Vestfold

13. januar ble det ønsket velkommen til det nye året i lokalavdelingen.  Programmet besto av løst prat og Gunnar Hagelunds quiz med jernbanetema, forøvrig en quiz som stilte alle deltagerne skikkelig på prøve.

Før alvoret setter inn, ...

 ... går praten livlig om jernbanerelaterte temaer.

Så var alvorets stund kommet.  Gunnar Hagelund slo seg løs med et rikt utvalg bilder av både dette og hint, og de tilstedeværende ble bedt om å følge godt med - for det var bildene som dannet grunnlaget for spørsmålene som ville komme.

Og spørsmålene kom.  Og spørsmålene utfordret alle, noe som kom godt til syne da besvarelsene var rettet ...

Erik W. Johansson mottok en velfortjent førstepris, boken De kulinariske fylkene - Telemark, Buskerud, Vestfold og Norge øst, en gave fra Norli Bokhandel i Sandefjord.  Premien ble overrakt av Gunnar Hagelund, som også hadde mer på lur til andre vinnere.

Da samtlige fremmøtte tenkte at det hele var over, tok Stefan Bårli Hansen, varamedlem i styret, ordet.  Han og resten av styret mente at avdelingens leder Hans Morten Tamnes i likhet med andre foredragsholdere fortjente takk for bidrag til programinnslag på ulike medlemsmøter.

Stefan Bårli Hansen fisker den ene flasken etter den andre frem fra posen, ...

... slik at Hans Morten Tamnes blir stående med favnen full av flasker med spennende innhold.

En tydelig overrasket lokalavdelingsleder takket pent for gode ord og for mye godt i flaskeform, og gav uttrykk for at slike overraskelser er en hyggelig oppmuntring.

Kjell Navestad kan utvilsomt omtales som lokalavdelingens jernbanehistoriker. Temaet på medlemsmøtet 23. september var hovedtog på Vestbanenettet i 100 år fra 1872.  Men 100 år er som kjent lang tid, og ikke uventet strakk ikke tiden til, da året var 1910 var det leggetid …

Før vi kommer så langt, skal kveldens publikum finne sine plasser.  Og foredragsholderen skal få i seg sin dose kveldskaffe.

Lokalet er i ferd med å fylles opp med forventningsfulle tilhørere.

I avdelingen for litt mykere seter kan kveldens foredragsholder la kaffekoppen henge litt nonchalant i fingeren mens han gjennomfører en elegant passiar med både "innfødte" og mer langveisfarende gjester.

Rundt langbordet går praten livlig, og forsøk på å fritte noe om kveldens forestilling ut av historikeren møtes med et lurt smil.

Når kveldens foredragsholder har lang fartstid som togekspeditør, nytter det ikke å gjøre forsøk på noe annet enn å blåse til presis avgang.  Og slik ble det, klokken hadde ikke stort mer enn så vidt passert syv på kvelden før 100 år med lokal - og litt mindre lokal - jernbanehistorie flommet ut i rommet.

Gi den mannen tusjer i fire farger og en flipover – og la deg bergta av jernbanehistorie som kommer deg høyst levende i møte.  Og når man har å gjøre med en mann som behersker ordets finurligheter, skal det ikke mye til før smilet og latteren sitter løst.

Det hersker ingen tvil - Kjell Navestad har sitt publikum trygt forvart i sin hule hånd.

Det illustreres, ... 

... på bordet ligger notatene, og tusjer i flere farger venter på å yte sitt på flippoveren. 

Foredragsholderen lar blikket hvile på flippoveren (for å beundre eget verk ...?), det samme gjør publikum.

Kveldens publikum utsettes for foredragsholderens strenge blikk - følger man med i timen ...?

Men det er ikke bare på flippoveren det skjer, kveldens publikum gis også en levende visualisering av tidligere tiders signalanlegg - semaforsignalene.  Her gis det klart for kjør.

Etter en høyst påkrevet pause, hvor det både var mulighet til å sikre seg ytterligere forfriskninger og la naturen få hva den krevde, ble det et mellomspill hvor foredragsholderen høyst fortjenestefullt fikk med seg litt godsaker på flaske hjem.

Den inspirerende historieformidleren blir velfortjent takket av med litt lokal og litt ikke fullt så lokal drikke, gjæret og ugjæret, her representert ved sistnevnte i form av eplemost fra Knatten gård i Sandefjord.

