Vestfold
Som innledning til jernbanedirektør Elisabeth Engers besøk og foredrag på Råstad stasjon 25. oktober 2017, satte lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes sammen en bildekavalkade med bilder fra arrangementer og tilstelninger jernbanedirektøren hadde vært med på, og hvor Norsk Jernbaneklubb hadde vært representert.
Ventebildet. Tog 854 passerer 21. juni 2017 kl. 05.44 Vardeberget fire-fem kilomter sør for Kjose på Vestfoldbanen langs Farrisvannet, strekningen ble nedlagt fra 7. august 2018.
2009
16. mars:
Offisiell anleggsstart for Barkåker-Tønsberg på Vestfoldbanen. Stine Ilebrekke Undrum (i gul jakke), Jernbaneverket, Roar Gärtner (i oransje jakke), Veisjef i Vestfold, Elisabeth Enger, direktør Jernbaneverket, Inga Marte Torkildsen, SV, og Ole Konttorp, Utbyggingssjef Jernbaneverket, klare for starten på arbeidet for en modernisert Vestfoldbane.
24. oktober:
Jernbanedirektør Elisabeth Enger gjester Norsk Jernbaneklubbs representantskapsmøte. Ole Richenberg til venstre.
2010
28. juni:
Lanseringen av NJKs jubileumsbok Med blikk for jernbanehistorien - 40 år med Norsk Jernbaneklubb ved spor 19 på Oslo S. Fra venstre Einar Enger, direktør NSB, Hans Morten Tamnes, redaktør og forlagssjef, Elisabeth Enger, jernbanedirektør Jernbaneverket, Ole Richenberg, leder Norsk Jernbaneklubb og Arne-Magnus Waaler, en av Norsk Jernbaneklubbs stiftere.
2011
19. november:
Offisiell åpning dobbeltsporstrekningen Barkåker-Tønsberg på Vestfoldbanen.
Inviterte gjester og presse får se på NSBs nyeste materiell, FLIRT-sett type 74.
Åpningsshow, det er samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa som skal forestå den offisielle åpningen av den nye strekningen, ved å blåse i fløyten og gi avgang med det grønne flagget. Her prøveblåser hun fløyten under myndig ledelse av dagens konferansier, Kristine Koth. Helt til venstre jernbanedirektør Elisabeth Enger, for anledningen rene blomsterpiken med favnen full av buketter.
2012
2. mai:
Jernbanedirektør Elisabeth Enger var naturlig nok med på jomfruturen for FLIRT, her sammen med en underholdende Tom Ingulstad.
7. juni:
50 år siden det første toget ankom Bodø stasjon, markering med tog 471. Før avgang fra Trondheim var det intervjuer med både aviser og radio, her representert ved NRK Trøndelag.
Ordfører Skjalg Åkerøy i Grong kommune har overrakt et eksemplar av boken Lurudalen, stein-svette-slit til jernbanedirektøren.
Ordfører Kjell Joar Petersen-Øverleir i Hemnes kommune overrakte jernbanedirektør Elisabeth Enger blomster og et eksemplar av boken Okstindan.
En smilende jernbanedirektør Elisabeth Enger.
19. september:
Offisiell anleggsstart og første salve for Farriseidet-Porsgrunn.
Fra venstre jernbanedirektør Elisabeth Enger, utbyggingsdirektør Harald Nicolaisen og prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum.
2013
21. januar:
Jernbanedirektør Elisabeth Enger reiste i eget tog for å besøke medarbeiderne i Jernbaneverket hvor de hadde sitt virke. Di 3.616 trakk toget med vogner eid av Norsk jernbanemuseum. Nesten fremme i Larvik passerer toget Farriseidet.
Runde snuter på Larvik stasjon, jernbanedirektørens tog til venstre, NSB-tog til høyre.
2015
12. desember:
Offisiell åpning av dobbeltsporet langs Mjøsa på Dovrebanen. Assisterende prosjektleder Anne Braaten, samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og jernbanedirektør Elisabeth Enger er klar til å gjennomføre åpningsseremonien.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har betjent saksen og effektivt delt snoren, jernbanedirektør Elisabeth Enger lar flagget gå til topps.
Jernbanedirektør Elisabeth Enger overrekkes Norsk Jernbanekalender 2016 og et komplett sett av årbokserien Skinnelangs, kalenderen blir umiddelbart gjenstand for inspeksjon. Og faller så absolutt i smak – den umiddelbare reaksjonen var tilfredshet over alle de flotte bildene.
16. desember:
Jernbanedirektør Elisabeth Enger ute på sin tredje tur med tog landet rundt for å besøke medarbeiderne. Lokomotivfører og assistent, representert ved Amund Rasten og Elisabeth Enger, ...
... hilser og vinker til fotografen, førstnevnte benytter også sin mulighet til å gi en hørbar hilsen.
Ferden har startet, det trinnes opp og både lokomotivfører og assistenten smiler, hilser og vinker.
Det kan ikke herske noen tvil – Norge har hatt en jernbanedirektør i Elisabeth Enger som virkelig brant for jobben og trivdes med det hun gjorde. Og som forsto verdien og betydningen av å møte sine medarbeidere der de er – på jobb landet rundt.
2016
17. desember:
Offisiell åpning av dobbeltsporet Holm-Nykirke på Vestfoldbanen. Rundt bordet på Jovialen på Drammen stasjon, fra venstre NJKs leder Nils-Kristian Møller, Erik Sørum, jernbanedirektør Elisabeth Enger, Oddvar Skaiaa fra Sørvestbanen og Eli Margrethe Skaiaa.
Jernbanedirektøren hilser på de reisende, her representert ved Svein Horrisland og Sven Marius Gjeruldsen.
Fra venstre mot høyre, assisterende jernbanedirektør Gunnar Løvås, jernbanedirektør Elisabeth Enger og utbyggingsdirektør Stine Ilebrekke Undrum, alle med brede smil i anledning dagen.
Holmestrands ordfører Alf Johan Svele taler ved den offisielle åpningen. Fra venstre sitter Rune Hogsnes, fylkesordfører i Vestfold, jernbanedirektør Elisabeth Enger og statsminister Erna Solberg.
7. juni var det duket for medlemstur på og langs jernbaneanlegget Farriseidet-Porsgrunn. Som så mange ganger tidligere stilte Bane NOR velvillig opp som våre verter og utmerkede guider, underveis orienterte de om det nye dobbeltsporet. Denne gangen var turen lagt opp til å gå i motsatt retning med oppmøte på Porsgrunn stasjon, hvor Rutebilhistorisk Forening avdeling Vestfold ventet på oss med en veteranbuss.
