Vestfold
Julemøte med middag har blitt gjennomført siden lokalavdelingen ble gjenopprettet i 2008. I alle disse årene har det blitt kjøpt ferdige kuverter med tradisjonell julemiddag – ribbe med medisterkake og alt annet tilbehør. Desserten har vekslet mellom iskake, moltekrem og molteis. Dette året besluttet styret altså å ta hånd om matlagingen selv, på menyen sto langtidsstekt rensdyrlår fra rensdyrslakteriet Fjellvilt på Rørosvidda med molteis fra Galåvolden Gård på Røros som har Norges beste is. Og la det ikke herske noen tvil – Rørosregionen er Norges aller ypperste når det gjelder lokalmat med topp kvalitet på råvarene.
I det påfølgende spanderer vi noen inntrykk fra forberedelsene til julemøtet 29. november 2017.
Beretningen starter 19. oktober da Fjellvilt besøkes for å hente råvarene til årets julemøte. Da hadde gårdsbutikken hos Ingulf Galåen blitt avlagt et besøk og en femliter molteis var sikret.
Da fortellerstemmen og fruen kom til Fjellvilt på Botnkollen, ble vi budt på middag med kok-kjøtt, en rett bestående av kjøttrestene etter nedskjæringen av rensdyrskrotten, …
… av Nils Tonny Bransfjell. I 1995 etablerte han og kona Unni Fjellheim slakteriet som drives med basis i samiske tradisjoner, som blant annet innebærer at alt på dyret brukes. I dag er det sønnen Maahke Bransfjell som har overtatt hovedansvaret.
To dager før gjestebudet, mandag 27. november, startet forberedelsene på Råstad stasjon.
Torstein Reiersen svinger langkosten før den store ommøbleringen.
Et nesten åtte meter langt langbord er på plass i salen som er ni meter lang … Fra venstre tre gode hjelpere; Morten Nordhagen, som ikke kunne være med på julemøtet på grunn av at han hadde en annen avtale (med et tog han skulle føre …), Torstein Reiersen i full gang med glasspuss og Andreas Bjørnson, som dessverre heller ikke kunne komme på grunn av noe uforutsett i siste øyeblikk. De to siste hjelperne, Øystein Wiik og fotografen, var ikke på rett sted da bildet ble tatt.
Nå ble det slik at påmeldingen til årets julemøte overgikk all forventning, det ble klart at de fem innkjøpte lårene ikke ville strekke til med 28 personer til bords. Det ble forsøkt å få sendt noen flere lår fra Fjellvilt, men daglig leder Maahke Bransfjell sa at på grunn av den sorte fredagen var det ikke mulig å få frem leveransen i tide. Løsningen ble SPAR Kodal, ti kilometer nordvest for Sandefjord sentrum, som hadde rensdyrlår i riktig størrelse, omtrent 1,2 kg. Da fikk det passere at det var snakk om Finnmarks-rein …
Etter fullført forvandling på Råstad, bar det hjem for fotografen (og fortellerstemmen) for å få stekt de fire siste lårene. Totalt ble det stekt åtte lår på i overkant av ni og halv kilo.
De fire siste rensdyrlårene er brunet i jernpannen, nå gjenstår å koke ut pannen med blant annet en god skvett Aass juleøl. (Ja, jeg er fullstendig klar over at det ble helt feil, det skulle selvfølgelig vært lokalt øl, men det hadde seg slik at det sto en slik flaske i kjøleskapet …)
Inn i ovnen som har en temperatur på 80 °C, steketermometeret er satt til en kjernetemperatur på 65 °C. Seks timer i ovnen ga et resultat med kjøtt som var så mørt at det ikke ville gjort noe om en hadde glemt gebisset …
Fortellerstemmens kone Wenche var en uunnværlig hjelper, først med oppskjæringen av lårene, …
… deretter til å lage en usedvanlig god saus basert på flere liter stekesjy. Sausen var av et kaliber som gjorde at eventuelle feil begått av fortellerstemmen effektivt ble dekket over.
Med dette beveget man seg mot de aller siste forberedelsene som ville finne sted i timene før gjestene strømmet inn.
30. august var tiden kommet for første post på programmet for høsten. Med Råstad-dagen rett rundt hjørnet var det hensiktsmessig å gjøre noen foreberedende øvelser, i dette tilfellet få en dresin ned fra en opphengt tilværelse ...
Øystein posisjonerer gardintrappen, dresinen må hjelpes litt opp og litt til siden før den kan låres. Fotografen rekker å dokumentere hengende dresin før det kommanderes til taljebetjening.
Noe muskel- og tankearbeid senere, dresinen har kommet trygt ned på gulvet. Om noen dager blir det skinnesetting, omtrent som sjøsetting ...
