Vestfold
Årets siste medlemsmøte var et samarbeidsprosjekt mellom vår lokale jernbanehistoriker Kjell Navestad, i kjent positur med tusj og flipover, og hans makker, den ikke fullt så lokale Stein Olav Hohle med bilder i digital form. Begge har ordet i sin makt, den ene er en kløpper med bilder mens den andre er i sitt ess når tusjer i flere farger og blanke ark på flippoveren åpenbarer seg.
Litt rester fra julemøtet med julebakst på bordet og nisser og nissekoner både her ...
... og der, selv om ikke alle nisser er like fargesprakende ...
Foredragsholderne i hyggelige passiarer med ...
... flere av gjestene, ...
... andre gjester sørger for hyggelig samtale uten hjelp utenfra.
Lokalavdelings leder Hans Morten Tamnes kan ønske Kjell Navestad velkommen som den som starter ballet, ...
... og når skjorteermene brettes opp med det samme er det ingen grunn til å tvile - nå er det alvor!
En mann og hans (vel, lokalavdelingens ...) tusjer ...
... dypt konsentrert om oppgaven, ...
... stilt overfor et like konsentrert publikum, og ...
... som får oppleve at foredragsholder går ned i knestående for å kunne gi sitt beste til en krevende tilhørerskare.
Spørsmål fra salen tas i mot med en viss "avmålt skepsis" ("Er det noen der som tror de kan mer enn meg altså ...? (Eller noe slikt, det er kun et forsøk på å tolke inn hva som kunne ha blitt sagt ...)"), ...
... men det løser seg, selv om man må ty til en stakkarslig tusj i fraværet av en real pekestokk. Uansett, høydeprofilene for Gjøvikbanen og Hovedbanen ble visualisert på en enkel og effektiv måte. Og for den som måtte være i tvil - det røde er ikke Gjøvikbanen ...
Omsider kan Stein Olav slippe til, han gir til beste sine bilder fra Gjøvikbanen. I sofaen har Kjell tatt plass, utålmodig etter å slippe til igjen.
Langs Gjøvikbanen, eller Nordbanen som den het i starten, fantes det også steinindustri, som her ved Hakadal hvor det finnes rester av en trallebane i skogen.
Forsamlingen følger med mens kaffe og julebakst får ben å gå på …
... mens Kjell og tusjene løper fritt, ...
... gjerne i inngående dialog med publikum, ...
... tidvis fører det til et tenksomt blikk, mens ...
... publikum på sin side følger med og lar tankene løpe.
Gjøvikbanen satte også sitt preg på jernbanenettet i Oslo, de røde strekene illustrerer Oslo Ø, Loenga, Gjøvikbanen, Hovedbanen og Alnalinjen.
Etter hvert får Stein Olav slippe til med flere bilder som brakte tankene flerfoldige år tilbake i nær historie. Her fra "hans" stasjon, Kjelsås, og ...
... et typisk Gjøvik-banetog som passerer Kjelsås den tiden det også var togtrafikk på Valdresbanen.
Tilbake til Kjell og gjennomgang av trekkraft på Gjøvikbanen gjennom tidene.
Damplokene ble vist med akselrekkefølge (man skal prise seg lykkelig over at både hjuloppheng og hjuldreiing er vesentlig bedre i den virkelige virkeligheten ...), ...
... det fordret at knestående måtte inntas nok en gang. Akselrekkefølge for diesel- og ellok ble utelatt. Men årstallene for når lokomotivene ble tatt i bruk ble vist,…
…. den ferdige oversikten vises til venstre samtidig som Stein Olav avsluttet forestillingen med flere bilder, blant annet museumstogkjøring med damp i tilknytning til Norsk Teknisk Museum på Kjelsås.
Og som vanlig var det ikke bare publikum som hadde en fin kveld, Stein Olavs ansiktsuttrykk viser at han trivdes godt i sin rolle som folkeopplyser.
Etter et spennende og variert foredrag fortjente begge en oppmerksomhet i form av litt godt drikke tilpasset den tilstundende høytiden. Kjell var en anelse skeptisk til å skulle dele tre flasker, ...
... det hjalp veldig da det ble avklart at det var tre flasker til hver.
Helt uventet fikk avdelingens leder Hans Morten Tamnes et eksemplar av boken "De norske jernbaner og deres personale" av Stein Olav Hohle. Han ønsket å honorere det arbeidet som gjøres for lokalavdelingen og NJKs medlemmer, en overraskende og uventet gest det ble satt stor pris på.
Og da var nok et begivenhetsrikt år i lokalavdelingen avsluttet.
Onsdag 29. november gjennomførte lokalavdeling Vestfold sitt etter hvert tradisjonelle julemøte med middag og foredrag. Foredragsholder skulle vært Tom Vidar Pedersen, men 21. september tapte han kampen mot en aggressiv kreftsykdom. Som en meget god erstatning tok Svein Erlandsen, mangeårig nær venn av Tom Vidar, turen fra Mosjøen til Råstad for å gjennomføre det programmet det var annonsert med. Med på reisen hadde Svein med den pensjonerte telegrafisten og togekspeditøren Roald Angermo, en sprek og tilstedeværende 88-åring.
Onsdag formiddag, foredragsholderen og hans reisefølge ankommer etter en begivenhetsrik togreise fra Mosjøen. De fikk praktisere buss-for-tog fra Oslo til Tønsberg, noe de var vel forberedt på. Det de ikke var forberedt på var lokhavariet i tog 43 tirsdag kveld. Et resultat av det var at nattoget ble fremført med et 73-sett, naturlig nok uten sovevognene hvor de hadde reservert kupé.
