sporene i midten er adskilt fra plattformsporene med en lav vegg, og det er planlagt for muligheten for at tog kan passere i 250 km/t samtidig som det står tog ved plattform og det er mennesker på plattformene.

Norsk Jernbaneklubb lokalavdeling Vestfold takker for besøket og omvisningen, og ser frem til neste besøk.

Nok en gang hadde Andreas Westheimer takket ja til spørsmålet om å bidra med programinnslag på et medlemsmøte, og lar oss fråtse i hans analoge og digitale bilder.  Men digitale bilder ...?  Nei, de kom ikke.  I stedet ble det utelukkende analoge lysbilder, hvori opptatt den gode lyden av fremviserens bildebytter.

Andreas har tatt plass i sofaen med et sikkert grep om lysbildefremviserens fjernkontroll.  Kveldens publikum er fordelt med omtrent halvparten ved langbordet ...

... og den resterende halvparten i sofagruppen.

Kveldens foredrag inneholdt blant annet Brevikbanen, her representert ved ekstratog med blant 68A-sett.

Men intet lysbildeforedrag fra Brevikbanen uten kalktog, her Eidanger stasjon med det som i mange, mange år var det vanlige - en El 8 i hver ende.

 Slike bilder bringer selvfølgelig gamle minner til overflaten, her deler Andreas Westheimer og Svend-Erik Larsen slikt med oss andre.

Andreas Westheimer svikter ikke, og litt godt og spennende øl ble han til del som takk.  Og om du gikk glipp av dette - det vil ganske sikkert by seg flere anledninger.  Følg med på lokalavdelingens program.

26. februar ble årets årsmøte satt.  Programmet som etterfulgte årsmøtet ble besørget av Heimon Winkelman; Grenland Rail - en liten aktør med store visjoner.

I påvente av årsmøte med tilhørende foredrag - noen har tatt plass ved det korte langbordet, ...

 ... mens andre har samlet seg i sofagruppen.

Praten går rundt bordet.

Lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes ønsker velkommen til årsmøtet.

Det tas opp navnefortegnelse for å holde rede på hvem som har stemmerett.

Årsaken til det korte langbordet vises her - dirigentbordet.  Fra venstre sitter Andreas Westheimer (referent), Torstein Reiersen (kasserer), Hans Morten Tamnes (avdelingens leder og årsmøtets ordstyrer) og Per Sørensen (varamedlem og årsmøtets sekretariat).

Med vel gjennomført årsmøte var det, etter en pause med nødvendig inntak av vått og tørt, klart for kveldens foredragsholder.

Daglig leder Heimon Winkelman i Grenland Rail innleder sitt foredrag, som ...

... uten tvil trollbinder et på alle måter interessert publikum.

Vi fikk en god innføring i selskapets historie, ...

... hvilket er viktig om en skal forstå dagens situasjon og morgendagens utfordringer.

Publikum var lydhøre og vitebegjærlige, og foredragsholder slapp ikke unna spørsmål fra salen.

Lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes (t.v.) takker Heimon Winkelman for et interessant foredrag, og gjør det med en flaske vin, NJK-kalenderen for 2014 og NJKs 40-årsbok "Med blikk for jernbanehistorien - 40 år med Norsk Jernbaneklubb".

Etter flere år med Åpent hus som et enkelt tilbud mellom medlemsmøtene, ble det bestemt at disse kveldene skulle erstattes av medlemsmøter med et enklere program fra høsten 2014.  I første halvår hadde kveldene med Åpent hus kun fire-fem besøkende, høstens tilbud ble belønnet med dobling og tredobling.

I venstremenyen finner du omtale av årets medlemsmøter.  God fornøyelse!

 Fire av Norsk Jernbaneklubbs seniorer samlet i venterommet på Råstad stasjon 21. mai 2014.  To av herrene har énsifret medlemsnummer, én har tosifret og én har tresifret.  Fra venstre Karl Hagelund, Arne-Magnus Waaler, Ulf Berntsen og Svend-Erik Larsen.

Ser vi deg på Råstad snart?

Den hele og fulle tittelen til medlemsmøtet 22. januar 2014 var Odd Eeg, CargoNet-lokfører, tegner og forteller etter beste evne ved hjelp av audiovisuelle hjelpemidler.  Og det gjorde han til gangs på det som var årets første medlemsmøte.

Showet har startet.

Det var ikke bare lokføreren som var i levende live, det gjaldt også bildene.  Film kalles det visst ...

Januar eller ikke januar - det er shorts som gjelder for denne CargoNet-lokføreren.

Som seg hør og bør ble Odd takket med litt passende drikke han kunne dele med hun som ventet hjemme.

Julemøtet ble avholdt lørdag 7. desember i Jernbaneverket Utbyggings kantine i Tønsberg.  Bakgrunnen for at vi spurte om å få låne disse lokalene, var at det ble langt enklere for Vidar Lund Iversen å delta i festlighetene.  Og spørsmålet ble møtt med lutter velvilje; -Værsågod, det skulle da bare mangle, bare flott å kunne være til hjelp!

Bordet er dekket og de første gjestene har kommet.

Selv om vi er utenfor eget hus - den lokale salgsavdelingens assorterte utvalg er på plass med julegaver for noen enhver.

Mens vi venter ...

Alle har satt seg til bords, maten er på tallerkenen - velbekomme!

Neida, lerretet var ikke blankt denne kvelden - vi ser på Svend-Eriks lysbilder fra India.  Og etter lysbildene ble det film.

Svend-Erik Larsen (t.v.) viste egne bilder fra India-besøk for rundt 40 år siden og kjøpefilm som viste tilstanden i nyere tid.  Til høyre for Svend-Erik sitter Arne-Magnus Waaler, han hadde valgt å tilbringe en førjulslørdagskveld i Vestfold.

Hans Morten Tamnes (t.v.) takker Svend-Erik Larsen med lite knippe juleøl for et interessant foredrag i ord og bilder.

Til slutt takker vi Jernbaneverket Utbygging ved prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum for den meget positive tilbakemeldingen vil ble møtt med, og den tillit vi ble vist ved å få låne lokalet en lørdag kveld.  Takken ble akkompagnert av en Norsk Jernbanekalender 2014, et eksemplar av Norsk Jernbaneklubbs jubileumsbok Med blikk for jernbanehistorien - 40 år med Norsk Jernbaneklubb og et par poser med Nidar julemarsipanfigurer.
  Det siste er utvilsomt utmerket munngodt til kaffen i førjulstiden.

Utfordringer til medlemmer om å bidra til program på medlemsmøter, gjorde at Øivind Andreassen meldte seg til tjeneste til medlemsmøtet 20. november.  Hans bidrag var å kombinere bildevisning med en spennende spørrekonkurranse.  Det siste har vi hatt altfor lite av.

Hvordan det hele forløp?  Følg med, følg med!

Øivind har fått publikums fulle oppmerksomhet.

Deltagerne gjøres kjent med hva det er som gjelder - først bilder, så spørsmål med tilknytning til bildene.

Dyp konsentrasjon i sofaavdelingen – spørrekonkurranser er ikke hverdagskost på medlemsmøtene.

Ingen tvil - Øivind har publikum i sin hule hånd.  Slik skal det være!

Spørrekonkurransen ble avviklet på en utmerket måte, og både vinner og flere til mottok premier og heder og ære.  Men også initiativtageren skal ha sitt.

En flaske rødvin - med rød sløyfe, julen nærmer seg jo med stormskritt ... - er ærlig fortjent.

-Tusen takk skal du, flott levert!

Hvordan det gikk?  Helt strålende!  Det frister så absolutt til gjentagelse.