Vestfold
Om det ikke er noen byggeaktivitet, så er de noen som gjør en innsats for at det blir litt kjøring. På slutten av året var det Stefan Bårli Hansen som var primus motor, her er noen inntrykk fra rommet i det nordøstre hjørnet i første etasje på Råstad.
16. november, medlemsmøtet med Arne-Magnus Waaler
Stefan sørget for at det ble kjørt tog til glede for de som la turen innom. Her har han fått selskap av Jonny Karlsen, ...
… som kan konstatere at det er trafikk på både Ytre og Indre linje med ...
... henholdsvis godstog og blandet tog. Ytre linje er digital likestrøm, Indre linje er analog vekselstrøm.
Blant de som kom innom på vei opp til andre etasje og det tillyste medlemsmøtet, var ...
... Harald Sandernes (t.v.), Arne-Magnus Waaler og Torkild Skjelmerud. Lengst til venstre er kveldens operatør opptatt av infrastrukturen.
30. november, julemøtet med middag og Erik W. Johansson
Julemøtet, bordet er dekket. Og som alltid går det på skinner, norsk rullende materiell er for anledningen hentet opp til andre etasje.
Nede er det Stefan som kjører julemøtetog ...
... med medbragt 69-sett.
Det har blitt nevnt en og annen gang tidligere, hvis du har lyst til å være med på å utvikle mj-anlegget på Råstad videre, er det bare å ta kontakt med styret.
20. april og det er vår i luften når vi igjen får besøk av Arne-Magnus Waaler, NJK-medlem helt fra starten 22. mai 1969, og etterhvert en god venn og bidragsyter i vår vesle lokalavdeling.
Dørene er såvidt åpnet og de første besøkende har allerede kommet, det lover godt.
Redaktøren for Norsk Jernbaneklubbs årbokserie Skinnelangs, Torstein Sunde (t.h.), har tatt sete sammen med Andreas Westheimer for å diskutere videre fremdrift.
Arne-Magnus Waaler har kommet og er i ferd med å gjøre klart til kveldens lysbildeforedrag. Her er det ikke snakk om noe digitalt - det er mekanisk med lysbildefremviser som gjelder.
Klokken er slagen syv, det er ønsket velkommen til medlemsmøte i den trivelige lokalavdelingen med de gode og innsiktsfulle foredragsholderne. Og dermed sprer den gode lyden av lysbildeapparat som skifter bilder. Det er noe som ikke kan gjenskapes digitalt ...
På lerretet vises et bilde av en 87-motorvogn tatt på Drammen stasjon i 1971 i forbindelse med medlemsturen på Sørlandsbanen. Turen gikk fra Drammen til Kristiansand og tilbake, med besøk i Arendal og på Simonstadlinja, den gjenværende delen av Treungenbanen. Det var flere enn fotografen av de tilstedeværende på Råstad denne kvelden som fikk gjenoppfrisket minner fra turen.
Foredragene til Arne-Magnus er ikke enveiskommunikasjon, her en passiar mellom Finn Bolt-Hansen (nr. 4 f.v.) og foredragsholder.
Bildene tar mange av de tilstedeværende til steder man ikke har besøkt, ...
... som for eksempel Sulitjelmabanen, nedlagt i 1972.
På den banen kunne man blant annet oppleve smalspormateriell med fortid på blant annet Vestfoldbanen.
Sulitjelmabanen var den siste smalsporede jernbanen i drift i Norge, godt at noen - faktisk flere ... - fikk tatt turen og sikret fotografiske minner for ettertiden.
Etter en pause, ble Arne-Magnus takket på behørig måte før han fikk fortsette.
Hans Morten Tamnes, lokalavdelingens leder, takket Arne-Magnus Waaler for hans gjentatte besøk på Råstad, ...
... hvor han blir satt stor pris på, og hvor det stadig er spørsmål om "når får vi besøk av Arne-Magnus igjen?" ...
Et fast håndtrykk og en vinflaske skifter ...
... eier, hvoretter Arne-Magnus takker for å få lov til å komme tilbake til en hyggelig gjeng. Ikke til å undres at en lokalavdelingsleder smiler fra øre til øre.
Så bærer det videre.
Publikum henger fortsatt med, ...
... mye tyder på at enkelte bilder kan oppleves som tilnærmet skremmende på enkelte ...
Uansett skremmende eller ikke - Arne-Magnus har sitt publikum helt og fullt i sin hule hånd.