Temaet for høstens første møte var Foreningen Aurskogbanen, dens tilblivelse, virke og mål for fremtiden, representert ved Pål Roberg. Om foreningens arbeid med å reetablere deler av den nedlagte Urskog-Hølandsbanen der dette anses som mulig, samt litt om Haldenkanalens arbeide rundt samme tema.
En engasjert Pål Roberg fant seg vel til rette på vedkassen da han kom for å fortelle om Foreningen Aurskogbanen. Mange hadde funnet seg til rette rundt langbordet, ...
... andre igjen syntes myk klasse var et bedre tilbud.
Formålet er gjenoppbygging av deler av Urskog-Hølandsbanen fra Finstadbru i Aurskog-Høland til Fossum i Sørum, hvor UHB har sitt endepunkt. Aurskogbanen ser for seg Finstadbru, hvor stasjonsbygningen restaureres, som et lite museum og utgangspunkt for dresinsykling på reetablerte strekninger.
Som vanlig i slike sammenheng er det en dialog mellom tilhørere og ...
... foredragsholder som bruker mer enn bare verbale uttrykk for å formidle budskap.
På vanlig vis takkes foredragsholder, ...
... ureist eplemost fra Nordre Bergan Gård på Råstad, ...
... etiketten studeres grundig før ...
... et eksemplar av Norsk Jernbanekalender 2018 overrekkes og ...
... det takkes for et engasjert foredrag.
13. september var det Helge Ryggvik, forfatteren av "Sporskiftet", boken som gir historien om Jernbaneverket 1996-2016, som var invitert som foredragsholder.
Været på Råstad-dagen var av slaget som fører til at mye skitt og møkk trekkes i hus, en god rundvask var derfor høyst nødvendig før hordene slapp inn døren.
Torstein Reiersen er ikke vond å be når det er behov for litt praktisk arbeid, ...
... slik som gulvvask hvor han grasiøst svinger skurefillen.
Klokken er slagen syv på kvelden, scenen tilhører foredragsholderen.
Jernbaneverkets historie fra 1996 til 2016 er beskrevet i boken "Sporskiftet" av Helge Ryggvik, som her har tatt plass ved lerretet.
Forfatteren gav til beste et engasjert foredrag om innholdet i boken, som på det varmeste kan anbefales til de med interesse for nåtidig historie. Sammen med publikum, som blant annet besto av både nåværende og tidligere jernbaneansatte, ...
... plukket Ryggvik ut noen temaer som ga innblikk i noen tankevekkende sider av Jernbaneverkets historie og norsk jernbanepolitikk.
Publikum får oppleve en engasjert foredragsholder ...
... som bruker seg selv for å understreke poeng.
Det er mye som gjør publikum tankefulle, ...
... men det er også elementer som får frem smilet.
Og som vanlig på Råstad - publikum lar seg engasjere og sørger for en dialog med foredragsholder.
Foredraget ble avrundet ...
... med signalsystemet Merkur som havarerte, og som skapte store utfordringer for norsk jernbane. Bildet fra Eiterstraum, mellom Trofors og Mosjøen, illustrerer hvor langt fjernstyringen av Nordlandsbanen har kommet. Videre nordover er det betjente stasjoner med jernbanedrift omtrent som det har vært fra tidenes morgen.
Etter endt foredrag var det tid for takk.
Helge Ryggvik ble av Hans Morten Tamnes takket av med ...
... Norsk Jernbanekalender 2018 og ...
... ureist eplemost og cider fra Nordre Bergan Gård.
Helge Ryggvik takker for oppmerksomheten med et fast håndtrykk og et tydelig bukk.
27. september fikk vi besøk av Johan Anton Wikander i Bane NOR, hvor han jobber med Landsverneplanen for jernbane. Tema for foredraget var Robert Stephenson og reisene til Norge 1846-1859. De som hadde funnet veien til Råstad denne kvelden fikk høre om Stephensons ledelse av planlegging og bygging av Hovedbanen, hans reiser til Norge og de viktigste oppdrag ved reisene, og uoverensstemmelser med norske myndigheter om Hovedbanen og bakgrunnen for disse.
Som vanlig går praten løst mens det ventes på at medlemsmøtet starter og foredraget begynner. Noen har funnet seg til rette på første rad sammen med foredragsholder, ...
... mens andre har en mer tilbaketrukket tilværelse.
Tiden er inne, Johan Anton Wikander, som begynte sin karriere på jernbanen med ansettelse i NSB i 1967, får scenen.
Som 75-åring ble stillingen i 2016 endret til pensjonist, men han fortsetter sitt arbeid som frilans for Landsverneplanen for jernbane.
Det var spennende historie om Robert Stephensons reiser til Norge i tidsrommet 1846-1859.
Stephensons ledelse av planlegging og bygging av Hovedbanen, de viktigste oppdragene ved reisene, …
… uoverensstemmelser med norske myndigheter om Hovedbanen og bakgrunnen for disse.
