Vestfold
Arbeidet med jernbaneanlegget Farriseidet-Porsgrunn, som vil gi en moderne og effektiv høyhastighetsjernbane på bekostning av en naturskjønn reise i et bedagelig tempo, har den progresjonen det skal ha i henhold til planen. 8. juni var det igjen tid for det som etterhvert har blitt en årviss foreteelse, nemlig lokalavdelingens inspeksjon av arbeidet. Så langt det er mulig, vil styret i lokalavdelingen gjøre sitt ytterste for at vi skal få gjenta slike utflukter frem til anlegget er ferdig og trafikken settes på.
Men nå er det feltstudiet i 2016 som gjelder. Så vil du være med, så heng på!
For fortellerstemmen startet det hele i Sandefjord med tog 851, dagens første innsatstog fra Oslo til Skien, til Larvik. I 1992 var 70-settene hypermoderne og introduserte reisende med Vestfoldbanen for noe helt nytt - InterCityExpress, tog med redusert stoppmønster (Skien, Porsgrunn, Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Lysaker, Nationaltheateret, Oslo S). Etter 20 år, fra 2012, ble de degradert til bruk i innsatstog på Vestfoldbanen og Østfoldbanen.
Vel fremme i Larvik kunne det etterfølgende tog 821, med dobbelt 74-sett, hilses velkommen.
Når en skal på tur i et anleggsområde, er det visse kriterier som må være på plass. Kriteriene kan sammenfattes med ett ord: Verneklær.
Nei, det er ikke Jernbaneverket som avholder lagersalg på stasjonsområdet, men Jernbaneverkets Terje Hammersland som har sørget for at det nødvendige antall hjelmer, vernevester og vernesko, sistnevnte i riktige størrelser i henhold til bestilling, er plass og klart til bruk.
Så snart alle var forskriftsmessig oppdresset, fant man seg til rette i bussen.
Terje Hammersland har begjærlig grepet mikrofonen og gir turdeltagerne klare meldinger om hva som venter og hva som forventes.
Turdeltagerne på sin side er for manges vedkommende dypt nede i informasjonsheftet lokalavdelingens styre hadde laget til turen, og som inneholdt nyttig informasjon om anlegget.
Da kunne reisen starte.
Av ulike årsaker ble det oppsatte programmet noe endret. Første endringen kom ved Pauler, den planlagte stoppen der ble inndratt til fordel for et mer omfattende opphold ved og på Hallevannetbrua.
Hallevannetbrua sett i sydvestlig retning.
Turdeltagere på vei ned mot broen, underveis er det flere fotografer som sikrer seg bildebevis på at de har vært der. Eller i det minste bevis på at kameraet hadde vært der ...
En av Jernbaneverkets hyggelige og kunnskapsrike medarbeidere, Terje Walle, gjør nødvendige avtaler med hardtarbeidene anleggskarer slik at lokalavdelingens delegasjon kan passere.
Et spent knippe jernbaneinteresserte venter (u)tålmodig på å kunne få komme videre.
Det nærmer seg at ferden kan fortsette, ...
... når det er klart for det, skjer fortsettelsen som noe som med (stor grad av) velvilje kan omtales som lang, lang rekke ...
I bakgrunnen troner E18 på motorveibroene som fikk navnet jernbanebroen skulle hatt, nemlig Vassbotnbrua. Jernbanebroen blir derfor hetende Hallevannetbrua. Langs sidene av broen legges det opp finpukk over trekkerørene som skal brukes til all verdens kabler som må til for å få en moderne jernbane til å fungere. Det er slutt på tiden med noen telegraflinjer og flagg ...
Tippbil og hjulgraver i samspill for å legge massene på plass. Med inføringen av Rototilt på gravemaskiner, ble en yrkesgruppe - "håndmannen" som fulgte etter med krafse og spade - nærmest utradert.
En stopp ute på broen for å gi det de vitebegjærlige vil ha - ny kunnskap. Og for å holde orden på retningen, fotografen har vendt kameraet i østlig retning.