Før du spør - ja, Arne-Magnus kommer tilbake til Vestfold. Følg med på Hva skjer i Vestfold?, du finner den i venstremenyen, og der ser du hva som er på trappene.
Til medlemsmøtet 17. februar kom Andreas Dreyer, direktør Norsk Jernbanemuseum, for å fortelle om museets historie, nåtiden og fremtidens muligheter. 14 medlemmer hadde funnet veien til Råstad denne kvelden, et antall som vel representerer det gjennomsnittlige fremmøte. Og med rundt 110 medlemmer i lokalavdelingen, utgjør det i overkant av 10 % av medlemsmassen, noe som vel skal ses på som å være bra.
Praten går rundt bordet. Ettersom dette var siste medlemsmøte før årsmøtet, sto en kartong fullstappet med adresserte konvolutter inneholdene årsberetning og innkalling til årsmøtet. Portoutgiftene til en slik utsendelse er såpass store at det er om å gjøre å redusere antallet så mye som mulig.
Også i salongen gikk praten livlig rundt bordet mens man ventet på at klokken skulle bli slagen og foredraget kunne starte.
Andreas Dreyer har sjekket at alt fungerer som det skal, nå er det bare å lene seg tilbake og vente.
Kveldens tema.
Museumsdirektør Andreas Dreyer innledet med å takke for å bli invitert til en av Norsk Jernbaneklubbs lokalavdelinger for å presentere Norsk Jernbanemuseum.
En lydhør forsamling følger nøye med, ...
... og blir ekstra interessert når museumsdirektøren peker på kartet som viser Norsk Jernbanemuseums anlegg på Hamar, ...
... kanskje særlig når det er klart at det ligger noe under uttalelsene om videre utvikling av området ...
Rullende materiell ble også presentert, ...
... blant annet trekkraft i overskuelig fremtid.
Med "Streken" i et godt grep i høyre hånd, takket Hans Morten Tamnes (t.v.) museumsdirektør Andreas Dreyer for et godt og lærerikt foredrag.
Underveis i foredraget ble det klart for forsamlingen at det den samme kvelden foregikk en middag på Hamar jernbanedirektør Elisabeth Enger hadde invitert de som hadde bidratt til gjennomføringen av hennes togturné for å møte Jernbaneverkets personale der de arbeider. Museumsdirektøren var også invitert, men hadde takket nei da han allerede hadde en avtale den kvelden ... Hans Morten Tamnes sa vegne av lokalavdelingen og de fremmøtte at det sto det respekt av, og at ingen hos oss hadde blitt fornærmet om han hadde meldt avbud og utsatt sitt besøk til en senere anledning. Men en avtale var en avtale, svarte Dreyer.
Takk for besøket og takk for foredraget, kos deg med vinen - til god mat eller en god bok eller en god film.
Og forresten - lokalavdelingen ble ønsket hjertelig velkommen til museet!
11. mai, i forkant av medlemsmøtet om Lokstall Ski, sørget Andreas Bjørnson for at det ble litt liv og røre på Märklin-anlegget. Her er noen inntrykk, forhåpentligvis til inspirasjon til andre som vil ønske å bidra.
El 17 ble levert til NSB i 1983 som et lokomotiv beregnet på lette ekspresstog. Vel, den som drifter dette jernbaneselskapet, og som har gått til anskaffelse av nettopp en El 17, synes ikke å la det gå innover seg i særlig grad ...
Uvanlige kombinasjoner av lokomotiver og ...
... vogner vil mange utvilsomt hevde, men selskapets direktør synes åpenbart å ha det helt utmerket, og det er vel det viktigste?
Persontog underveis.
Blandet tog. Men si meg - vi skal vel ikke kjøre med den forrerste pantografen oppe, skal vi vel ...?
Andreas og resten av styret i lokalavdelingen blir glade om det er flere som engasjerer seg. For husk - det blir ikke bedre enn hva vi gjør det til selv!
Rullende materiell på en modelljernbane kan fra tid til annen ha minst like stort behov for service og reparasjonersom enhver annen mekanisk gjenstand, være seg gressklipperen, bilen eller det store forbildet på skinner. Når slike behov melder seg, er det godt at det finnes noen med verkstedkunnskap. Blant lokalavdelingens medlemmer er Øivind Andreassen en slik, spesialisert på Märklin. 20. april installerte han seg ved det runde bordet i mj-rommet, til noens usigelige glede.