Råstad stasjon med julegranen i stasjonshagen (ikke innlogget - julegranen i stasjonshagen) og tog 811 i ferd med å stoppe ved Torp Sandefjord Lufthavn holdeplass, ombord i toget …
… var kveldens foredragsholder Svein Erlandsen (t.v.) og hans reisefølge Roald Angermo.
Etter å ha sjekket at teknikken som var påkrevet for film- og lysbildefremvisning var på stell, bar det hjem til fortellerstemmen til en enkel lunch. Deretter ble det anledning for de farende fantene å få seg en strekk slik at de kunne ta igjen litt av den tapte skjønnhetssøvnen fra en natt i et 73-sett.
Noen timer før det hele skulle gå av stabelen, fikk fortellerstemmen besøk av Øystein Wiik som bisto med å få varmet opp åtte rensdyrsteker og ni kilo mandelpotet. Den varme maten ble lagt i en varmeboks som holdt en 60-70 grader, deretter bar det ut til Råstad for de siste forberedelser før kveldens gjester kunne ønskes velkommen. Og fra klokken 17.00 strømmet de inn døren og opp trappen til andre etasje.
De første gjestene har kommet, ...
... det blir mange å hilse på.
Mens gjestene finner plass ved langbordet, …
… har Torstein Reiersen og Øystein Wiik tatt ansvar for kjøkkentjenesten. Torstein rører med stø hånd i sausen, Øystein gjør de siste forberedelser før grønnsakene skal i vannet.
Mens vi venter på grønnsakene (underlig hva fem-seks kilo frosne grønnsaker gjør med kokende vann ...), ble gjestene ønsket velkommen og årets som var unnagjort ble viet en del oppmerksomhet.
Lokalavdelingens leder, Hans Morten Tamnes, ønsket gjestene velkommen ...
... der de hadde benket seg ved langbordet.
Jan Dahlen (med ryggen til), Tom Hansen, Ole Jonny Flateby og Knut Brænden hører på hva som sies ...
... fra enden av bordet.
Kjartan Kvernsveen har i likhet med ...
... de øvrige blikket og oppmerksomheten rettet mot øvre ende av bordet.
Til slutt var det endelig tid for det siste før maten kom på bordet:
Intet julemøte uten det obligatoriske familiebildet ved bordet.
Med velkomst og familiebildet unnagjort kom det beskjed fra kjøkkenet om at maten var klar. I tilnærmet militær orden ble først den ene så den andre siden av langbordet sendt ut på kjøkkenet for å forsyne seg.
Alle har funnet seg sin plass ved bordet, ...
... roen senket seg så snart alle hadde fått mat og drikke, …
… samtidig som noen fotografer sørger for å forevige øyeblikket, ...
... uten at det affiserer gjestene.
Selv uten flippover og tusjer i mange farger innen rekkevidde har lokalavdelingens jernbanehistoriker Kjell Navestad det velkjente glimtet i øyet.
Kasper Eika (t.v.) og Sander Haakonsen, to unge og nyinnmeldte medlemmer som er absolutt trivelige bekjentskaper, er definitivt med på å veie opp ...
... det ellers sterke innslaget av distingvert hårfarge som er å se rundt bordet. Eller grått hår som enkelte insisterer på å kalle det …
Skal en dømme etter hva som er tilgjengelig på fat og i boller, har maten absolutt falt i smak.
God stemning og gode samtaler rundt bordet; Roald Angermo og Andreas Westheimer, ...
... Svend-Erik Larsen, Carl Olav Karlsen og Morten Pisani, ...
... Egil Grønstad og Stein Olav Hohle, ...
... er blant alle de som (forhåpentligvis) nyter maten.
Da alle var forsynt, ble bordet ryddet for middagstallerkener før dessert og kaffe ble servert. Mens desserten ble fortært, fikk forsamlingen høre Roald Angermo fortelle om noen av sine tidlige år som ansatt på jernbanen.
Roald Angermo i aktiv dialog med en lydhør og interessert forsamling.
Han har blant annet tjenestegjort som telegrafist på Råstad stasjon. Dialogen er bevart for ettertiden ...
... ved at det ble gjort opptak med forlagets opptager. Hendig at lokalavdelingens leder er så godt kjent med forlagssjefen …
Roald Angermo fikk god hjelp av Svein Erlandsen, ...
... som også konsulterte Kjell Navestad, øvrige gjester fulgte nøye med på hva som ble sagt.
Etter det var det tid for å takke de som i løpet av året har gjort en særskilt innsats i avdelingen.
Torstein Reiersen overrekkes et assortert utvalg ugjæret drikke, blant annet ureist eplemost fra Nordre Bergan Gård på Råstad, og ...
... kvitterer med et fast håndtrykk.
Øystein Wiik, nyinnflyttet i Vestfold, har gjennom året som har gått stilt opp i mange ulike sammenhenger, han og …
… styrets sekretær Torstein Sunde fikk et utvalg juleøl fra Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk og Lade Gaards Brygghus.
Kveldens gjester snakker om løst og fast, enten de har funnet seg plass på myke seter eller ...
... holder stand ved langbordet.
Svein Erlandsen holder opp et eksemplar av Norsk Jernbanekalender 2018, Hans Morten Tamnes står klar til å ...
... overrekke ham et utvalg juledrikk.
Hans Morten Tamnes takker Roald Angermo for et interessant innblikk i livet som jernbaneansatt i 1950-årene.
Med seg hjem fikk han Norsk Jernbanekalender 2018, beseglet med et håndtrykk.
Det interessante programmet ble avsluttet med film fra Nordlandsbanen. Mange av opptakene hadde Svein gjort sammen med sin gode venn Tom Vidar Pedersen, noen av sekvensene viste Tom Vidar i felten med kamera. Så selv om han ikke kunne komme denne kvelden, fikk vi allikevel et besøk av ham.