For de som har bestemte oppfatninger om menn: Her er beviset på at menn kan gjøre flere ting samtidig - slik som her hvor det spaseres, spørres og lyttes, samtidig.
"Veien mot vest".
Innimellom blir spørsmålene så mange samtidig på en gang at det ikke er noen vei utenom - det må gjøres et opphold. Eller kunstpause som det heter ...
Det er litt usikkert hva de to til venstre måler, men om det er frihøyden spørs det om de ikke har litt kort måleutstyr ... Delegasjonen fortsetter sin ferd, det spørres, ...
... hoder roteres og ...
... plassering i feltet endres i vill uorden.
Inne på fast grunn brekker noen av i sydlig retning, ...
... mens hovedtyngden fortsetter ufortrødent videre mot vest.
For de som stakk mot syd, var det ønsket om å ta Hallevannetbrua i øyesyn i hele dens lengde som var drivkraften. Nede til høyre skimtes tidligere E18, nå redusert til lokalvei som om noen år vil by på jernbaneutsikt.
En titt mot jernbanetraseen og en flik av Hallevannet fra det som blir den fremtidige adkomstveien til vestenden av Hallevannetbrua.
Fotografen og Morten Nordhagen utgjorde baktroppen, ...
... som når man kom rundt svingen kunne iaktta hovedfeltet idet det passerte under Østre Hobekkbrua.
Vel nede på forhenværende E18 kom bussen som bestilt.
Turen fortsatte i rolig tempo til neste stopp på programmet, Solum.
På Solum var det en kort fotostopp.
Bussen har parkert, Terje Walle passer på at ingen forviller seg ut i veien hvor det er trafikk av anleggsbiler. Best å passe seg for slike, de har vesentlig tyngre argumenter enn en hvilken som helst fotgjenger ...
Ikke uventet er flere fotografer i sving, her er Torstein Sunde på vei mot en ny standplass. Terje Hammersland (t.h.) følger med på de som eventuelt måtte komme uønsket nær trafikkert anleggsvei.
Solumbrua, 162 meter, sett mot øst og følgelig i retning Larvik.
Det nærmer seg avgangstid, etternølerne må finne sin plass.
Ved avgang Solum ble det klart at vi hadde noen utfordringer i vente. Bjørntvedt viste seg å bli litt problematisk, derfor ble det vedtatt at det skulle utgå til fordel for to steder vi ikke hadde planlagt å besøke: Ønna med strekningens høyeste bro og Herregårdsbekken med strekningens klart laveste bro.
For de som ble litt triste til sinns på grunn av denne endringen, ble et plaster på såret introdusert: Kjøretur på anleggsveien fra E18 ved Langangen til Ønna.
Vel fremme i Ønna etter en tur som hadde gått bakke opp og bakke, rundt den ene svingen skarpere enn den andre, var det bar å legge hodet bakover for å se opp til broen mer enn 30 meter opp i luften.
En tilsynelatende stor buss blir liten ved siden av Ønna bru ...
Oppe til høyre skimtes portalen til Storbergtunnelen. Når toget kommer ut av den, er det Herregårdsbekken.
Erik W. Johansson har fått sitt bilde, ...
... og kan fornøyd rusle tilbake til resten av følget. Fremtidige togreisende på vei til Porsgrunn, vil komme ut av Langangentunnelen oppe til venstre og etter et kort øyeblikk i det fri på den 230 meter lange Ønna bru 35 meter over bakken, forsvinne inn i Storbergtunnelen til høyre.
Tiden for å fortsette den store reisen, nærmer seg. De fleste har funnet seg til rette i setene sine, men noen gjør det meste ut av muligheten for tid i det fri.
En fotograf sikrer seg et nytt motiv, vår bussjåfør verner seg mot kveldssolen som kommer fra vest, ...
... mens andre har slått ring rundt Terje Walle og utsetter ham for noe i nærheten av tredjegrads forhør ...
Om samtlige følte at de hadde fått alle svarene på alle spørsmålene de brant inne med, er ikke godt å si, men turen fortsatte mot det som ville bli turens vendepunkt: Herregårdsbekken.