Som ved et tilsvarende arrangement i 2013 spanderte NSB togreisen for strekningen Oslo S ─ Porsgrunn og Larvik ─ Oslo S. Det var felles togreise med tog 853, ankomst Porsgrunn kl. 17.40. Tilbakereisen fra Larvik stasjon var med tog 834, avgang kl. 20.32.
Men før en kommer så langt, var det noen som la ut på tur langt tidligere på dagen. Som noen sikkert er kjent med, er det et relativt tett slektskapsforhold mellom lokalavdelingens leder og NJKs forlagssjef. Nå hadde det seg slik at denne forlagssjefen denne dagen hadde et ærend på Bryn for å ta imot Norsk Jernbanekalender 2018, og da hadde ikke nevnte lokalavdelingsleder mye annet å gjøre enn å henge på.
En regnvåt onsdagsmorgen på Sandefjord stasjon, tog 812 kommer inn på stasjonen, reisen til Bryn kan starte.
Etter å ha sørget for at kalenderne kom trygt i hus på Bryn, bar det ned til Oslo S og ombord i tog 853, som fremføres med dobbelt 70-sett. Ettersom det erfaringsmessig er best plass i det bakre settet (selv om toget i det store og hele er godt og fullt frem til Drammen ...), ble de påmeldte gitt beskjed om at vi samles i togets nest siste vogn (tredje vogn i bakerste sett). Vel inne på toget var det endel logistikk forbundet med utdeling av billetter, som en velvillig billettautomat i Sandefjord hadde spyttet ut, og salg av den nye kalenderen. Det kan være forklaringen på at kameraet ble liggende urørt helt frem til Larvik. Stygg sak ...
Vel ankommet Larvik stasjon i spor 3, Trine Bratlie Evensen og Terje Walle (med tung, gjennomsiktig bagasje ...) fra Bane NOR entrer toget sammen med sakesløse turdeltagere som hadde blitt kommandert til å fungere som pakkesel. Hva man ikke skal måtte gjennomgå for fellesskapets beste ...
Så gjentok det seg med kameraet: Underveis fra Larvik til Porsgrunn ble det neglisjert. Heldigvis var det ikke vondt å be da vi ankom Porsgrunn i et vær vi ikke syntes all verden om ...
Tog 853 fortsetter ferden mot neste og siste stasjon Skien, vi begir oss til gatesiden av stasjonsbygningen, hvor ...
... denne skjønnheten, en Volvo B 57, 1968-modell, med fortid fra Rutebilene Farmand, ...
... men ikke så mye brukt ettersom den ikke er utrustet med turbo. Det siste merket vi effekten av i Lillegårdskleivene underveis fra Eidanger til Langangen ...
Fra Porsgrunn stasjon gikk ferden til Bjørntvedt hvor sidesporet og den nordre portalen til Eidangertunnelen skulle studeres.
Fremme på Bjørntvedt kunne turdeltagerne studere dagens første ekspressavgang fra Oslo, tog 861, fordi det toget hadde blitt omtrent 20 minutter forsinket. Innimellom passer det bra at et tog er forsinket ...
Den store bussen ble ikke fullt så stor ved siden av Norcems siloanlegg på Bjørntvedt.
Nede på sporet til den nye banen sto pukkvogner på rekke og rad, ...
... det ble naturlig nok gjenstand for oppmerksomhet ...
For å kunne ta anlegget i nærmere øyesyn var det nødvendig å ta en spasertur, ...
... underveis kunne anleggssporveksler studeres, ...
... og vel nede ble man møtt av trekkraften til pukktoget, en MZ IV.
Øystein Wiik (t.v.) og Johan Myhre fant veien ned, ...
... som så mange andre var også Stefan Bårli Hansen godt utstyrt med kamera.
Nordre portal til Eidangertunnelen ved kilometer 181,5. Samme kilometer på banen fra 1882 er omtrent 1,5 kilometer fra Oklungen i retning Eidanger. Fra Oklungen til der gammelt og nytt spor møtes er det rundt 12 kilometer.
Stadig flere har kommet ned til sporet, noen ser lengselsfullt i retning av pukktoget og ønsker at det hadde vært mulig å gå nærmere ...
Egil Grønstad (t.v.) og Bane NORs Trine Bratlie Evensen i samtale, i bakgrunnen Jan Erik Bruun.
Stadig flere vitebegjærlige deltagere er på plass ved sporet.
Bjarne Holhjem (nærmest) i dialog med Trine Bratlie Evensen, ...
... svarene inkluderer armbevegelser - som neppe viser hvor stor fisken som glapp var ... Egil Grønstad og Dag Eivind Holhjem følger med.
Samtalen er utvilsomt god og innholdet interesserer utvilsomt mange, ...
... samtidig som enkelte gjennomfører selvstudier.
Men om programmet skal holde må vi videre, vi sa takk for oss på Bjørntvedt.
Bane NOR hadde styrket sitt nærvær på Bjørntvedt, han takkes med en Norsk Jernbanekalender 2018 og blant annet litt lokale drikkevarer.
Med alle på plass i bussen bærer det videre, neste stopp er Solumbrua. Mer om det på neste side.
Fra Bjørntvedt bar det strake veien til Solum. Vel, det var sånn sett strake veien, men Lillegårdskleivene i en buss med motor uten turbomating ble en god øvelse i å nyte utsikten. Lenge. Samtidig var det utfordrende å nyte utsikten, full buss og fuktig bekledning gjorde sitt til at duggen fant seg vel til rette på alle sidevinduene.
To av lokalavdeling Vestfolds representanter - leder Hans Morten Tamnes (t.v.) og sekretær Torstein Sunde.
Full buss, en Volvo B 57 1968-modell som tilhørte Rutebilene Farmand. Til høyre sitter Terje Walle fra Bane NOR, nærmest Torstein Sunde, vår sekretær.
Vel fremme på Solum åpenbarte dagens utfordring seg. Nøkkelen til suksess, hvor var den ...?
Terje Walle ringer en "voksen", kanskje en nøkkelperson ...?
Mens nøkkeldramaet utspiller seg, venter forventningsfulle turdeltagere i bussen. Oppe til venstre står Infranords sporbyggingstog.
Terje Walle fremdeles opptatt i telefon, Trine Bratlie Evensen lurer naturlig nok på hva det er som skjer, ...