Langbordets utstrekning medførte at de som satt nærmest lerretet ble forvist til sofaene som var satt langs veggene.
Ansiktsuttrykkene vitner både om dyp konsentrasjon og tilfredshet med det som ble presentert.
Godt tilbakelent i en toseter, Svend-Erik Larsen (t.v.) og Jan Dahlen med blikket rettet mot lerretet.
Et skjønnsomt utvalg fornøyde herrer; Andreas Westheimer (nærmest), Torstein Reiersen, Roald Angermo og Stein Olav Hohle.
En kveldens mange stilige herrer, Thor Juveth.
Vi avslutter med NJKs leder, Nils-Kristian Møller.
En tankefull Nils-Kristian Møller. Fotografen og fortellerstemmen er ingen tankeleser, men tenker at det kanskje var noe som "… hadde enda hovedstyremøtene vært noe i nærheten av dette møtet …"
Da gjenstår det å takke gjestene for laget. Og til deg som ennå ikke har avlagt lokalavdeling Vestfold et besøk, vårt møteprogram finnes på Hva skjer i Vestfold?. Det skal godt gjøres om det ikke er noe der som skulle interessere. Programmet finnes også i På Sporet.
I 2016 har noen av medlemmene fulgt oppfordringen om å ta med materiell for å kjøre.
Øivind Andreassen (bak) og Andreas Bjørnson er to ildsjeler som har sørget for liv og røre på skinnegangen i det nordøstre rommet i første etasje på Råstad.
Vi hadde også eksklusivt besøk i mj-rommet - ingen ringere enn samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Brede smil og fornøyde fjes å se hos fra venstre Øivind Andreassen, Hans Morten Tamnes og Ketil Solvik-Olsen.
Med flere nyanlegg i lokalavdelingens område, er det selvsagt at det er påkrevet med inspeksjoner. Derfor ble det også i 2016 gjennomført medlemsturer, med Farriseidet-Porsgrunn først ut i første halvår.
En delegasjon fra Norsk Jernbaneklubb avdeling Vestfold, for anledningen styrket med deltagere fra områdene utenfor, på spasertur over Hallevannetbrua i et strålende forsommervær.
I september var det duket for tur til Holmestrand og omvisning inne i Stasjonshallen på det som blir den nye stasjonen i byen.
Stasjonshallen er imponerende, og det var mange brede smil å se.
Lokalavdelingens medlemsmøter bød på et variert utvalg av foredragsholdere med like varierte temaer. De fleste foredragsholderne kom fra egne rekker, men vi hadde også noen spennede besøk "fra den store verden der ute".
Museumsdirektør Andreas Dreyer på Norsk Jernbanemuseum avla oss et besøk på et medlemsmøte i februar.
At lokalavdeling Vestfold fikk besøk av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vet vi har blitt lagt merke til også utenfor NJKs rekker, og det skal nok noe til for oss å toppe den. Men, man skal aldri si aldri ...
En absolutt engasjert samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen underholdt sitt publikum i mye lenger tid enn hva som var forespeilet oss.
31. august ble det første medlemsmøtet etter sommeren gjennomført, og 23 fremmøtte lovet godt for høstens ulike tilbud. På programmet denne onsdagskvelden sto resultatet av en omfattende og vitenskapelig studie utført av vår egen jernbanehistoriker Kjell Navestad, som i kjent stil med utstrakt (mis?)bruk av flippover og flerfoldige fargeglade tusjer, ga til beste den triste sannheten om hvorledes vår lokale jernbanelinje i århundrer var stilt i skyggen av en banestump på motsatt bredd av vannveien til nåværende hovedstad i Kongeriket.
Sånn på en grov slump en halv time før møtestart tegner det til å bli et godt oppmøte.
Etter litt orientering om det forestående ministerbesøket, var det fritt frem for jernbanehistorikeren.
Kjell Navestad har såvidt startet kveldens interessante, underholdende og opplysende foredrag, og både i salongdelen og ...
... på den noe hardere klassen sitter publikum som tente lys.
Det er ikke bare tusjer og flippover som brukes flittig - kroppsspråket er også et viktig element i formidlingen.
Selv om temaet egentlig er ganske trist, er ikke foredragsholderens sørgmodighet mer omseggripende enn at smilet lurer det meste av tiden.
Kveldens gjester var både kjente og ...
... ikke fullt så kjente ansikt.
Felles for alle var at temaet fenget.
Flippoveren tilføres ny informasjon, ...
... budskapet understrekes med armbevegelser. (Nei, det dreide seg ikke om hvor lang fisken var ...)
Uansett hvor interessant og underholdende et foredrag er, kan det være godt å få strukket litt på bena. Det kan jo også være fint å kunne få fylt opp kaffekoppen eller få sikret seg enda en pølse eller hva det nå er som tilbys av munngodt. Før fortsettelsen fulgte, ble foredragsholderen beæret med litt flaskegodt - forskuddsvis ...
Det er klart at omfattende foredrag har en lei tendens til å drenere foredragsholderens strupe, da kan det være godt å kunne motta ...
... litt egnet drikke, endatil med bilde av et bud på tohjuling, ...
... hvilket jo passer godt for en aktiv herre.
Det er alltid godt å kunne konsultere egne notater.
Det nærmer seg en konklusjon, spenningen er til å ta og føle på.