Veien fra Ønna til Langangen er ikke slik at den innbyr til stor fart, og bestemt ikke med mange meter to og en halv bred buss.
Etter å ha klatret opp gjennom Korketrekkeren, gjorde bussen kort stopp i Lillegårdskrysset slik at ivrige fotografer kunne stige av der og og komme etter de siste meterne til fots. Merkelig nok valgte historiens fotograf å stige av ...
Herregårdsbekken med standplass over Storbergtunnelen med portalen til Eidangertunnelen i bakgrunnen.
Mens enkelte av turdeltagerne er på vei ut i traseen, kan vi ta en titt på den korte og lave Herregårdsbrua.
Den nordlige delen av riggområdet ved Herregårdsbekken.
Adkomstveien til jernbanetraseen, for anledningen omgjort til gangvei ...
I henhold til kutyme, ble det tatt familiebilde.
Turdeltagerne, minus et par som meldte pass fordi kroppen protesterte, samlet for portalen til Storbergtunnelen.
Da hadde vi kommet til et viktig vendepunkt for turen. Men før hjemreisen ble påbegynt, ble de som hadde bidratt til gjennomføringen, Terje & Terje fra Jernbaneverket og vår egen bussjåfør Morten Aksnes behørig takket. For å sikre at de skulle kunne skylle strupen for anleggsstøv, fikk de et assortert utvalg lokalt skummende brygg fra Grans Bryggeri i Sandefjord.
Den ene Terje, han med etternavnet Walle, besvarer ytterligere spørsmål fra deltagerne.
Den andre Terje med etternavn Hammersland lener seg tilbake i setet i trygg forvissning om at det var en vellykket tur som var gjennomført. Vår stødige sjåfør Morten Aksnes har slått opp latterdøren der han troner bak rattet.
Terje & Terje hadde plassert bilen med utstyret på plassen ved Paulertjønn. Det ble derfor en stopp der med avkledning av lånte fjær.
Paulertjønnbrua i kveldssol.
På vegne av Norsk Jernbaneklubb lokalavdeling Vestfold takker vi Jernbaneverket for en vel gjennomført og informativ tur langs et spennende og imponerende jernbaneanlegg, og ønsker velkommen tilbake ved en senere anledning.
Forhåndsomtalen for medlemsmøtet 25. mai lød: "Planleggingsleder Morten Klokkersveen, Jernbaneverket, orienterer om IC-planleggingen og arbeidet frem mot 2024."
Men det var ikke slik det ble. Etter at avtalen med Morten Klokkersveen var gjort, gikk han fra jobben som planleggingsleder til stillingen som prosjektdirektør for Ringeriksbanen og E16. Noen få dager før møtet fikk vi beskjed om at han ikke hadde anledning til å stille, og at det ikke var noen andre knyttet til IC-planleggingen for Vestfoldbanen som kunne steppe inn i hans sted.
Så da sto vi der med et medlemsmøte under oppseiling og et havarert program. Etter litt diskusjon kom styret frem til at vi i det minste fikk forsøke å holde oss til temaet, nemlig moderniseringen av Vestfoldbanen. Lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes tok kontakt med jernbaneanlegget Holm-Nykirke og fikk tillatelse til å besøke dagsonene på Holm og på Nykirke på egenhånd, og tilbud om å komme inn i Stasjonshallen i Holmestrand med en "voksen" som følge.
Et lite knippe av bildene som ble vist på Råstad denne kvelden er å finne litt lenger ned. Men først noen inntrykk fra medlemsmøtet.
Det var ikke så mange som hadde funnet veien til Råstad denne kvelden i slutten av mai. Om det skyldtes sommerværet eller endringen av program, er ikke så godt å si.
Mens det ble ventet på at klokken skulle runde syv på kvelden, ble det vist "mens-vi-venter-bilder", ...
... blant annet fra et besøk i Århus.
Så noen av bildene som ble vist, vi starter på Holm. 23. mai 2016, dagen bildene ble tatt, var det ikke bare grått, det regnet etterhvert tett, og fotografen fryktet at kameraet var i ferd med å drukne ... Men det gikk bra, Canon EOS 5D-en lever i fortsatt beste velgående.