... etterhvert blir det klart at planen om å kjøre til Solumbrua gikk i vasken, en nøkkelperson uten egnet nøkkel satte bom for det …
Hva er så en god erstatning når det ikke lar seg gjøre å se Solumbrua på nært hold? Det obligatoriske familiebildet selvfølgelig! Seansen fant sted på Skillingsmyr.
Familiebilde 1 med komplett Bane NOR-besetning.
Familiebilde 2 med redusert Bane NOR-besetning og fulltallig NJK-tilstedeværelse.
Og hva er så den nestbeste erstatningen? Nærkontakt med sporbyggingstoget!
Ivrige deltagere legger i vei ...
... i mer eller mindre sluttet (u)orden ...
Før vi kan komme helt bort må en ansvarlig person sikre at det er greit.
Trine Bratlie Evensen, også kjent som ansvarlig person, på vei bort for å klarere vår tilstedeværelse mens ...
... et knippe menn venter i åndeløs spenning.
Hvilke overtaleleser som skulle til vites ikke, men ...
... til alles tilfredshet ble forespørselen velvillig behandlet.
Sporbyggingstoget nesten fremme på Solumbrua.
Årsaken til at sporbyggingstogets var til stede da vi kom, var at de hadde hatt et nedbrudd. Et par hydraulikksylindre av den litt voksne sorten hadde funnet det for godt å være ugreie, en Huddig med pallegaffel og en passe pallestabel fungerte utmerket som hjelpemiddel for å få løsnet og løftet sylinderne ned.
Ikke uventet var noen enhver om ikke høyt og lavt, så i det minste allestedsnærværende.
Fotografen med kameraet fotograferer fotografen som fotograferer med brettet.
Torstein Reiersen ser etter at inntrykkene bevares for ettertiden.
Sporbyggingstoget omringet, hovedsaklig på den ene siden, av vitebegjærlige jernbaneinteresserte.
Ikke så altfor mange ukene tidligere kunne skjæret i forkant av sporbyggingstoget ha brøytet snø i tillegg til pukk ...
I likhet med de andre turdeltagerne fikk heller ikke Bjørn Gilje bruk for den medbragte regnværsbeskyttelsen ... Helt til venstre en av de mange rullene som brukes for å legge ut skinner.
Det fotograferes og kikkes og snakkes og funderes.
For deltagerne viste nedbruddet seg å være en hyggelig bonus, mer om det på neste side.
Som nevnt hadde man hatt et nedbrudd på sporbyggingstoget. Ikke ønskelig for fremdriften, men utmerket for oss som fikk anledning til å spørre og grave de som betjener den store innretningen.
Bjarne Holhjem i hyggelig passiar med en trivelig svenske.
Vår svenske venn tegner og forteller, ...
... entusiastenes spørsmål suppleres med spørsmål fra Trine Bratlie Evensen, ...
... det pekes og svares ...
... på spørsmål fra alle kanter.
Og mens spørsmålsrunden pågår for fullt er skadde deler klare for transport til verksted og reparasjon.
Huddigen har hydraulikksylinderne som har skapt problemer på pallegaflene, neste stopp er verksted for reparasjon.
Det er ikke lett å rive seg løs, det er mye som ønskes undersøkt og fotografert ...
Når noen har tyngre argumenter, er det ingen grunn til å stå i veien. Hovedfølget kom rett etter at dette bildet var tatt til den sammen konklusjon ... I det fjerne portalen til Nøklegårdtunnelen, ned til høyre skimtes litt av taket på tidligere Solum trafikkstasjon.
Litt nærmere Nøklegårdtunnelen, litt mer av tidligere Solum trafikkstasjon.
Tilbake på Skillingsmyr hvor bussen venter på å ta oss den siste biten tilbake til Larvik stasjon.
På Skillingsmyr har Skagerak Energi bygd ny omformerstasjon.
Østre portal til Nøklegårdtunnelen.
Innsamling av hjelmer og vernetøy før bussen entres.
Vel ombord i bussen ble det sørget for overrekkelse av håndfast takk for innsatsen som gjorde dette arrangementet mulig, først ut var bussjåføren.
En bussjåfør, en bussjåfør også videre. Stein Rune Klemmetsby var et hyggelig bekjentskap, og en kalender, en flaske ureist eplemost fra Nordre Bergan gård på Råstad og litt lokalbrygget øl fra Sandefjord var så absolutt velfortjent.
Ettersom Bane NOR forsterket mannskapet med en til på Bjørntvedt, ble det et underskudd på poser med egnet innhold. Men det løste seg, til alles tilfredshet.
Trine tar et godt grep om posen med gode dråper, deretter følger kalenderen. Terje ser litt betuttet på, ...
... men han lysner betraktelig da det blir klart at han skal overta posen med dets innhold fra Trine, så skal hun heller få en flaske rødvin. Asbjørn Dvergsnes følger smilende med på seansen.
Turen fra Skillingsmyr til Larvik ble en ren transportetappe, men det var mulig å se anlegget fra bussen, særlig Hallevannetbrua og ved Paulertjønn.
På Larvik stasjon ventet toget som skulle ta deltagerne vel hjem til sine respektive avreisestasjoner.
Da har NJK Vestfold lagt nok en tur på og langs jernbaneanlegget Farriseidet-Porsgrunn bak seg. Om sånn omtrent tretten måneder er det slutt på togtrafikk langs Farris, og om rundt femten måneder er det klart for tog på dette nye jernbaneanlegget.
Til slutt en takk til de som var med og gjorde denne turen til en hyggelig opplevelse, og velkommen tilbake ved en senere anledning!
Torsdag 3. august besøkte Sommertoget Stokke stasjon i Sandefjord kommune, og NJK Vestfold var til stede.
Her kommer noen inntrykk fra Sommertogets besøk i Stokke og NJK Vestfolds tilstedeværelse. Vi starter med forberedelsene.
Tog 816 har ankommet i rute, Torstein Reiersen og Øystein Wiik er i god gang med å klargjøre NJK Vestfolds stand.
Det er ikke bare tog som påkaller oppmerksomhet, veteranbiler har også en særskilt tiltrekningskraft. Og når en slik stoppet ved standen, ...
... fungerte den som fluepapir for Øystein Wiik, Andreas Bjørnson og Torstein Reiersen som kaster beundrende blikk på vidunderet, en 1967-modell Renault Caravelle.
Klokken har passert ett, standen er klar til å ta imot de ventede horder.