Før konklusjonen avsløres, kan det være hensiktsmessig å ta en rask gjennomgang av noe av beslutningsgrunnlaget:
- Østfold fikk både ytre og indre linje
- Østfold fikk nattog 10 år før Vestfold
- Raskere tog, i 1908 én time raskere fra Halden enn Sandefjord til Oslo
- Raskere også i dag
- Lengre dobbelsporstrekning
- Elektrifisert 17 år før Vestfoldbanen
- Lyntog (type 66) levert nye til Østfold, satt inn i Vestfold når de var nærmest utslitte
- Nye lok kom til Østfold, brukte til Vestfold, f.eks. El 8 og El 16.
Resultatet av den omfattende undersøkelsen viste med all tydelighet – 20 mot 11 i Østfold-banens favør – at det gjennom årene har foregått en systematisk forskjells-behandling.
At det vanket godord til Kjell Navestad fra avdelingens leder Hans Morten Tamnes, gjorde at det velkjente smilet kom på plass igjen.
To kjekke menn det er mulig å kunne treffe på Råstad stasjon - til venstre Kjell Navestad, foredragsholder og jernbanehistoriker, og Hans Morten Tamnes, lokalavdelingsleder og litt til.
Til dere som har opplevd en kveld med Kjell - han kommer tilbake. Og til dere som ikke har fått Kjell i (tilnærmet) fri dressur - ta turen, det er absolutt verdt det!
Og forresten - miljøet og stemningen på Råstad er intet annet enn meget god!
Tirsdag 6. september 2016. Ekstra medlemsmøte i Norsk Jernbaneklubb lokalavdeling Vestfold på Råstad stasjon i anledning besøk og foredrag av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Nå høres spørsmålet fra flere; «hvordan var det mulig å få en samferdselsminister på besøk til en lokalavdeling?» En avdelingens leder snakket med før møtet, stilte omtrent det spørsmålet. Før det var mulig å svare, hadde vedkommende besvart spørsmålet selv: «Det er kanskje så enkelt som å ta telefonen og ringe for å spørre?» Svaret, som egentlig ble stilt som et nytt spørsmål, var ikke så altfor langt unna sannheten.
Det har seg slik at NJKs forlagssjef er en nær bekjent av lokalavdelingens leder, og nevnte forlagssjef var invitert til den offisielle åpningen av dobbeltsporet langs Mjøsa 12. desember 2015. Som invitert gjest i egenskap av Norsk Jernbaneklubbs forlagssjef, var det ikke mer enn rett og rimelig at samferdselsministeren og jernbanedirektøren fikk med seg høyverdig lesestoff hjem. Som begge ble gjort oppmerksom på, føltes det riktig og viktig å sørge for at de hadde noe å bruke tiden på frem til neste større snorklipping, som vel skal finne sted i Holmestrand-området mot slutten av 2016. Begge fikk et komplett sett av Norsk Jernbaneklubbs årbokserie Skinnelangs for årene 2010-2014, samferdselsministeren fikk i tillegg et eksemplar av jubileumsboken Med blikk for jernbanehistorien - 40 år med Norsk Jernbaneklubb. Begge fikk også hver sin Norsk Jernbanekalender 2016, slik at fremtidige avtaler kunne holdes orden på.
Underveis til Eidsvoll og offisiell jernbaneåpning langs Mjøsa 12. desember 2015, bokpakker til jernbanedirektør og samferdselsminister ligger klare.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i munter passiar med NJKs forlagssjef Hans Morten Tamnes, sistnevnte tilfeldigvis også lokalavdeling Vestfolds leder og med favnen full av høyverdig litteratur for overrekking.
Da bokpakken til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ble overlevert av forlagssjefen, sa han underveis i samtalen at han også var leder av lokalavdeling Vestfold, og at vi hele tiden søkte å finne interessante foredragsholdere både innenfor og utenfor organisasjonen. På direkte spørsmål om ministeren kunne se for seg å avlegge lokalavdeling Vestfold et besøk, ble det svart at det skulle man ikke se bort fra, men at forespørselen fikk gå tjenestevei.
Tjenestevei ja … Da arbeidet med høstens program ble påbegynt ved påsketider, ble en telefonsamtale med seniorrådgiver Edvard Andersen i samferdselsdepartementet redningen. Tjenestevei ble ikke noe stort tema, invitasjonen kunne sendes ham så skulle han sørge for å formidle det hele til rette vedkommende. Som sagt så gjort. Etter noe tid kom et hyggelig svar med takk for invitasjonen, men med beskjed om at onsdager var umulig. Da har ministeren møteplikt i Stortinget. Akkurat … Vel, en tilpasset og korrigert invitasjon med oppfordring om å velge ikke bare ukedag, men også dato ble sendt. Påminnelse om at programmet måtte være klart til midten av mai for å komme på trykk i juni-PS, ble gjentatt.
Så hørte vi ikke noe mer. Tiden gikk, fristen for oversendelse til På Sporet nærmet seg og var plutselig der. Neivel, da ble det ikke noe ministerbesøk. Men vi hadde i det minste forsøkt, så styret bestemte seg for å gi seg poeng for den øvelsen. Sommeren tok til, og styrets medlemmer var travelt opptatt med typiske sommersysler som å gjennomføre (velfortjent(?)) ferie. Men så, første uken i august, ferien herjet fortsatt. Da dumpet plutselig en e-post ned i e-postleserens innboks. Det var en e-post fra Samferdselsdepartementet med følgende innhold:
På vegne av statsråd Ketil Solvik-Olsen vil jeg få takke for invitasjon til deres arrangement.
Ministeren planlegger en reise til Vestfold den 6. september, og i den anledning lurer jeg på
om det kunne vært aktuelt for dere å ha en medlemskveld? Han kunne deltatt fra kl. 19:00 til kl. 21:00.
Jeg ser at dere vanligvis foretrekker onsdager, men prøver likevel.