Med stø hånd og passende verktøy går Øivind Andreassen løs på oppdraget, ...
... i bakgrunnen sitter eieren, Andreas Bjørnson, tydelig preget av stundens alvor. Kommer det til å gå bra ...? Vil klenodiet våkne til liv igjen ...?
Øivinds stoiske ro gjør at skuldrene til Andreas senkes opptil flerfoldige hakk.
For hvem kan vel tenke at det kan gå annet enn bra når en slik ringrev håndterer verktøyet?
Såvidt vites kunne eieren tilfreds konstatere at lokomotivet etter den kjærlige behandlingen igjen var klar til å trekke tog.
Andreas Bjørnson, mangeårig NJK-medlem men relativt fersk i lokalavdeling Vestfold, har utvist interesse for forsøket på å etablere et modelljernbanemiljø i avdelinen. 6. april tok han med et assortert utvalg rullende materiell til Märklin-delen. Og med tanke på medlemsmøtet før påske, hva var vel mer naturlig enn å ta med en El 17.
Andreas Bjørnson holder et fast grep om en riktig gammel Märklin-modell, Torstein Sunde ser med interesse på.
Akkurat som da El 17 var i drift, blir den også her brukt i andre tog enn den var tiltenkt da den ble konstruert ...
Samtidig som 17-loket farer avgårde på vekselstrømsdelen, er det godstrafikk underveis på likestrømsdelen.
To modelljernbaneherrer - Andreas Bjørnson (nærmest) og Øivind Andreassen. Begge vil gjerne ha selskap av flere i dette rommet på Råstad stasjon.
Når kommer du?
Det er 2. mars, Andreas Westheimer skal foredra om El-tåg 100 etter årsmøtet. På det arrangementet i Sverige dukket jo en sveitsisk Krokodille opp, så når Andreas skulle vise bilder av blant annet det besøket, hva var vel ikke mer naturlig enn at Krokodillen ble med til Råstad?
På Råstad er det skinnegang for både likestrøm og vekselstrøm, Krokodillen holdt seg til sistnevnte strømsystem.
Andreas Westheimer lar blikket gå over skinnegangen, i bakgrunnen er Krokodillen underveis med et godstog.
En fornøyd reptileier - eh ..., Krokodille-eier! - følger ...
... toget med vaktsomme øyne.
Lokalavdeling Vestfolds Märklin-materiell, donert av en vennlig sjel utenfor klubben som ikke hadde interesse for slikt mer.
Hvis du har materiell å kjøre med, enten det er det ene eller det andre systemet, er du hjertelig velkommen til å ta det med. Husk da at likestrømsdelen er digital, vekselstrømsdelen er høyst analog. Og du er hjertelig velkommen til å bidra til at skinneovalene kan skapes til et modelljernbaneanlegg med alt hva som hører til. Snakk med styret ved første og beste anledning!
Etter et vel gjennomført første halvår, var det 22. juni klart for den årvisse sesongavslutningen med grilling i hagen. Og i motsetning til noen tidligere år, valgte værgudene å se med blide øyne på tiltaket. Derfor kunne vi samles ute på plenen mellom stasjonsbygningen og pakkhuset.
Andreas Bjørnson (stående) påtok seg å være dagens servitør, og sørger for at Knut Brænden (t.v.), Ole Jonny Flateby og Torstein Reiersen får god forpleining.
På grillen stekes det bacon, pølser som smiler (selv om de her har vendt seg i gal retning ...) og ørret.
Maten har kommet på bordet, og Kjell Navestad (ved enden av bordet) har ankommet.
Med god mat og god stemning rundt bordet, er det ikke å undre at Andreas Bjørnson hever glasset (jada, du har rett - pappkruset ...) i en hilsen til fotograf og øvrige tilstedeværende.
Mens praten går livlig rundt bordet, har bussen fra flyplassen ankommet Torp Sandefjord Lufthavn holdeplass med reisende til ...
... toget som kommer nordfra. Og på grillen er noen saftige hamburgere i ferd med å bli serveringsklare.
Et familiebilde: Fra venstre og rundt bordet Andreas Bjørnson, Torstein Reiersen, Vidar Lund Iversen, Hans Morten Tamnes, Kjell Navestad, Knut Brænden, Ole Jonny Flateby og Jan Dahlen.
Det er plass til flere, så når neste års sesongavslutning går av stabelen på forsommeren, bør du rydde plass i kalenderen. Velkommen skal du være!