To fornøyde og tilfredse herrer - lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes (t.v.) takker en lattermild Kjell Navestad for nok et flott foredrag.

Da var det å gi seg i kast med resten.  Eller nesten resten ...

Gi den mannen tusjer i fire farger og en flipover – og la deg bergta av jernbanehistorie som kommer deg høyst levende i møte. 

Her har vi kommet frem til lokale jernbaner, representert ved Tønsberg-Eidsfossbanen og Holmestrand-Hvittingfossbanen som jo så dagens lys ved forrige århundreskifte.  Og da var det bare snaue ti år igjen av kvelden ...

De gjenværende 62 år blir programmet på et medlemsmøte på vårparten i 2016.

Kveldens tema var altså at lokalavdelingens historiker Kjell Navestad skulle foredra om Hovedtog på Vestbanenettet de første 100 år.  Som du ganske sikkert har fått med deg, ble det ikke helt slik, han kom knapt halvveis …  De resterende 62 år kommer i en fargerik forestilling i løpet av første halvår 2016.  Dersom du ikke fikk med deg de første årene, er det uansett å anbefale å få med seg de neste.  Og fortvil ikke, historikeren har lovet et resymé i form av en rask repitisjon fra tiden 1872 til 1910, slik at tilhørerne får en mulighet til å komme "på sporet".  Det lover godt også for de av oss som var der da det startet ...

De som onsdag 8. april fant veien til Råstad, fikk i ord, bilder og levende live en flott innføring i det gode liv med live steam på skinner blant blomster og andre vekster.  Hagejernbanegeneraldirektør Jan Salvesen i det velrennomerte VHjB (Vaarli Hagejernbanesælskab) hadde tatt veien til Norsk Jernbaneklubbs lokalavdelingi landets nest minste fylke, og ga til beste en (for)rykende forestilling, til utilslørt glede for de fremmøtte.

Det begynner å nærme seg tiden for et medlemsmøte som vil omhandle en mangeårig kraftproduksjon i en redusert og familievennlig størrelse.  Mens det ventes, har noen sikret seg orkesterplass, andre er seg bevisst å sørge for at kaffestanden holdes på riktig nivå.

Svend-Erik Larsen (t.v.) og Jonny Karlsen har satt seg godt til rette i avdelingen med "myk klasse".

Et kort tog med en absolutt femti-femti-deling mellom vogner for passasjerer og gods.

En smukk liten dame.  Eller som noen sier - en kullblondine ...

A man and his machine - hagejernbanegeneraldirektør Jan Salvesen smiler fra øre til øre. 

Mens det ventes, rettes det beundrende blikk fra både stående og sittende, og ...

... det føres samtale mellom publikum og hagejernbanegeneraldirektøren.

Ole Jonny Flateby er en trofast og meget hyggelig gjest på Råstad.

Jan Salvesen vandret rundt i lokalet, her i hyggelig passiar med et av Norsk Jernbaneklubbs medlemmer fra den aller første tiden, Svend-Erik Larsen.

Da klokken slo syv på kvelden, ble det ønsket velkommen til et dampende medlemsmøte og scenen ble gitt til hagejernbanegeneraldirektøren.  I løpet av den kommende timen ble vi med ord og bilder vist hvordan en privat jernbane kan etableres i nærmest en hvilken som helst hage.

Interessen var påtagelig blant menn med store øyne og positur som ga nærhet til mekanikken.  Hagejernbanegeneraldirektøren står klar med vidunderstartmiddel på boks, nå er det like før.

Fyren er tent, ...

... det justeres (hendig da med en hardtop som lettvint kan settes i åpen posisjon ...) for å oppnå riktig arbeidstrykk, ...

... så kan det lukkes og ...

 ... riktige signaler kan gis uten en tråd - ...

... og vips er det synlig - og hørbart (!) - liv i Silver Lady.

Og det krevde sin mann å holde orden på koppen når det dampes og rører seg på bordet …  Knut Brænden (t.v.) og Egil Grønstad følger løsloket med blikket.

Nå skal det jo ikke kjøres løslok hele kvelden, så lokomotivet kobles til togstammen.

Innimellom er det påkrevet med ...