Andreas Bjørnson og Øystein Wiik står klar, Karl Hagelund (med ryggen til), mangeårig medlem, ser på det vi har rigget opp. Over hodet til Andreas henger banneret lokalavdelingen anskaffet i 2014, og som har vært utgangspunktet til bannerne som ble laget til samtlige av NJKs avdelinger i forbindelse med Sommertoget. Rett foran Andreas står boktrallen vi fikk låne av Stokke bibliotek slik at et utvalg av forlagets utgivelser kunne vises frem.
Mens vi venter på Sommertoget går togene som tilnærmet normalt, tog 815 har kommet omtrent fem minutter forsinket.
For å skape jernbanestemning ble et knippe stasjons- og holdeplasskilt vist frem. Tue var siste holdeplass før Råstad, Guri var å finne sør for Viksfjord, mens Lågen lå på vestsiden av Lågen. Banneret som hang på denne siden ble laget sammen med de øvrige til Sommertoget.
Lokalavdelingens medlemmer som i en eller annen sammenheng har stilt opp i forbindelse med Sommertoget, fikk en NJK t-skjorte som "uniform". Egil Grønstad står klar til innsats, ...
... det gjør Hans Morten Tamnes også.
Sommertogets ankomst nærmer seg, det samme gjør styggværet. Eieren av Renault Caravelle har derfor slått opp kalesjen. Bilen har fått selskap av en annen veteran - en 1966-modell Tempo Lett Corvette.
Så nærmer det seg, først de to siste togene nord- og sørover før Sommertoget legger beslag på spor 1.
Tog 820 straks klar til avgang, nesten fem minutter forsinket. NRKs mann har tatt oppstilling for å filme Sommertogets ankomst.
Tog 817 kommer inn på stasjonen, seks-syv minutter forsinket. NSBs og Bane NORs personale hilser til lokfører. Og det har begynt å regne, akkurat slik meteorologene hadde meldt. Av alle dager - kunne de ikke ha tatt feil denne dagen ...?
Da var tiden der. Sommertoget ankom, syv-åtte minutter forsinket. En forsinkelse som skulle vise seg negativ for NJK Vestfolds del ...
Sommertoget triller sakte inn på stasjonen. NSBs koordinator har telefonisk kontakt med lokfører og gir beskjed om at han skal trekke frem til en gulkledd person noen meter sør for perrongen. Guri, unnskyld, Andreas hilser til toget.
Vi hadde gjort en avtale - trodde vi ... - med NRKs programleder Chetan Rastogi, vi søkte oss derfor til vognen han hadde sitt "kontor" i, ...
... forsøk på å oppnå kontakt da han kom ut av vognen falt ikke så heldig ut som vi hadde håpet, ...
... da ble det springmarsj for å halse etter.
Underveis smatt vi forbi Chetan Rastogi da han ble praiet av Sandefjord kommunes organisator, men til liten nytte.
Underveis var det de obligatoriske stoppene ved barn som hadde stilt opp.
Fremme ved stasjonsbygningen ble Sommertogets reporter møtt av noe som ble sagt å skulle være vikingenes sangskatt. Ikke til å undres at deres motstandere ga seg ...
Sandefjords ordfører Bjørn Ole Gleditsch ønsker Sommertoget og ukens programleder Chetan Rastogi velkommen til Stokke og Sandefjord kommune, den første frivillig sammenslåtte kommunen - fra 1. januar 2017 ble Sandefjord, Andebu og Stokke en kommune.
Flere av de fremmøtte får åpenbart kontakt med reporter og kameramann, ...
... da kameraet vendes øynes det et håp for ...
... NJK Vestfold representert ved Hans Morten Tamnes og Andreas Bjørnson, sistnevnte med et godt grep om Guri. I bakgrunnen NJKs leder Nils-Kristian Møller.
Et tappert smil ...
Da Hans Morten Tamnes til slutt fikk Chetan Rastogi i tale, var det for sent, sendingen (opptaket) var avsluttet. Forsinkelsen gjorde at man gikk tom for sendetid. Pussig det der, sjelden det er noe problem dersom det er snakk om idrett av et eller annet slag ...
Toget har kommet, nå gjelder det vi blir lagt merke til. Mer om det på neste side.
Sjansen til å få markert NJK på riksdekkende fjernsyn glapp. Men det var fortsatt mye igjen av dagen, selv om den var av det utrivelig gjennomvåte slaget.
Dagens kjentmann, Gunnar Hagelund, kom innom etter endt tjeneste. Øystein Wiik til venstre. (Beklageligvis litt uheldig "skudd" fra hoften, fokuset havnet ikke der det burde ...)
Teltet viste seg å være en god investering, det var greit å holde seg under tak. Kjentmannen gjør seg klar til å ta en tur hjem, det hadde vært en lang dag på reise.
Tidvis godt besøk på standen, men været gjorde utvilsomt sitt i negativ retning.
Noen inntrykk fra plattformen og etter hvert stasjonsparken.
Pakkhuset i Stokket pyntet med vimpler, at det er Sommertoget som er på besøk er det lett å avsløre.
Fantorangen har utvilsomt en stor tiltrekningskraft på de minste.
"Alle mann på dekk", scenen gjøres klar for det som skal skje utover ettermiddagen og på kvelden.
Sommertoget bakre lokomotiv i Stokke vil etter besøket få en mer fremskutt posisjon etter besøket i Notodden. Legg merke til sluttsignallampen, her skal det ikke herske tvil om hva som er frem og bak ...
Mens lokalavdeling Vestfold fikk plass på plattformen, var det mange lokale - og ikke fullt så lokale ... - innslag på stasjonsplassen og i stasjonsparken. Beklageligvis ble det som var tenkt som en stor folkefest noe redusert som følge av det ganske hissige regnværet. Veldig synd, for det var veldig mange som hadde nedlagt mye arbeid i forberedelsene.
Det "Omreisende Bakeri" kunne by på mye godt, men kundetilstrømningen var for en stor del sterkt redusert. I bakgrunnen standen til Museumsforeningen Vestfold Privatbaner.
Bokemoa Café savnet gjestene, ...
... den "rokkede" aktiviteten hadde ikke noe stort publikum og ...
... Stokke Bygdetun ble heller ikke nedrent av skuelystne.
Under Sommertogets besøk ble ordningen med grindvakt gjeninnført, og ...
... den ordinære togtrafikken henvist til spor 2, her representert ved tog 828.