Overgangen fra gammelt til nytt på Holm, vi ser nordover. I høyre kant Vestfoldbanen fra 1881, i venstre kant Vestfoldbanen fra 2016.
Skinnegående lastebil tilhørende InfraNord, utrustet for kontaktledningsmontering. Vi ser sørover, i bakgrunnen portalen til Holmestrandporten, den drøyt 12 kilometer lange tunnelen som fører frem til Nykirke.
En får tro at dette er en midlertidig løsning under anlegget ... Utsikt nordover.
En titt inn i tunnelen.
Holmestrandportens nordlige portal på Holm.
Så en forflytning til Nykirke. Det var fortsatt vått ute ...
Fotografen har tatt oppstilling i det som blir hovedspor i retning Drammen, i sporet til venstre står arbeidsvogn tilhørende InfraNord. Dagens trasé forsvinner i skodda til høyre.
Holmestrandporten tunnel sett fra åpningen på Nykirke.
24. mai og besøk i Stasjonshallen i Holmestrand. Den dagen var det selvfølgelig fint vær ute.
Fra plattformen for sydgående tog ser man den pågående monteringen av stålhimlingen i Stasjonshallen.
Fra plattformen for sydgående tog ser vi nordover. Et hendig tårn er satt opp, ...
... det fungerer utmerket som standplass for et oversiktsbilde innover i Stasjonshallen.
Nordover og sporvekslene for plattformsporene på den nye Holmestrand stasjon.
Stasjonshallen i Holmestrand sett fra nord. Fotografen har tatt oppstilling omtrent midt mellom de kommende gjennomgående sporene.
Jernbaneverket har invitert lokalavdelingen på besøk i Stasjonshallen i Holmestrand midt i september 2016, det er siste anledning til å komme inn før åpningen 28. november.
Norsk Jernbaneklubb ble stiftet 22. mai 1969 med det formål å sikre verdifullt jernbanemateriell for ettertiden. For veldig mange er det synonymt med store og imponerende lokomotiver, helst damplokomotiver. Men heldigvis er det også mange som setter pris på elektriske lokomotiver og personvogner i tre. Og det var også flere blant NJKs pionerer som så verdien av godsvogner og sørget for at også slike vogner ble bevart.
Rent umiddelbart oppfattes ikke godsvogner som særlig praktiske - og følgelig ikke så aktuelle - med tanke på museumstogkjøring; det er jo ikke plass til reisende. Vel, mon det ... Uansett, en rekke verdifulle godsvogner var bevart for ettertiden, men de hadde det ikke særlig godt, og forfallet herjet. Heldigvis for godsvognene, og etterhvert Krøderbanen og de besøkende der, var det en mann som så verdien i materiellet. Mannen var Per Kjeldaas, og 11. mai fikk lokalavdelingen besøk av ham og fikk høre om hva man avstedkommet i lokstallen på Ski i en periode på nesten 30 år.
Lokstallen Ski som huset NJKs Godsvognavdeling i 29 år.
Per Kjeldaas gir kveldens publikum, både i myke seter i salongen og ...
... på litt fastere underlag ved langbordet, innsikt i alt de fikk til i årene på Ski.
Som vanlig oppstår det gjerne en kommunikasjon mellom foredragsholder og publikum, her mellom Svend-Erik Larsen og Per Kjeldaas.
Det var tankevekkende det Per hadde å fortelle.
Ved å slå opp på side 204 i Norsk Jernbaneklubbs jubileumsbok Med blikk for jernbanehistorien - 40 år med Norsk Jernbaneklubb, også kjent som Den Store Klokeboken, kan du lese om Verksted Ski og godsvognavdelingen. Har du ikke boken i bokhyllen, sier du ...? Vel, løp og kjøp!
Per Kjeldaas har fått overrakt en pose med skummende og gyldne godsaker på flaske av lokalavdelingens sekretær Torstein Sunde, ...
... lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes takker for et interessant foredrag.
Som mange sikkert vil huske, var temaet på medlemsmøtet 23. september 2015 Hovedtog på Vestbanenettet i 100 år fra 1872. De samme vil ganske sikkert også huske at reisen i ord og illustrasjoner på flipoveren ikke kom til sin endestasjon, kun til året 1910. Da var det leggetid …
6. april var det igjen duket for Kjell Navestad, og spenningen var til å ta og føle på: Ville vi nå foredragets endestasjon denne kvelden, eller ville det bli en del tre ...? Vel, om du vil ha svaret på det spørsmålet, må du vente til kveldens program har kommet til ende.
Kjell Navestad har tatt et godt grep om en av tusjene, flere farger ligger og venter på å få bidra.
Lokalavdelingens historiker har kveldens publikum i sin hule hånd; tett i tett ved langbordet, ...
... i ulike positurer i salongen og ...
... på vedkassen.
Jernbanenettet mens det fortsatt var usammenhengende.
Med Kjell Navestad som foredragsholder er det ikke snakk om nuller og enere, da er det flipover og tusjer i flere farger som gjelder. Og publikum kan følge progresjonen mens den skjer.
Etter sånn omtrent en time var det på sin plass med en pause slik at publikum kunne strekke litt på seg og - ikke minst - legge igjen noen flere penger i vår kioskavdeling til beste for lokalavdelingens drift. Ved pausens slutt, før foredragsholderen igjen finn overta scenen, benyttet lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes anledningen til å ta ordet.
Med en flaske i armkroken, takket Hans Morten Tamnes tusjfører Kjell Navestad for nok et særdeles interessant og engasjerende foredrag (selv om det egentlig "bare" var fullføringen av et allerede påbegynt foredrag ...).
Herrene synes å studere etiketten nøye. Du som ser på, vil ved å studere bildet se Norsk Jernbanekalender fra Norsk Jernbaneklubb - Forlaget henge på veggen. Har du ditt eksemplar av kalenderen på din vegg ...? Hvis ikke, oppsøk nærmeste NJK-utsalg og kjøp din i dag!
Kjell Navestad takker pent for å få lov til komme tilbake, noe lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes åpenbart setter pris på å høre. Og med slike forløsende ord, ...
... er det klart at vinflasken er fortjent og kan overrekkes.
Vi gir oss i kast med resten. Spørsmålet henger fortsatt i luften - vil vi komme helt frem?
En konsentrert foredragsholder.
Det er ikke bare på flipoveren Kjell bruker hendene, ...
... han taler også levende med hendene.
En fascinert og lydhør forsamling ...
... som kan suge til seg ny viten fra en kunnskapsrik foredragsholder som har en strålende formidlingsevne.
Så til spørsmålet: Ja, kom frem til målet for kvelden.
Og til deg som bare har opplevd Kjell på skjermen foran deg - han kommer tilbake. Da anbefales det å rydde plass i kalenderen og finne veien til Råstad stasjon! Så følg med på vår egen Hva skjer i Vestfold?, der finner du alltid oppdatert program.
16. mars var det Jan Georg Knudsens tur til å foredra på et medlemsmøte. Han skulle besøkt oss 11. november 2015, men måtte på kort varsel melde avbud. Men nå var han her, og det ble en interessant kveld hvor de tilstedeværende lært mye om den lokomotivtypen som har blitt Norges mest moderne museumslokomotiv.
Jan Georg Knudsen sitter med en bærbar PC i fanget, klar til å ...
... gi til beste et interessant foredrag om elektriske lokomotiver.
Det lyttes og ...
... det er dialog mellom publikum og foredragsholder, her mellom Bård Ekeberg Nilsen (nr. to f.v.) og Jan Georg Knudsen.
Per Sørensen følger interessert med.
Det var ikke bare bilder av lokomotiver vi ble vist, det var også en rekke bilder av komponenter vanlige dødlige ikke har noe begrep om at finnes på innsiden av lokomotivet.
Det skal sies at det har vært langt flere til stede på Råstad enn hva det var denne kvelden, men blant tilhørerne var det flere vi ikke ser så ofte.