Med vennlig hilsen Toril Charlotte Ulleberg Reynolds
Politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet
Javel ja. Nettopp … Og hva gjør vi så …? Vel …, egentlig var det vel ikke så mye annet å gjøre enn å planlegge og legge til rette så godt som mulig, blant annet ved å informere både lokalavdelingens medlemmer og NJK-medlemmer generelt.
Med tanke på at kunne (burde) bli en tilnærmet folkevandring til Råstad stasjon, sørget Per Sørensen og Hans Morten Tamnes for at en grundig ommøblering ble gjort på formiddagen. Salongbord og spisebord ble ryddet ut, tilgjengelige sofaer og stoler ble satt opp som en teatersal, med det resultat at det var 47 seter i rommet. På kjøkkenet ble spisebordene fra stuen brukt til å lage en disk, og det ble lagt til rette for enveistrafikk inn og ut. Først et blikk på lokalet etter en smule omrokering av møblementet tirsdag formiddag.
Et rom klargjort for de store masser. Alle bord har fått reisepass, og (nesten) alt av tilgjengelige stoler og lignende er satt opp som en teatersal - 47 tilgjengelige seter. Ute på kjøkkenet var disken gjort klar.
Med tanke på noen av sitteplassene - det var nok en ubetinget fordel at det ikke var fyringssesong ...
Ettermiddagen er der, det er ikke lenge til det celebre besøket er ventet. Og (forhåpentligvis) heler ikke lenge til publikum strømmer inn og finner seg plass.
På lerret var det digital lysbildefremvisning som venteunderholdning. Ved lerret står avdelingens leder Hans Morten Tamnes og skuer utover ...
Sånn litt i underkant av tre kvarter før møtestart, må det kunne sies at lokalet er noe skrint befolket. Tross det ...
... finner lokalavdelingens leder det riktig å informere om kveldens planlagte forløp.
I god tid før møtestart hadde lokalavdelingens aktive vært på plass for å trakte kaffe, trekke pølser og i det hele tatt gjøre de aller siste forberedelser. Nå gjenstår det å vente på det store innrykket.
Kioskavdelingens Per Sørensen (t.h.) hadde fått forsterkning av Andreas Bjørnson, ...
... som tar oppgaven på alvor og setter seg inn i vareutvalget.
Det var ikke bare innendørs det ble gjort forberedelser, også ute var alt lagt til rette for mange besøkende.
Torstein Reiersen (i midten) sa ja til å fungere som parkeringstilrettelegger, en oppgave han utførte på en forbilledlig måte. På benken sitter Odd Nygaard, med ryggen til avdelingens sekretær Torstein Sunde.
Samferdselsministeren og hans følge kom litt tidligere enn beregnet, han skulle nemlig intervjues på direkten av NRK Østafjells.
Råstad stasjon, selv om den aldri så mye ligger i åpent landskap, er ikke på noe vis stedet for god trådløs kontakt med den store omverdenen. Journalisten og fotografen fra NRK Østafjells hadde klart å finne den flekken hvor de hadde akkurat tilstrekkelig signalstyrke til å kunne sende direkte.
NRKs intervju er igang, direkte fra gårdsplassen på Råstad stasjon.
Mens intervjuet gikk sin gang, var det tid for de siste forberedelser oppe.
Edvard Andersen, seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet, har tatt plass og gjør de siste forberedende øvelsene med PC-en stilt til disposisjon for kveldens forestilling. Hans Morten Tamnes bivåner det hele, ...
... og bistår med noen tastetrykk. At NJK Mjøsbyenes webansvarlige og blivende leder av NJK hadde funnet veien til stasjonen på landet, var ekstra hyggelig. Fra sin plass nærmest projektoren følger han med på det som skjer. Mens tastetrykkene gjøres unna, har Per Sørensen behov for å konferere om salgsavdelingen.
Underlig dette med bakerste rad - uansett hvor mange ledige plasser det er lenger frem, er det alltid noen som skal sitte bakerst ... (I rettferdighetens navn må det sies at de oppførte seg eksemplarisk der de satt helt i bakgrunnen.)
Nede i første etasje startet Øivind Andreassen og Kjell Navestad togkjøringen på begge strømsystemer, klare til å hilse samferdselsministeren velkommen.
Mj-rommet var betjent av Kjell Navestad (t.v.) med ansvar for likestrømsdelen og Øivind Andreassen som tok seg av Märklin-delen.
Så snart intervjuet var ferdig, ble han ønsket velkommen og fortalt litt om stasjonen og eieren Stiftelsen Råstad Stasjon og de frivillige i Råstad Stasjons Venner. Mens vi sto ute, spurt ministeren om det var så at vi hadde modelljernbane inne, og da svaret på det var ja, kom spørsmålet om han kunne få se. Og vi kunne jo ikke si nei til det ...
Tre herrer, Ketil Solvik-Olsen (t.h.), Hans Morten Tamnes og Øivind Andreassen, smiler om kapp. Og Øivind og Ketil ble perlevenner da det ble klart at det var Märklin som befant seg på ministerens kontor.
Du finner mer om besøket i mj-rommet i menyvalget Modelljernbane for 2016, artikkelen bærer navnet Togkjøring for samferdselsministeren.
Fra mj-rommet ble han tatt med på en omvisning i venterom, telegrafistrom og stasjonsmesterkontor, med orientering om Stiftelsen Råstad Stasjon som eier og Råstad Stasjons Venner som de ansvarlige for at bygningen fremstår som den gjør i dag.
En orientering om restaureringen, blant annet om taklisten mot sporet som ble funnet på Jåberg stasjon da den ble demontert i 1991.
Ketil Solvik-Olsen lyttet med stor interesse og uttrykte stor beundring for arbeidet som var gjort.