Stasjonsparken med mye regntøy og paraplyer, iherdige utstillere ble i liten grad nedrent. Den obligatoriske linselusen er representert ved NJKs leder Nils-Kristian Møller som har fulgt Sommertoget på en stor del av turen, og har vært til stede på flesteparten av stedene hvor NJKs avdelinger har hatt tilstedeværelse.
En dyster sommerkveld, en enslig svale med paraply er alt som er å se på plattformen på Stokke stasjon en kveld det skulle ha mysset med publikum og skuelystne.
Lokalavdeling Vestfolds stand før nedpakking.
Beklageligvis ble vi aldri nedrent av de store hordene. NJK Vestfold holdt ut regnværet frem til Sommeråpent startet, da pakket vi sammen. Heldigvis kunne vi gjøre det i oppholdsværet som kom akkurat i tide til Sommeråpent, men så snart programmet var ferdig åpnet alle slusene seg på nytt ...
Til slutt en stor takk til tillitsvalgte og andre i NJK Vestfold som bidro til at vi kunne være til stede denne dagen. En stor takk også til Karl Hagelund som sørget for retur av boktrallen til Stokke bibliotek.
Fredag 4. august, Sommertoget skulle fortsette sin ferd fra Stokke. I forbindelse med passeringen av Råstad hadde NJK Vestfold helt siden påske, da lokalavdelingens møteprogram ble publisert, planlagt og oppfordret medlemmene til å hilse til toget. Beklageligvis kjente ikke medlemmene sin besøkelsestid - utover de som gjorde klart og pyntet, var det kun to til som tok plass i stasjonshagen. Og de var til overmål ikke NJK-medlemmer ...
Uansett - her følger noen inntrykk fra Sommertogets passering. Den observante tilskuer vil uten tvil raskt konkludere med at det må ha vært flere kameraer i bruk, og det stemmer:
- Fortellerstemmen (Hans Morten Tamnes): Canon 5D Mk III
- Øystein Wiik: Fortellerstemmens Canon 5D (Classic)
- Ellen Cathrine Tamnes: Canon 600D
Fortellerstemmen forlot Råstad og begav seg i retning av Farris og Eikenes så snart Sommertoget hadde passert Råstad. En beretning derfra er samlet på siste side.
Vi innleder med noen inntrykk fra Råstad før det kom tog.
Plenen ble klippet i anledning det celebre besøket, gjerdet ble pyntet med flagg og bannere, NJK Vestfolds nye banner ble hengt opp på sørsiden av stasjonsbygningen, ...
... mens banneret fra 2014 fikk plass mellom stasjonsbygning og pakkhus.
Tog 814 nærmer seg holdeplassen. Midt i bildet en karakteristisk folkevognbuss i oransje og hvitt, til høyre dens eier Olav Terje Kleiven, dette tospannet hadde satt seg fore å følge Sommertoget og sikre seg tid i TV-ruten.
En herværende lufthavn, og som er den direkte grunnen til at det er mulig å ta toget til og fra NJK Vestfolds medlemsmøter, dukket opp på plattformen, transportert dit med egen tilbringerbuss. "Heia jernbaneklubben" lød det mens flaggene ble tydelig viftet med.
Det var flere som dukket opp - Guri kom også, riktignok med en "total makeover" siden sist vi så henne ... (Du skjønner det vel - det er jo ikke Guri, men Nils-Kristian Møller, NJKs leder, som spurte om han kunne få være med på festen. Og da fikk han jo gjøre nytte for seg ...)
Tog 811 kommer nedover bakken og gjør seg klar til å stoppe.
Klar til å hilse toget er også tre staute karer i stasjonshagen, ...
... men det viste seg vel at det når det kom til hælinga ikke var mer enn én staut kar ...
Det bør nok ikke avsløres, men ... - det er ikke slik mottagelse for reisende fra Torp Sandefjord Lufthavn hver dag når de ankommer holdeplassen ...
Per-Åge (eneste hane i kurven akkurat her ...), Lisbeth, Cathrine, Tine, Trine, Wenche (fortellerstemmens hulde viv) og Charlotte har et sikkert grep om lufthavnens banner.
Ventetiden er over, det er nå det gjelder! Fortsettelsen følger på neste side.
Sommertoget kommer, ...
... alle står klare med flagg, banner eller holdeplasskilt.
Lokfører hilser til fotograf, ...
... til flaggbærere og ...
... de med banner, ...
... om han fikk med seg de i stasjonshagen er ikke godt å si.
Damene fra Visit Vestfold fikk også sin del av lokførers håndbevegelser.
Bakover i toget ble det også vinket, enten man var så heldig å ha adgang til et vindu som kunne åpnes, ...
... eller om man måtte gjøre det gjennom et konstant lukket vindu.
Så er det dokumentert at de staute herrer i stasjonshagen fikk sin del av hilsener fra de forbipasserende.
Olav Terje Kleiven, eier av en karakteristisk folkevognbuss i oransje og hvitt, behørig omtalt i en artikkel i Dagbladet, hadde også funnet veien til Råstad og Torp Sandefjord Lufthavn holdeplass.
Sommertoget har passert, ...
... det gjøres forberedelser til å rulle sammen flagg. Litt tidlig, som det skal vise seg ...
Vel var toget forbi, men noe manglet. Og der kom det:
Helikopteret kommer til syne over taket til Balthazar Langes stasjonsbygning fra 1881, ...
... henger over området, ...
... et øyeblikk innrammet av holdeplasskilt og flagg, ...
... før det gjenopptar jakten på Sommertoget og roen på landet igjen kan senke seg.
Da var Råstadbygdas sekunder på skjermen på riksdekkende fjernsyn unnagjort. Beklageligvis viste NRKs kameraføring seg å ikke være optimal for vår del, men vi som var der hadde det strålende. Men de som gjennom sin aktivitet sørget for at holdeplassen ble opprettet, fikk uttelling. Det var sånn sett ikke mer enn rett og riktig - reisende til og fra Torp Sandefjord Lufthavn gir NSB et sekssifret antall passasjerer.
En stor takk til de som sto på på Råstad denne dagen; Andreas Bjørnson, Nils-Kristian Møller, Torstein Reiersen og Øystein Wiik.
Blar du til neste side, finner du noen inntrykk av Sommertogets ferd langs Farris idet det passerer Eikenes. God fornøyelse og god tur!
Etter at Sommertoget passerer Råstad, fortsetter det sin ferd denne fredag 4. august langs Vestfoldbanen med kurs for Porsgrunn. Underveis gjør det opphold i Sandefjord og Larvik, før det fortsetter langs Farris.