... litt manuell justering, det er ikke alt som kan ordnes trådløst.

Et kort tog på Råstad, Egil Grønstad (t.v.) og Svend-Erik Larsen har festet sine blikk.

Så langt kan man komme nordover.

Ferden sørover følges av et knippe menn i sin beste alder.

Kveldens tog, på enden av godsvognen vises det tydelig at toget er vakuumbremset.

Silver Lady og hennes tog, takk for besøket.

Lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes (t.v.) overrekker hagejernbanegeneraldirektør Jan Salvesen en påskegul "Streken" som takk for besøket, foredraget og visningsturen.  I dørgløtten stikker forpleiningsansvarlig Per Sørensen hodet frem.

"Streken" poserer med Silver Lady og vognene.

Da var nok et medlemsmøte i lokalavdelingen gjennomført.  Hvorvidt det har utløst lokal jernbanebygging vites ikke, men det ble svært klart for de som var til stede at dette er noe som gir mye glede.

18. mars bød på et nytt besøk av Arne-Magnus Waaler, som fortsatte sin beretning om NJKs barndom med flere bilder og nye historier.  Og ikke uventet trakk han mange opp av godstolen.

Før møtet startet, benyttet noen anledningen til å se seg om nede i venterommet og kjøre litt modelljernbane.

To som på ulikt vis har utrettet mye for Norsk Jernbaneklubb - Kjartan Kvernsveen (t.v.) som i mange år var sentral i Norsk Museumstog (NMT) og som nå er fyrbøter og maskinfører (lokfører), og Gunnar Hagelund, lokalavdelingens første formann, deretter NJKs formann.  (Til de som måtte undres:  Platen foran vinduet er satt opp for å hindre at brøyting knuser vinduet.)

Torstein Sunde hører til de som forsøker å skape et MJ-miljø i lokalavdelingen.  Her er det studie av lokalavdelingens ene trekkaggregat for likestrøm som gjelder.

Oppe i 2. etasje begynte plassene å fylles opp i forholdsvis godt tid.  Mange hadde vært til stede på foredragsholderens tidligere opptredener, og visste at det kunne bli kamp om plassene.

Per Sørensen (med ryggen til) sørger for at de besøkende "skriver seg inn i manntallet", innholdet i protokollen gjør at vi ved årets slutt kan si hvor mange det er som har deltatt på våre ulike aktiviteter.

Lerretet og lysbildefremviseren er klare, mens det ventes på at klokken skal slå syv snakker Arne-Magnus Waaler (t.v. med ryggen til) og Gunnar Hagelund sammen.

Basert på tidligere erfaringer fra Arne-Magnus' besøk på Råstad, var stolene satt opp som i en teater- eller kinosal.  Og plassene ...

... ble fylt opp da tiden for lysbildeforedraget nærmet seg.

Klokken slo syv, det ble ønsket velkommen til medlemsmøte, lyset ble dempet - og showet tok til.

Gjennom mer enn 200 bilder ble vi tatt med på en tidsreise noe sånt som 40-45 år tilbake i tid.  Her er det motorvogntog på Numedalsbanen som vises, og det og andre bilder ...

... fikk publikum til å strekke hals.

I forbindelse med et magasinbytte sørget lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes for at Arne-Magnus Waaler fikk en velfortjent og (forhåpentligvis) velsmakende takk med hjem.

 Nok en gang var et vellykket medlemsmøte med NJKs medlem nummer 2 gjennomført, og en tydelig beskjed var gitt om at et nytt besøk var sterkt ønsket.  Hvordan det gikk?  Vent og se.

22. april var det tid for nok et besøk på jernbaneanlegget Holm-Nykirke, også denne gangen i Holmestrand med besøk i den kommende stasjonshallen.  Ettersom enkelte (les: fotografen og skribenten) kom tidlig, ble det tid til å se seg litt om på stasjonsområdet før møtet startet.  Derfor starter vi med noen utendørsbilder.

Fra plattformen til spor 1 i Holmestrand lar vi blikket gå over mellomplattformen mot fjellveggen som skjuler den kommende stasjonen.  Mellom betongbilen og betongpumpebilen vises inngangen som ble benyttet i anleggsperioden, og som blir rømningstunnel og ventilasjonssjakt for det ferdige anlegget.  Til venstre i bildet vises sørveggen for det som blir inngangspartiet til stasjonen.