En samferdselsminister med sans for teknikk og stor respekt for engasjementet i det frivillige miljøet for å ta vare på og formidle jernbanehistorien.
Venterommet, telegrafistrommet og stasjonsmesterens kontor gjorde dypt inntrykk, og ...
... synet av billettskapet slik det var før elektronikk og apper gjorde sitt inntog, vekket gamle minner fra barndommens jernbanereiser.
Klokken hadde her rukket å bli sånn omtrent kvart over syv, vegguret signaliserer at på Råstad stasjon står tiden stille ...
Vel oppe i annen etasje kunne lokalavdelingens leder ønske en på det nærmeste fullsatt sal velkommen til medlemsmøtet. Uten noen matematisk beregning kunne det på grovt øyemål fastslås at tidligere alltime high med 26 tilstedeværende på årsmøtet i 2015, hvor Andreas Westheimer foredro om El 14, måtte se seg slått av en samferdselsminister. (Opptelling viste at 35 hadde funnet veien til Råstad denne kvelden.)
Øynene er festet på lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes mens han ønsker alle velkommen og gir ordet til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Samferdselsministeren svarte med å takke for at han fikk komme, og uttrykte stor beundring for det arbeidet som var gjort. Han sa at han ikke kunne si at han følte seg gammel, men pekte på at mye av det han så utstilt, var gjenstander han husket fra da han var liten gutt. Og at Andreas ikke var til stede denne kvelden forsto Solvik-Olsen godt, for han ville jo ikke bidra til at hans egen rekord ble slått …
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er i ferd med å begynne sitt foredrag "Utvikling av jernbanen i Norge" for et velfylt lokale med 35 tilstedeværende, deriblant ...
... en journalist fra lokalpressen, Sandefjords Blad.
Forsamlingen lyttet til det som ble sagt, ...
... det var ingen tvil om at ministeren hadde forsamlingens hele og fulle oppmerksomhet.
Det var flere fotografer i sving på Råstad denne kvelden, blant annet samferdselsdepartementets Edvard Andersen, av Ketil Solvik-Olsen omtalt som en som representerte "departementets propagandaavdeling" ...
35 av 47 tilgjengelige seter ble tatt i bruk denne kvelden av årvåkne tilhørere med ørene på stilker og øynene festet på lerretet og foredragsholderen.
Vedlikehold av det eksisterende er like viktig som bygging av nytt for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
I forbindelse med omtale av bevilgning til jernbane de siste årene, sa Ketil Solvik-Olsen: "Nå skal ikke jeg snakke mye stygt om de som har vært før meg, men ikke stem på dem ..."
Uavhengig av politiske preferanser - ørene sto på stilker.
Diagrammet viser utviklingen i bevilgninger til vedlikehold og fornying i perioden 2010-2016. Han på første benk funderer kanskje på om det hadde vært bedre med flippover og tusjer i mange farger …
Etter noe sånt som tre kvarter har foredragsholderen kommet rundt halvveis i foredraget som er antydet å skulle vare en halvtimes tid ...
På lerretet et bilde fra 5th AVE NYC i 1900 med spørsmålet "Hvor er bilen?", og et tilsvarende bilde fra samme sted i 1913 med spørsmålet "Hvor er hesten?". Poenget med bildet var å illustrere at utviklingen går sin gang, og at industrien og publikum bidrar til endringene når de blir gjort tilgjengelige. (Klikk på bildet for større oppløsning.)
Foredraget var sagt å skulle vare en 25-30 minutter. En 30-35 minutter senere enn det var han ferdig ... Da hadde klokken passert halv ni, og vi fikk anledning til å stille spørsmål. Men klokken ni måtte han reise om han skulle unngå problemer hjemme.
Dialog med publikum, her er det Bjarne Holhjem (på første benk) som stiller spørsmål og får svar av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Selv på bakerste benk ble det fulgt godt med …
Per Frode Hove, ansatt i NSBs bedriftshelsetjeneste, delte erfaring fra jobben, og ga uttrykk for skepsis til privatisering av godkjenningsordning for kjørende personale. I England er det én organisasjon som har ansvaret for godkjennelse av alle, uavhengig av selskapstilhørighet, og spurte om det er en løsning som kan være aktuell for Norge. Solvik-Olsen svarte at tilliten til jernbanen er avgjørende, hvordan dette skal løses er ikke endelig avgjort. Hove fortalte om et tilfelle hvor det var enighet om at en lokfører av helsemessige årsaker ikke kunne kjøre tog. Tre uker senere fikk han en telefon fra en godkjenningsinstans som
ba om helseopplysningene på vedkommende. Hove spør da om man virkelig tør å godkjenne en person som fem andre doktorer ikke har godkjent, svaret han fikk var at «man syntes synd på vedkommende». Ministerens svar på dette var at slik skal det ikke være, man skal ikke kunne «shoppe rundt».
Som tradisjonen tilsier i NJK Vestfold, får foredragsholder en oppmerksomhet. Så også i dette tilfellet, da Hans Morten Tamnes da klokken hadde passert ni med tre minutter uttrykte håp om at forsinkelsen ikke ville få følger for oss. Og det ble vi lovet. Det ville gå bra med oss. Ministeren kunne det være verre med ...
Etter å ha fått neste års jernbanekalender som avløsning for den som snart går ut på dato, ...
... ble samferdselsministeren overrakt et krus fra Råstad Stasjons Venner.