Fortellerstemmen hadde på et tidlig tidspunkt planlagt å fange toget fra båt på Farris, og alt lå til rette for at det skulle bli en vellykket ekspedisjon. Men som fortsettelsen vil gjøre rede for, gikk det ikke helt slik det var planlagt ...
Uansett - etter å ha forlatt Råstad og overlatt til de andre å stå for oppryddingen, kom fortellerstemmen ti på halv ett frem til Eikenes, to minutter før togets rutemessige avgangstid fra Larvik. Underveis kunne det ses at mange gjorde seg klare til å møte toget, blant annet på og ved Kjose stasjon. På Eikenes var liten og stor, ung og gammel, klare til å hilse til toget.
Beboerne på Eikenes gjør seg klare til å møte Sommertoget, ...
... på begge sider av sporet.
Men fortellerstemmen skulle videre, han skulle ut på vannet. Vel nede ved båten var det nødvendig å ta øsekaret fatt - gårsdagens og nattens regnvær hadde satt sine spor ... Etter endt lensing og med fortøyningen løsnet, var det om å gjøre å få båten såpass langt ut at motoren kunne slippes ned. Bensinkranen ble sjekket, den var åpen, choken ble satt på, da var det bare å dra i startsnoren. Og dra i startsnoren. Dra enda mer i startsnoren. Fortsette å dra i startsnoren. Bensintanken ble sjekket, dødmannskontakten ble undersøkt, ikke noe galt å finne. Til slutt ble det klart at det var nytteløst å dra mer i startsnoren, det var årene som gjaldt.
Vel, vinden var i det minste på min side; den (vinden) kom fra sør. Og den kom såpass at Farris viste tegn til enkelte hvite skumtopper på bølgene. Det var greit da, men ... Vel, det var vi senere. Nå er Sommertoget her, og det er ikke annet å gjøre enn å gjøre det beste ut av situasjonen.
Sommertoget kommer til syne lengst sør, ...
... senker farten litt når holdeplassen passeres og ...
... og kommer deretter til syne et øyeblikk før det igjen blir borte.
Mens Sommertoget befinner seg innerst i Nautvika som rundes i Eikeneskurven, Vestfoldbanens krappeste kurve, ...
... får helikopteret med seg det jeg også hadde regnet med å kunne få med meg.
Sommertoget har igjen kommet innen synsvidde.
Med Sommertoget på bro over Gjeitebekk, er det bare å ønske god tur videre.
Det var altså det, Sommertoget hadde forlatt området. Da var det bare å komme seg til lands igjen. Men det å ro med vinden i ryggen er ikke bare-bare. Tidvis hadde fortellerstemmen følelsen av at det var ett åretak frem og to tilbake ... Heldigvis var noen ribber i dørken som det kunne tas spenntak mot, og det gikk forholdsvis greit til lands.
Skydekket hadde vist seg litt truende, og fortellerstemmen hadde ikke mer enn såvidt sikret fortøyningen før det - igjen ... - regnet ganske så godt.
Da var det bare å si vel blåst! Og takk for oppmerksomheten til de som har fulgt ferden helt hit.
Lørdag 9. september arrangerte NJK Vestfold i samarbeid med Råstad Stasjons Venner Råstad-dagen. Fra værutsikter som var lovende til værutsikter som var alt annet, endte det med at det ble meldt lettskyet og pent vær, uten antydning til nedbør.
Nå blir det ikke noe arrangement hvis det ikke gjøres noen forberedelser, derfor kaster vi noen blikk på det først.
5. september, en plakatbukk med informasjon om det forestående arrangementet har kommet på plass i sporet til dresinbanen. Utenfor døren til stasjonsmesterekontoret i sørenden av stasjonsbygningen var det også satt uten plakatbukk som henvendte seg til reisende til og fra Torp Sandefjord Lufthavn holdeplass.
Dagen før, et par mann - Øystein Wiik og Hans Morten Tamnes, sistnevnte også oppsatt med kamera - tok fatt på noen praktiske oppgaver.
Takkonstruksjonen til det som skal tjene som serveringstelt er satt sammen, Øystein på vei mot pakkhuset med tiloversblevne deler.
Takduken er på, nå er det benas tur, Øystein venter på at fotografen legger fra seg kameraet.
Telet er oppe og festet til bakken så godt det lar seg gjøre.
Benkene er satt under tak, skulle det komme regn i løpet av natten kan man slippe å måtte tørke de.
Oppdrag utført, mannskapene kan reise hjem og hvile ut til neste dag og ny innsats.
På vei til Råstad i halv ni-tiden på lørdag kom det noen små dråper på frontruten, noe som først ble tatt for å være innbilning. Men etter en stund ble det klart at det var alt annet enn innbilning ...
Her er noen inntrykk fra dagen, vi hopper inn i handlingen utendørs noen minutter før halv tolv.
Veteranbileierne har søkt tilflukt i det store serveringsteltet, Torstein Sunde sørget for å lense taket der det ble basseng.
Dresinen er skinnesatt (til venstre i bildet ser man at det også var muligheter for sjøsetting ...), veteranbusssjåførene fant det best å holde seg inne i bussen. Fint og tørt oppholdsvær ...?
Dagen begynte ikke så godt, det var ikke så mange besøkende som trosset været.
Nordre Bergan Gård, som ligger noen hundre meter nord for stasjonen, stilte med stand betjent av Simen Lund. Vareutvalget var egenprodusert, hentet fra gårdsbutikken, og inneholdt alt fra epler og gresskar til honning og eplemost.
Innomhus var det også aktivitet.
Gårsdagens og nåtidens jernbanebillett.
Morten Nordhagen, med t-skjorte for Råstad Stasjons Venner, sørget for å formidle historie og kunnskap til de som kom inn i stasjonen.
I mj-rommet hadde vi to unge og ferske medlemmer som tok seg av togkjøringen, i tillegg til at de sørget for å dele ut vervebrosjyrer i stor skala. Her det ferskeste medlemmet i full aktivitet.
Rutebilhistorisk forening avdeling Vestfold stilte med to busser, den ene ble brukt til å tilby en omtrent mils rundtur i nærområdet.
Den første av tre veteranbussturer starter, lokalavdelingens Andreas Bjørnson gjør et (fånyttes ...) forsøk på å følge etter, men oppdager ganske snart at han slipper opp for noe vesentlig ...
Fortidsminneforeningen i Vestfold hadde i anledning overrekkelse av en pris spurt om en presentasjon av Råstad stasjons historie.