Den sørligste delen av stasjonsområdet i Holmestrand med utsikt sørover.

Stasjonsområdet i Holmestrand.  Til venstre skimtes stasjonsbygningen fra 1881, midt i bildet veggen til det som blir inngangen til den nye stasjonen, helt til høyre rømningstunnelen.

Jernbaneverkets representanter tok oss vel imot i informasjonssenteret på Holmestrand stasjon, og ga inngående informasjon om prosjektet.

Mens vi venter.  En vitebegjærlig gjeng ...

... er samlet rundt bordet, ...

... og de siste deltagerne gjør sin entré.  Programmet kan starte.

Prosjektleder underbygning Ole Johan Aas-Haug i Jernbaneverket ga tilhørerne et godt innblikk i prosjektet.  Her er det Fjellheisen som omtales, på lerretet ble det vist en mulig løsning på det bygget som vil huse adkomsten til heisene.

Rune Johansen, som jobber med Jernbaneteknikkk som byggelederassistent på lavspentkontrakten UHN 12, overtok lerretet og gjorde på en god måte rede for eget arbeidsfelt.  Det dreier seg blant annet om høyspenningskiosker med rom for alle elektrofagene, anlegg for nødlys i håndløper og etterlysende skilter i tunnelen, samt brannventilasjon i taket på tunnelen.

 Hans Morten Tamnes takker på vegne av Norsk Jernbaneklubb lokalavdeling Vestfold de fra Jernbaneverket som velvillig stiller opp for oss med en flaske rødvin til hver.  Først ut er Vigdis Tandberg.

 SHA-leder (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) Torstein Dahle var neste ut, deretter fulgte Ole Johan Aas-Haug og Rune Johansen.

Lokalavdelingens leder takket for den velvilje som har blitt vist lokalavdelingen fra Jernbaneverket gjennom byggeperioden, og ga uttrykk for håp om et siste besøk før anlegget ferdigstilles og trafikken igangsettes høsten 2016.

Da orienteringen var ferdig, ble deltagerne kledd opp med det som er minimumskravet for å kunne bevege seg i et anleggsområde - vernesko/-støvler, vernevest og hjelm.  Deretter gikk det i flokk og følge fra informasjonssenteret i pakkhuset langs Kirkeveien på bro over stasjonsområdet og inn på anleggsområdet.

Jernbaneverkets Torstein Dahle (t.h.) i samtale med Torstein Reiersen.

Bla om til neste side og bli med på innsiden.

Den programposten som vel var av aller størst interesse for deltagerne hadde kommet, nemlig å få komme inn i fjellet og kunne se progresjonen fra fjorårets besøk.

Før gruppen bega seg inn i stasjonshallen, ble det tid til litt informasjon om det som blir nødutgang. I bakgrunnen skimtes taket på stasjonsbygningen fra 1881.

På vei gjennom rømningstunnelen mot stasjonshallen.  Til venstre betongveggen som utgjør en vesentlig del av sjakten for fjellheisen.

I stasjonshallen ble gruppen møtt av Knut Edmund Knutsen, prosjektsjef Jernbaneverket, og Jan Erik Skogen, prosjektsjef Skanska.

Stasjonshallen sett sørover.  Til venstre plattform for nordgående tog, til høyre plattform for sørgående tog.  Fundamentene for halvveggene som skal settes opp mellom plattformsporene og de gjennomgående sporene ligger jevnt med pukklaget.

Fra stasjonshallen og nordover.

Traseen for plattformsporet for stoppende tog i nordgående retning.

Jan Erik Skogen i Skanska orienterer om den jobben de har gjort i Holmestrandporten.  Til venstre for ham står Knut Edmund Knutsen i Jernbaneverket.  Lengst til høyre Torstein Dahle.

 Inne i stasjonshallen (t.v.), i traseen for nordgående spor, står en interessert gruppe og suger til seg alt prosjektsjefene i Jernbaneverket og Skanska forteller om anlegget.

Mot slutten av 2016 er det neppe tilrådelig å stå der ...

Gunnar Hagelund travelt opptatt med å suge til seg inntrykkene.

Prosjektsjef Knut Edmund Knutsen venter på at de (den ...) siste forlater stasjonshallen.