Blant mye ble forsamlingen presentert for amtmann Erik Møinichen, en pådriver av norsk jernbaneutbygging og medlem av direksjonen for Norsk Hovedjernbane frem til åpningen i 1854.
Bakerst i lokalet var oppmerksomheten rettet mot lerretet og Johan Anton Wikander, ...
... det var den også på fremste rad.
Hovedbanens mange treviadukter, som for manges del med årene ble fylt ned og omgjort til fyllinger eller byttet ut med andre broløsninger, ble grundig beskrevet.
Ved endt foredrag gjensto det sedvanlige - å takke foredragsholderen.
Johan Anton Wikander gjør Hans Morten Tamnes og ...
... publikum oppmerksom på Norsk Jernbanemuseum årbok 2016, hvor han har skrevet en artikkel.
Med 1,95 meter på sokkelesten var det en ruvende skikkelse som ble takket for et fengslende foredrag med Norsk Jernbanekalender 2018 og ...
... Lunds eplemost og Cider, før ...
... han takket for invitasjonen og gav uttrykk for at han hadde hatt en fin stund på Råstad stasjon.
Så om du ikke har avlagt oss et besøk på Råstad stasjon, ønskes du velkommen slik at også du kan ta del i de mange fine stundene som er i det gode miljøet.
Da Olaf Bjerknes på kort varsel måtte melde avbud i februar, var det klart at det bare var en utsettelse. 11. oktober var utsettelsen over, og det var duket for Kina-damp i 1988 og 1989 i bilder med ord til. Denne oktoberonsdagen ble de som hadde funnet veien til Råstad med på to Kina-reiser.
Om ikke forfilm, så ble et knippe av Hans Morten Tamnes' benyttet som ventebilder, her er det 70-02-settet som slepes til verksted etter en avsporing sør for Kjose 11. juli 2008.
Andre bilder viser åpenbart mindre alvorlige motiv, om man skal dømme etter ansiktsuttrykkene.
Olaf Bjerknes har tatt sete på vedkassen og tar oss med på en tur til Kina.
Bildene viste at det i løpet av …
… de to årene skjedde forholdsvis store endringer på det kinesiske jernbanenettet.
Foredragsholder hadde med kart slik at det ble lettere å følge med på hvor i det store landet bildene og reisene hadde funnet sted.
Vårt mangeårige medlem Svend-Erik Larsen følger interessert med, ...
... det gjør resten av forsamlingen også.
Tiden har kommet til avrundingen av et interessant foredrag.
Hans Morten Tamnes har stilt opp et assortert utvalg lokalt drikke ...
... til en foredragsholder som setter pris på kornbasert drikke som har gjennomgått en gjæringsprosess.
25. oktober var det duket for besøk av Jernbanedirektør Elisabeth Enger med foredraget Mer penger og mer jernbane for pengene! Om Nasjonal Transportplan 2018-2029, budsjettet for 2018, og jernbanereformen. Da avtalen ble gjort ved inngangen til påsken, var det ingen - ikke engang hovedpersonen selv - som visste at hun ved årsskiftet skulle gi seg som jernbanedirektør, og at besøket på Råstad ble blant hennes aller siste offentlige opptredener som jernbanedirektør.
Salen er satt opp som en teatersal med de harde setene bakerst og ...
... myk klasse lengst frem. Alt ligger til rette for stort besøk.
Kjøkkenet kan by på både vått og tørt, og alt er klart til å ta imot de store hordene.
Andreas Bjørnson har hengt ut flagget og sørget for å tenne fakkelbokser ved inngangen. Inne er alt klart, da passer det å trekke litt frisk luft før hordene kommer. Ettermiddagens andre ekspressavgang farer forbi, neste tog sørover bringer kveldens foredragsholder.
Toget vi ventet på kom, det samme gjorde hun vi ventet på.
Så snart jernbanedirektør Elisabeth Enger kom, ble hun tatt med inn i mj-avdelingen. Her er hun og avdelingens leder på vei ut igjen, i bakgrunnen vår lokale jernbanehistoriker Kjell Navestad.
Hans Morten Tamnes ga jernbanedirektøren en omvisning i første etasje. Den alltidsnærværende stasjonsmesteren troner i bakgrunnen.
Ute i venteværelset "lusket" Kjartan Kvernsveen, han var ikke vond å be om ...
... å komme inn og beære verten og hovedgjesten med sitt nærvær.
I venteværelset ble Elisabeth Enger sammen med Kjartan Kvernsveen fortalt hvordan Råstad stasjon ble kjøpt i 1991 og blant annet restaurert med detaljer fra Jåberg stasjon.
Vel oppe i andre etasje var det tid for en matbit før det var tid for kveldens foredrag.