Leder i NJK Vestfold og nyvalgt leder i Råstad Stasjons Venner Hans Morten Tamnes ønsket velkommen til Råstad-dagen og ...
... ga til beste historien omkring Råstad stasjon og hvordan det ble til at den ble kjøpt i 1991 og eierskapet organisert i Stiftelsen Råstad Stasjon.
Mens Hans Morten Tamnes (t.v.) gjorde rede for historien, sørget Johan Svorstøl og Andreas Bjørnson for at det alltid var varm kaffe, nystekte vafler og perfekt trukkede pølser til et sultent publikum. I tillegg til vått og tørt sørget de også for salg av kalendere og bøker.
Mange interesserte tilhørere, fra tolvtiden lettet skydekket og solen slapp til.
Det var ikke bare Råstad stasjon som ble omtalt, lokaltogene mellom Larvik og Tønsberg ble også beskrevet. Da det kom spørsmål om hvor disse togene stoppet, var det greit å kunne ty til Banedata 2013 for å gjøre en "reise" fra Tønsberg til Larvik.
Dyveke Bast, leder i Vestfold Fortidsminneforening, overrekker "Verneprisen 2017" til Hans Morten Tamnes, leder i Råstad Stasjons Venner.
Plaketten for "Verneprisen 2017", den skal skrus opp på veggen. (Synd at venneforeningens navn, Råstad Stasjons Venner, ikke er skrevet riktig.)
Tidsreise med lokaltog fra Tønsberg til Larvik, Hans Morten Tamnes med Banedata 2013 oppslått på de riktige sidene.
En liten tur på gårdsplassen når det går mot slutten av denne reportasjen.
Ærverdige biler og busser.
Litt mer biler, og ...
... NJK Vestfolds nye telt, inneholdende blant annet et utvalg holdeplasskilt.
Til slutt: På dagens siste veteranbusstur benyttet flere av de aktive anledningen til å bli med en tur.
Utsikt fremover i bussen rett etter avgang fra Råstad. Øystein Wiik (t.v.) og Andreas Bjørnson utveksler minner fra tidligere tiders bussturer. Andreas er forresten bussjåfør, men kjører vesentlig mer moderne innretning til daglig ...
Da gjenstår det å håpe at disse inntrykkene kan gi flere i jernbanemiljøet lyst til å komme på besøk på neste års utgave av Råstad-dagen.
En stor takk til de som gjennom praktisk innsats sørget for at dette ble et vel gjennomført arrangement! Takk for oppmerksomheten, velkommen til Råstad og en aktiv lokalavdeling.
I 2017 ble det kun gjennomført én medlemstur, nemlig Farriseidet-Porsgrunn, denne gang i omvendt rekkefølge.
Nærkontakt med sporbyggingstoget.
Men avdelingen var aktiv på andre fronter, da Sommertoget var i Stokke og passerte Råstad var vi absolutt hjertelig til stede.
Lokalavdelingens stand på plattformen på Stokke stasjon.
Og vi skal ikke glemme Råstad-dagen.
Tross en noe begredelig værmessig start på dagen var oppslutningen ganske god.
Disse arrangementene finner du mer om ved å gjøre valg i venstremenyen.
Gjennom årene har det utviklet seg noen tradisjoner i lokalavdelingen. Blant disse tradisjonene er sesongavslutningen som markerer at aktivitetene i første halvår er gjennomført, og at det er sommeren som står for tur.
Sommerens sesongavslutning, som strengt tatt ikke var en absolutt avslutning all den tid det var duket for medlemstur en uke senere, fant sted onsdag 31. mai. Som i fjor hadde værgudene bestemt seg for å være på vårt lag, det var vel ikke strålende solskinn, men det var oppholds og temperaturen var slik at det ikke var påkrevet med tykke jakker. Men jakke eller genser var allikevel greit å ha ... Grillen kunne altså tennes og fylles med mye god og variert mat, innendørs alternativer var ikke påkrevet.
Grillen er varm og gjør et godt stykke arbeid med en variert meny - sjøørret, pølser av ulike slag, svinefilet og krydrede grillskiver, ved bordet har de første gjestene samlet seg.
Maten er klar, det er fullt rundt bordet. Været, ikke temperaturen …, fant som nevnt å ville vise frem sin gode side denne onsdagskvelden.
Midt i bildet sitter Tom Vidar Pedersen, han skulle vise film og bilder på julemøtet 29. november. Slik gikk det ikke, dette ble hans siste besøk før han 21. september døde av kreft.
God mat går ned på høykant og praten går livlig rundt bordet, …
... innimellom kan det være godt å få reist seg, kanskje også ta en tur til grillen for å forsyne seg litt mer.
I bakgrunnen kommer og går togene, som her hvor et tog til Eidsvoll bremser ned for stopp på Torp Sandefjord Lufthavn holdeplass. Enkelte kaster et raskt blikk på det før ...
... bordets gleder fremstår som langt mer interessant for flesteparten ...
Da klokken nærmet seg halv åtte og det ikke var mer mat på grillen, og alle var godt og vel mette, var det fortsettelse inne. Materielldirektør Kjell-Arthur Abrahamsen i Norske Tog AS, som het Materiellselskapet AS da han ble invitert, presenterte tanker og muligheter for fremtidig persontogmateriell i Norge.
Innledningsvis ble Norske tog og dets formål presentert.
Sovevognstilbudet skal opprettholdes, ulike vognløsninger er undersøkt. Erstatning av dagens 44 seter på Komfort i 74-sett med 19 liggestoler i et oppsett med 2+1 i bredden er foreslått; 1. klasse på dagtid, sovetilbud nattestid. (Klikk på bildet for utsnitt i større oppløsning.)
Lokaltog med vendbare seter; i rush vendes setene inn mot veggen for å gi maksimalt antall ståplasser, utenom rush står setene på vanlig måte. Og det vurderes ulike alternativ for å erstatte Di 4, kjøp av lok er mest sannsynlig.
Tilhørerne hadde blikket festet til lerretet og ørene på stilker, mange nye tanker å fordøye.
I løpet av omtrent tre kvarter fikk de som hadde funnet veien til Råstad denne siste mai-dagen lært litt om det vi kan komme til å møte på norske spor i de kommende årene.
Den sedvanlige takken til foredragsholderen var vel fortjent.
En årstidspassende hvit vin og en ureist eplemost skiftet hender, anledningen ble også benyttet til å uttrykke ønske om gjenbesøk, ...