Bård Ekeberg Nilsen (i midten) har mange år bak seg på "jernbanen" som ansatt i NSB og nå i Jernbaneverket, Jan Georg Knudsens foredrag sørget for at mange minner og historier kom frem.
Lydhør forsamling.
Lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes takker Jan Georg Knudsen ved å ...
... overrekke Norsk Jernbaneklubbs jubileumsbok Med blikk for jernbanehistorien - 40 år med Norsk Jernbaneklubb og ...
... en flaske (forhåpentligvis ...) god rødvin.
21. oktober ble det arrangert tur til Knattholmen utenfor Sandefjord og modelljernbaneanlegget tilhørende Knattholmen Modelljernbaneselskap KFUM. Eller modelljernbaneanleggene, all den tid det er to separate anlegg der.
Med tanke på at ikke alle er lokalkjent i Sandefjord-området og at enkelte pleier å komme med toget, ble det i informasjonen om arrangementet opplyst at det var felleskjøring fra Råstad stasjon. Dette tilbudet var det noen som benyttet seg av, ventetiden ble benyttet til en titt inn i lokalavdelingens MJ-rom.
Det ventes i MJ-rommet på Råstad. Som på Knattholmen er det også her både likestrøm og vekselstrøm, dog er det en antydning til forskjell i størrelse på anleggene ...
Knattholmen Modelljernbaneselskap KFUM ble opprettet i 2013 som følge av et initiativ fra Stein Unneberg. Bakgrunnen var blant annet nedleggelsen av Stiftsbanen, et stort Märklin-anlegg han hadde i egen kjeller. Formålet med det som skjer på Knattholmen er todelt; Märklin-delen blir blant annet en arena for barn og ungdom som er på leir der, likestrømsdelen bygges basert på dagens standard hva gjelder både teknisk utrustning og landskapsbygging. De disponerer 200 m² som nå inneholder omtrent 200 m vekselstrømskinner og 150 m likestrøm. Mye gjenstår, blant annet landskap, bygninger og annet tilbehør.
Dobbeltsporet likestrøm med stasjonsområde og enkeltsporet vekselstrøm med kryssingsstasjon. Det legges opp til at det skal kunne kjøres relativt voksne tog.
For de av oss som vokste opp i 1950- og 1960-årene, vekker synet av Märklin M-skinner minner om tidligere tiders modelljernbane.
Et knippe bygninger, hvor mange venter på en mer permanent plassering.
Hektisk trafikk på Märklin M-skinnespor.
Jan Einar Larsen (foran) og Hans Christian Kjæraas besørger togfremføring.
Oppstillingsspor for Märklin-delen i ferd med å legges ferdig. Og en mengde meter ledninger venter på å bli strukket og koblet til stillverk.
Svend-Erik Larsen med spor på alle kanter, posisjoneringen i det som synes å være innflygingsbanen, fremstår som litt vågal.
Andreas Bjørnson travelt opptatt med telefonen, men det er neppe summetonen han forsøker å fange ...
Primus motor og initiativtager Stein Unneberg strekker en stø hånd over Märklin-delen, en anleggsdel han ønsker skal engasjere barn og ungdom.
To ildsjeler, Jan Einar Larsen og Henry Hansen, diskuterer løsninger.
2. mars ble vinterens vakreste eventyr, lokalavdelingens årsmøte, avviklet. Etter årsmøtet ventet Andreas Westheimer i ord og bilder om El-tåg 100.
"Vinterens vakreste eventyr." Hva er vel da mer naturlig enn nysnø ...? Stasjonsbygningen tar seg uansett godt ut med noe som like gjerne kunne vært et tykt lag melis ...
Pakkhuset og hestebommen. Bak gjerdet, på den andre siden av sporet, ligger holdeplassen "vår" - Torp Sandefjord Lufthavn.
Mens snøen falt ute, var det varm og godt inne med fyr i ovnen. Lokalet var gjort klart tidligere, så det var ikke annet på programmet enn å vente på at klokken ble slagen og årsmøtet kunne settes.