Og når han hadde fått noe å drikke i, måtte han få noe å drikke. Ettersom Ketil Solvik-Olsen "ikke inhalerer gjærede substanser" (en beskrivelse han omtalte som "en av de fineste måtene å si at han var avholdsmann"), hadde vi funnet frem til eplemost fra Knatten Gård i Sandefjord, Perlende Blåbærdrikk fra Terroir Røros og Asina. Vi hadde også bragt i erfaring at han er glad i sjokolade, det resulterte i Røroskua fra Galåvolden Gård på Røros og en pose Hval sjokolade fra Sandefjord. Da holdbarhetsdatoen på Røroskua ble nevnt, gjorde ministeren det klart at det ikke var noe problem ...
Takk for at du kom, og velkommen på gjenvisitt!
Med hendene fulle takket samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen for at han hadde fått komme, og sa at han hadde hatt det virkelig fint i et godt miljø. Men nå måtte han hjem ..., ...
... men først måtte Sandefjords Blads journalist få sitt ...
Besøket Ketil Solvik-Olsen, den første samferdselsministeren som har vært samferdselsminister på mange år, hadde hos Lokalavdeling Vestfold, kan uten blygsel karakteriseres som særs vellykket. I tillegg til de som kjørte tog denne kvelden, fortjener Andreas Bjørnson og Per Sørensen heder for arbeidet i kioskavdelingen. Det samme gjelder de i og utenfor styret som gjorde møtet med samferdselsministeren mulig.
På Sporet nummer 169 har en større omtale av møtet.
Lokalavdeling Vestfold har fått anledning til å følge begge de to store jernbaneutbyggingsprosjektene i Vestfold. 14. september, seks uker før siste tog på banen fra 1881 og to og en halv måned før åpning av det nye anlegget, ble vi invitert på omvisning i Stasjonshallen i Holmestrand. Med 37 påmeldte var dette den best besøkte utflukten i avdelingens regi. Dette var uten tvil et meget populært tiltak med så mange som 37 forventningsfulle påmeldte, som til alt overmål kom fra såvel nært som relativt fjernt. Deltagere fra vårt eget fylke - eller umiddelbart tilstøtende områder - må kunne karakteriseres som nært, mens eksotiske steder som Sandnes - på Jæren (!) - og Stange - på Hedemarken (!) - trygt må kunne defineres som fjernt.
Siste tog på den opprinnelige traseen var tog 839 i driftsdøgnet fredag 28. oktober, avgang Holmestrand stasjon klokken 00.33. Det nye dobbeltsporet Holm-Nykirke ble åpnet for trafikk 28. november.
Holmestrand stasjon, i det minste en seks ukers tid til, plattformen til spor 1, et par av utfluktens deltagere, representert ved lokalavdelingens leders hulde viv, som hadde fått en klar anbefaling av Jernbaneverkets utbyggingsdirektør Stine Ilebrekke Undrum om å bli med, og lokalavdeling Mjøsbyenes webansvarlige, venter utålmodig på at tiden skal være inne til å begi seg ut på (inn i ...?) et eventyr på innsiden av Norge.
Omsider var klokken slagen og vi ble ønsket inn i brakkeriggen som erstattet møterommet som forsvant da pakkhuset ble revet i skjøten mai-juni. Der ble vi traktert med kaffe og litt munngodt, i dette tilfellet kjeks med sjokolade.
Før vi skulle ta oss inn i berget, ble hele følget gitt en orientering av Jernbaneverkets Tor Magne Langaas. (Klikk på bildet for større oppløsning.)
Mens unge Langaas tegnet og fortalte, ...
... satt tilhørerne stille og fulgte med på ord og bilder. (Bortsett fra fotografen da, han vendte ryggen til ...) (Klikk på bildet for større oppløsning.)
Som seg hør og bør i slike sammenhenger, vanket det litt håndfast oppmerksomhet til de to Jernbaneverket hadde stilt til vår disposisjon denne kvelden. Bjørn Tore Skaar og Tor Magne Langaas var to på alle måter hyggelige og kunnskapsrike bekjentskaper. Her overrekkes Tor Magne Langaas en flaske bearbeidede druer av Hans Morten Tamnes, mens ...
... Bjørn Tore Skaar i tillegg får et eksemplar av Norsk Jernbanekalender 2017 for å holde orden på dagene. (Til orientering til den som måtte undres over den tilsynelatende forskjellsbehandlingen - den godeste Langaas hadde en kalender fra tidligere eskapader ...)
Så snart alle var forskriftsmessig iført verneutstyr bestående av vernesko/-støvler, refleksvest og hjelm, startet folkevandringen mot fjellets indre.
På vei opp Nordre Klev, ...
... med en påpasselig Tor Magne Langaas som årvåken baktropp, ...
... på broen som om noen uker ikke lenger skal krysse en jernbane, men smått om senn en gangvei fra den kommende kollektivterminalen til den tidligere politistasjonen.
Trygt på innsiden av gjerdet, en samling (i all hovedsak) målbevisste menn på vei mot en blivende stasjon.
På vei inn den blivende hovedinngangen, følget har stoppet der svingdørene skal monteres. Gulvene er dekket med plater for å skåne skiferen, og det er gitt beskjed om at det er kun på disse platene man skal sette sine ben.
Det obligatoriske "familiebildet" ble tatt på rampen som leder til plattformen for nordgående tog i spor 4. (Klikk på bildet for større oppløsning.)
På vei opp rampen til plattformen tilhørende spor 4. Nede til høyre passasjen som leder under sporene til plattformen til spor 1.
Det går jevnt oppover, ...
... plutselig er følget inne i Stasjonshallen.
Styrets Andreas Bjørnson og Torstein Sunde smiler bredt, det er åpenbart at dette er festlig for gutter i absolutt alle aldre.
Stasjonshallen er et imponerende skue med mer enn nok å se på for langt de fleste. En omringet Bjørn Tore Skaar gjør sitt beste ...