... før materielldirektøren ble takket for et vel gjennomført og interessant foredrag.
Til spørsmålet om gjenbesøk: Hva skjer i Vestfold? vil gi et svar på det ...
Så var tiden kommet til vår lokale jernbanehistoriker Kjell Navestad. Og som vanlig ble det stinn brakke når han får utfolde seg fritt med tusjer i flere farger på en flipover. Emnet var Tønsberg-Eidsfossbanen og Holmestrand-Hvittingfossbanen, åpnet i henholdsvis 1901 og 1902, nedlagt i 1938. Selv med så vidt få år i drift er det mye og interessant historie å formidle.
Når var så dette? Jo, 5. april var tittelen på kveldens program Kjell Navestad; privatbaner i Vestfold i mange farger. Og ikke uventet ble dette nok et fyrverkeri i farger krydret med verbale krumspring.
De første har funnet seg til rette, kveldens varmrett - brun lapskaus med tyttebærsylteøy og Rørosflatbrød - viser seg raskt å være en vinner.
Salen er i ferd med å fylles opp, avdelingens leder Hans Morten Tamnes er stort sett klar til å ønske kveldens populære foredragsholder Kjell Navestad, som har tatt plass på første rad, velkommen.
Tre trofaste NJK-medlemer - fra venstre Erik W. Johansson, Gunnar Hagelund og Svend-Erik Larsen - har samlet seg i en sofa nær "scenen". Han i midten skal vi snart stifte nærmere bekjentskap med ...
De som besøker Norsk Jernbaneklubbs forumet "Stasjonen" er kjent med rommet Quistværelset. (Hvis du ikke er en registrert og innlogget forumbruker kan du bruke disse lenkene: "Stasjonen", Quistværelset.) Her presenterer forumbrukere gjettekonkurranser med ulik vanskelighetsgrad, og det er om å gjøre å komme med hint som forteller at man vet hva det dreier seg om, samtidig som det er tilstrekkelig kryptisk til at svaret ikke avsløres. Dette er hva som omtales som "grøtvandring", og som først kan avløses av "klartekst" når den til enhver tid regjerende quizgeneral åpner for det.
Lokalavdelingens Gunnar Hagelund er en av mange som presenterer quisser, likeså er avdelingens leder en som gjerne er deltager. Et par dager før dette medlemsmøtet bød Gunnar på quizzen Nok en undergang. (Ikke innlogget? Bruk denne versjonen av Nok en undergang.) Hans Morten kastet seg på, og lenge gikk det bra. Men da beskjed om klartekst ble gitt, oppsto et skriftlig tilfellet av hva som omtales som å "la munnen åpne seg før hjernen er koblet til" ... Gunnar hadde nemlig to relativt like quizzer gående, og det gikk som det måtte gå - riktig svar ble gitt på gal quiz. Da det ble klart for Hans Morten hva som hadde skjedd, kom følgende beskjed: Ja, sånn går det når øyne, hjerne og fingre mangler fellesstyring ...
Som den hedersmann Gunnar er, kunne han ikke la muligheten gå fra seg til å gi avdelingens leder en oppmerksomhet, og hva passet vel da bedre enn å bruke et nærliggende medlemsmøte som scene?
Gunnar Hagelund (t.v.) har overrakt Hans Morten Tamnes et bilde ...
... av stedet det ble spurt etter, muntert påført teksten Dette er ikke Skoppum med skrift i forskjellige kulører og størrelser. Hvorvidt det vil hjelpe gjenstår å se ...
Ettersom kveldens foredragsholder har mye å komme med, er det avgjørende at avgang skjer til oppsatt tid. Derfor hadde ikke klokken mer enn såvidt rundet syv før Kjell kastet seg over flippoveren.
Kjell Navestad lar talegavene få frislipp samtidig som han har hendene fulle med å illustrere på flippoveren, ...
... en kombinasjonsøvelse som sikrer publikums hele og fulle oppmerksomhet.
Som for å sikre at salen har sin oppmerksomhet rettet mot "scenen", sørger Kjell med ujevne mellomrom for å se publikum i øynene, som for å sikre at de får med seg ...
... når armbevegelser peker i retning av viktige nedtegnelser på flippoveren.
Selv de på bakerste benk fulgte godt med, ...
... og uansett plassering i salen ...
... ble det fulgt godt med, ...
... faktisk så godt an enkelte på fremste rad skulle ønske at det hadde vært mulig å komme enda nærmere ...
Til de som har undret på hva et lerret hadde å gjøre i en slik sammenheng: Her er svaret, Kjell hadde ønske om å vise banenes lokomotiver på en mer troverdig måte enn raske strektegninger kan gjøre.
Denne onsdagskvelden var det såpass fullt på Råstad at enkelte måtte ta til takke med en plass i dørgløtten til kjøkkenet ...
Så var det tid for pause - det var forskjellige behov som måtte tas hånd om. Påfyll av lapskaus og kaffe var bare noe av det. Vi fortsetter etter pausen, på neste side.
Hans Morten Tamnes benyttet anledningen da pausen var over til å la foredragsholder få med seg noe å leske strupen med. På vegne av vanvittig mange, hvor ikke mindre enn 29 var til stede denne kvelden, ble det også formidlet et ønske om at han måtte komme tilbake med mer historieformidling.
Kjell Navestad med flippoveren prydet med traseene til privatbanene i Vestfold inntegnet, avdelingens leder Hans Morten Tamnes, med hendene fulle av spennende dråper, forteller hvor stor pris medlemmene setter på foredragene som formidler jernbanehistorie på en særs levende måte.
En flaske ureist Lunds eplemost fra Nordre Bergan Gård på Råstad studeres, ...
... deretter studeres en flaske druebasert rødvin tilegnet den forestående påsken, ...
... og da en smilende foredragsholder lar flasken går til topps, er det ingen tvil om at det ble fulltreff.
Kjell er åpenbart dypt konsentrert med blikket festet på manus, ...
... fremføringen med et velutviklet kroppsspråk utløser almen munterhet.
Selv etter to timer ...
... følger publikum med, ...
... ute har kveldsmørket senket seg denne vårkvelden.
Kjell Navestads besøk hos oss på Råstad har etterhvert blitt en tradisjon. Dersom du ikke har opplevd en slik forestilling, eller i det hele tatt ikke har vært på Råstad, er det kun en oppfordring som gjelder: Følg med Hva skjer i Vestfold og merk av i kalenderen. Velkommen skal du være til et inkluderende og trivelig miljø på en liten stasjon på bygda!