Bord og stoler er satt opp for en god gjennomføring av kveldens offisielle program - årsmøtet.
To av våre trofaste deltagere, Svend-Erik Larsen (t.v.) og Tom Hansen, har sikret seg plasser tilstrekkelig langt bak til ikke å risikere å bli valgt inn styret dersom valgkomiteen ikke har gjort jobben sin ...
Tiden frem til årsmøtet var det trafikk på kjøkkenet, basale behov skulle dekkes.
På kjøkkenet ble det servert gryterett, Sverre Martin Nordkvelle (t.h.) har fått en porsjon av Per Sørensen.
Per Sørensen er lokalavdelingens mann i forpleiningen, og han gjør en fabelaktig innsats for å sikre at sult og tørst ikke blir sjenerende blant de besøkende.
Tre sentral skikkelser i lokalavdelingen samlet på kjøkkenet - fra venstre Per Sørensen, Øivind Andreassen og Johan Svorstøl.
Klokken var slagen, lokalavdelingens årsmøte i 2016 var i gang.
Årsmøtet er lovlig satt, og også de fremmøtte har satt seg ...
Ved dirigentbordet sitter fra venstre Torstein Sunde, sekretær, Hans Morten Tamnes, leder (formann ...) og Johan Svorstøl, kasserer. På bordet ligger årsberetning og innkalling til de som måtte ha glemt sitt eksemplar igjen hjemme.
Øivind Andreassen ble valgt til ordstyrer, en oppgave han håndterer på en forbilledlig måte.
Lokalavdeling Vestfolds leder Hans Morten Tamnes besvarer spørsmål fra salen i forbindelse med årsberetningen.
Med årsmøtet unnagjort, var det tid for en pause før kveldens andre del startet. Mens lokalet ble ommøblert ved at stolene ble snudd mot lerretet, var det trafikk både på kjøkkenet og i mj-rommet i første etasje. Der foregikk det saker, om det kan du se ved å åpne Modelljernbane i venstremenyen og 2016.
Godstog i natur ...
... var noe av det første som møtte et interessert publikum.
Andreas Westheimer tok oss også med en liten tur til Lysekil på vestkysten av Sverige.
Publikum fulgte interessert med, ...
... ikke minst da visningen kom frem til EL-tåg 100.
Men alt har en ende, så også NJK Vestfolds årsmøte med påfølgende bildeforedrag.
Lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes tar for seg flaskeetiketten, Andreas Westheimer følger med.
Tusen takk for et interessant foredrag, velkommen tilbake med mer ved en senere anledning.
Dersom du skulle mene at dette sammendraget er tynt, kan det fremholdes at det beste sammendraget sørger du for selv ved å være til stede når det skjer. Velkommen skal du være til et trivelig og inkluderende miljø i en aktiv lokalavdeling.
Norsk Museumstog (NMT), Norsk Jernbaneklubbs driftsavdeling for museumstogkjøring på det nasjonale jernbanenettet, har hatt sin del av utfordringer og motbakker de siste årene. Men i 2015 løsnet det, og 2016 tegner til å bli et godt år for NMT. Det var derfor med stor glede og forventning vi kunne ønske Bjørn Halling, leder NMT, velkommen til medlemsmøtet 3. februar. Han fortalte oss om driften og mulighetene her og nå, fortsettelsen og litt om før.
Interesserte tilhørere hadde samlet seg rundt langbordet og ...
... i sofagruppen.
Bjørn Halling viste bilder, fortalte og ...
... kommunsierte med tilhørerne, her med Torstein Reiersen som har vært og fortsatt er en av de aktive i Norsk Museumstog.
Som seg hør og bør ble Bjørn takket av med både noe håndfast, NJKs 40-årsbok - Den Store Klokeboken - som en NMT-leder ikke kan være foruten, og en flaske rødvin som meget vel kan gå til en trivelig lesestund.
Og du - har du ikke 40-årsboken? Vel, løp og kjøp - om noen få år kommer 50-årsboken, en verdig oppfølger.