... for å svare på alle spørsmålene som kommer på løpende bånd.
Tor Magne Langaas følger med. Til høyre Bjørn Børgesen og Wenche Tamnes i samtale om den tiden de begge pendlet fra Sandefjord til jobb i Oslo.
Innimellom oppgaven med å være årvåken, er unge Langaas også et omvandrende leksikon når det gjelder jernbaneanlegget Holm-Nykirke og Stasjonshallen spesielt.
Inngående studier foretas og det fotograferes, her er det Tom Hansen som er i aktivitet.
Under oppholdet i Stasjonshallen kommer denne doningen, en skinnegående lift, feiende gjennom i spor 3, ...
... på vei sørover i retning Fegstad og Nykirke.
Underveis fra hovedinngangen til den søndre inngangen, ...
... legger noen (andre enn fotografen også) i vei i et langt mer målrettet tempo ...
... enn de mange som kommer diltende i en flokk, ...
... og som gjerne vil ha noen underveisstopp for å kunne få litt flere svar på enda noen flere spørsmål ...
Fremme ved utgangen til passasjen mot den søndre inngangen. Som for dette følget blir utgangen ...
En heissjakt studeres inngående av Ole Jonny Flateby og Torstein Sunde.
S
Så beveger følget seg nedover rampen mot søndra inngang. Denne adkomsten vil ikke publikum få tilgang til før en gang utpå forsommeren 2017 - at NJK Vestfold får prøvegå og studere på forhånd er jo ikke mer enn rett og rimelig ...
Til (alle) de som hårdnakket hevder at menn ikke evner å utføre flere oppgaver på samme tid - her er det menn som både flanerer dannet og fører elevert passiar, ...
... dog med visse hederlige unntak, som denne unge herren som latt undersåttene få litt ro mens det underliggende gis et inngående studie ...
Mens det går ubønnhørlig utforbakke, velger enkelte et målrettet og noe hastigere tempo, ...
... andre velger et noe mer sedat tempo for å lytte til Jernbaneverkets Tor Magne Langaas (nr. to f.h.) som øser av sin kunnskap om prosjektet, noe han får gjøre til et absolutt lydhørt publikum.
Ute i det fri ved søndre inngang blir turdeltagerne presentert for et par alternativer.
På utsiden av det som skal bli søndre inngang til den nye stasjonen i Holmestrand. Vestfoldbanens trasé fra 1881 går på en fylling i bakkant av bildet. Avsluttende arbeider med området på utsiden av inngangen
kan ikke gjøres før etter siste tog gjennom sentrum natt til 29. oktober. Søndre inngang er beregnet på gående og syklende reisende, samt at det blir mulighet for "kiss and ride", som oversatt vel betyr noe sånt som at "det kysses før man rir videre" ... Reiseleder Tor Magne Langaas informerer om at de som ønsker det kan returnere gjennom bygatene, øvrige kan bli med på innsiden på tilbakeveien.
Mens følget sto ute i det fri, kunne råbygget til inngangspartiet for Søndre inngang beskues.
Mens noen av ulike årsaker valgte å ta den utvendige returen, tok resten fatt på en retur som innebar tur gjennom korridorer som blant annet leder til tekniske rom, men som vil bli åpnet for publikum dersom det skulle blir behov for rømningsveier.
De som valgte å gå tilbake gjennom stasjonsanlegget, er her på vei i passasjen ...
... som leder til plattformen for spor 1 og sørgående tog. Øverst til venstre rampen til spor 4. Under platene skjuler det seg et flott gulv med Ottaskifer.
Under sporområdet, det kikkes og studeres, fotografene sikrer seg bilde av rømningstunnel og adkomst til tekniske rom.
Lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes fikk gleden av å ha med seg sin kone Wenche. Hun ble med etter en klar anbefaling fra utbyggingsdirektør Stine Ilebrekke Undrum i Jernbaneverket, som selv ikke fikk anledning til å bli med.
På vei gjennom korridorene ...
... under sporene. En forholdsvis høy relativ luftfuktighet gjør det påkrevet med avfuktere og ...
... vifter.
En spennende og lærerik omvisning nærmer seg slutten, om det ikke er snakk om "samling i bånn", så er det snakk om samling passasjen under sporområdet.
Etterhvert som deltagerne dukker frem fra korridoren, samles ...
... man for å se seg litt mer rundt eller ...
... i grupper med diskusjoner og meningsutvekslinger eller utspørring av Jernbaneverkets representant.
En liten betraktning før vi forlater den nye stasjonen ...
Nei, det er ikke noen som har hatt en noe uheldig omgang med hagle. Ei heller noen som har ristet av malerkosten. Det er perforerte hull i platene som bidrar til akustikken.
Etter så godt som en time er de som fullførte turen innvendig tilbake der man dukket inn i fjellet.
Når tiden er inne til det, er det grunn til å tro at de reisende vil være takknemlig for å slippe ...
... å måtte forsere ...
... den forholdsvis bratte kneika fra inngangen til, eller om man vil, utgangen fra stasjonen, slik NJK Vestfolds turdeltagere ble henvist til.
Så bærer det videre i mer eller mindre skjønn uorden mot porten og utgangen, deretter ...
... over broen som fører Nordre Klev over stasjonsområdet.
Da gjenstår det å rette en stor takk til Jernbaneverket som med stor velvilje sørget for at lokalavdelingens egne medlemmer og tilreisende medlemmer fikk denne anledningen til å få se et nesten ferdig stasjonsanlegg på innsiden av Kongeriket.
Til slutt, ene og alene for å fjerne ethvert tilløp til usikkerhet: Lokalavdelingen har ikke på noe vis gjennført sitt siste besøk av denne art. Følg med, nye eventyr venter!