På vei ned adkomsten til plattformen for nordgående tog.  Til høyre passasjen som går under sporene og leder til plattformen for sydgående tog.

Passasjen som leder under sporene til plattformen for sørgående tog.  Betongflatene skal kles før publikum tar det hele i bruk mot slutten av 2016.

For å komme til og fra plattformen for sydgående tog, går en under sporene.

Når stasjonen tas i bruk må en regne med å møte slike "klumper" med reisende.  Men den prosentvise andelen iført refleksvester vil utvilsom være betraktelig lavere ...

Det obligatoriske familiebildet.

 Da bar det ut i friluft, følg med på neste side.

Tilbake under blå himmel, omvisningen gikk mot slutten.

Verden utenfor åpenbarer seg, rett frem er stasjonsbygningen fra 1881.

Jernbaneverkets Torstein Dahle tegner og forteller for å svare på spørsmål fra Bjarne Holhjem.  Torstein Sunde følger interessert med.  Til høyre er Knut Edmund Knutsen på vei ut.

Den nordre veggen for inngangspartiet til Holmestrands nye stasjon forskales.

Prosjektsjef Knut Edmund Knutsen kan tilfreds se at anlegget han har hovedansvaret for skaper interesse.

Hovedinngangen til den nye stasjonen.  Oppe på toppen av fjellet vil en annen inngang finnes, fjellheisen vil sørge for å bringe reisende opp og ned, til og fra togene.  Og skaper samtidig en ny forbindelse mellom sentrum ved sjøkanten og bebyggelsen oppe på fjellet.

Nytt og gammelt.  Til venstre stasjonsbygningen som har tjent byens innbyggere og jernbanen fra 1881, til høyre det kommende inngangspartiet til stasjonen som vil tjene befolkningen i fremtiden.

Turen er ved sin ende, nå gjenstår det å levere tilbake lånte gevanter og få på seg sitt eget.

 Til slutt takker Norsk Jernbaneklubb lokalavdeling Vestfold Jernbaneverket for den velvilje vi blir møtt med, og ser frem til en omvisning og inspeksjon før anlegget tas i bruk.

Under besøket ble lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes tilbudt en fornyelse av sikkerhetskurset for ferdsel i anleggsområder av Torstein Dahle.  Mot slutten av november 2015 ble kurset gjennomført, det resulterte i en anledning til å komme inn i Holmestrandporten mens sporbyggingstoget var i full produksjon.  Den ekspedisjonen avstedkom et innlegg på Norsk Jernbaneklubbs Forumet "Stasjonen", og kan ses ved å følge en av linkene, hvor den ene er for registrerte og påloggede forumbrukere, den andre for ikke påloggede.

 SPOT-en i Holmestrandporten (for innloggede brukere), SPOT-en i Holmestrandporten (for ikke innloggede).

På medlemsmøtet 4. mars var kveldens tema filmen The Appalachian coal industri, modeling the prototype, i kombinasjon med  kjørekveld på MJ-anlegget.  Oppslutningen kan vel best omtales som å være litt så som så ...  Men de som var der, satt igjen med mange inntrykk og ideer om hva som kan gjenskapes i modell.

Kveldens trofaste publikum samlet, med en klar overvekt av styrets medlemmer ...

 Før møtet startet og filmfremvisningen tok til, var det "forfilm" i form av et assortert utvalg jernbanebilder fra 1970- og 1980-årene.

Da klokken rundet syv, ble filmen startet.  Og alle de tilstedeværende kunne sitte behagelig og se på filmen uten at noe eller noen sperret sikten ...

2015 bød i likhet med de foregående år på medlemsturer til de pågående jernbaneanleggene i Vestfold, nemlig Holm-Nykirke og Farriseidet-Porsgrunn.  I tillegg ble en gjenvisitt hos Knattholmen Modelljernbaneselskap i Sandefjord gjennomført.

 Nei, det er ikke de syv dverger med et utall hjelpere på vei hjem etter dagens innsats i gruven, men Norsk Jernbaneklubbs medlemmer som prøvegår gangbanen som leder til plattformen for nordgående tog på den kommende Holmestrand stasjon inne i fjellet.  Passasjen nedenfor går under sporene og leder til plattformen for sygående tog.

I venstremenyen finner du omtaler av turene som ble gjennomført i løpet av året.  God fornøyelse!