Andreas Bjørnson betjente salgsavdelingen med bistand fra Egil Grønstad. Elisabeth Enger er servert kveldens varmrett, brun lapskaus med tyttebærsyltetøy og Røros-flatbrød, Bjarne Holhjem (t.h.) og NJKs leder Nils-Kristian Møller studerer tilbudet.
For en lokalavdeling er det stort å få besøk av landets jernbanedirektør, og Sandefjords Blad stilte opp for intervju.
Intervjuet ble gjennomført i venterommet, journalist Linda Hansen noterer villig vekk hva jernbanedirektør Elisabeth Enger og Hans Morten Tamnes har å si.
I Sandefjords Blad 25. oktober kunne blant annet dette leses: – Det er alltid koselig å besøke jernbaneentusiaster, og det er jo noen av dem her! – Det er mange rundt omkring som har sterk kjærlighet til jernbanen, både i jobben og på fritiden. Å besøke noen av dem, som her i Sandefjord, er noe jeg synes er veldig trivelig, legger hun til.
Linda Hansen noterer flittig, overskriften på artikkelen ble Hans Morten Tamnes’ utsagn "Hennes etterfølger får vanvittige store sko å fylle!"
Omvisningen på stasjonsmesterens kontor ble gjentatt til ære for avisen, Hans Morten Tamnes og Elisabeth Enger står ved stillverket.
Inne på stasjonsmesterens kontor er det blant annet hengt opp bilder av noe av det jernbanemateriellet som har vært å se på Vestfoldbanen gjennom årene.
Til ære for journalist Linda Hansen - Hans Morten Tamnes og Elisabeth Enger ved stasjonsmesterens skrivebord.
Intervjuet var unnagjort, med journalisten på slep bar det opp i salen i andre etasje.
I salen i andre etasje ventet et spent publikum på å få høre hva jernbanedirektøren hadde å si om jernbanens fremtid.
Avdelingens leder Hans Morten Tamnes ønsket velkommen med en bildekavalkade med noen inntrykk av jernbanedirektør Elisabeth Engers år som leder av Jernbaneverket fra hun tiltrådte i 2008 til nedleggelsen i 2016 og opprettelsen av Bane NOR og Jernbanedirektoratet, her gjøres de siste forberedelser.
Jernbanedirektøren har tatt plass på første rad, hjertelig uvitende om hva som venter henne.
Kavalkaden innledet med et bilde fra Vestfoldbanen mellom Larvik og Kjose, var innom anleggsstart Barkåker-Tønsberg, representantskapsmøte i NJK, 50 år til Bodø, togreisene i 2013 og 2015 for å besøke medarbeiderne i Jernbaneverket og åpningen av dobbeltspor langs Mjøsa på Dovrebanen og Holm-Nykirke på Vestfoldbanen.
- Takk skal du ha, mange flotte bilder, mange flotte opplevelser for meg, ...
... og så hyggelig at Jernbaneklubben har vært med på det meste.
Her finner du bildekavalkaden.
Da var det omsider klart for kveldens hovedgjest.
Kveldens tema var "Mer penger og mer jernbane for pengene", og det var en engasjert jernbanedirektør som foredro.
I løpet av halvannen time fikk vi høre om en virkelighet hvor Jernbaneverkets budsjetterte midler i 2008 var fem-seks milliarder, ...
... i 2016 økt til oppunder 25 milliarder, og hvor …
… det nå er en helt annen vilje til å satse på jernbane som en viktig del av kollektivtilbudet. Enger var tydelig på at jernbanereformen har stor betydning i den sammenheng. Hun var også innom at tidligere var det infrastrukturen som hadde oppmerksomheten, …
… i fortsettelsen er det kundens behov som skal stå i sentrum. Blant tilhørerne en langveisfarende; Judy Freeman (midt i bildet) hadde tatt turen ens ærend fra England for å få med seg jernbanedirektørens foredrag.
Organisasjonskartet for oppgave- og rollefordelingen i norsk jernbane med forvaltningsorganer, statlig eide selvstendige enheter og privat sektor.
Som plansjen viser har Jernbanedirektoratet gitt en lang rekke utredningsoppdrag knyttet til norsk jernbane inn i fremtiden.
Den nye NTP-perioden gis en forsiktig oppstart med en lavere oppfølgingsgrad enn gjennomsnittet.
Jernbanereformens konkurranseutsetting av persontrafikken på norske skinner er planlagt i flere omganger, med en pause etter de tre første trafikkpakkene - Sør, Nord og Vest.
Jernbanedirektøren kunne glede seg over et interessert og engasjert publikum, ...
... tilhørerne kunne på sin side gledes over en engasjert jernbanedirektør.
Hans Morten Tamnes takker Elisabeth Enger for foredraget med Skinnelangs 2015, Norsk Jernbanekalender 2018, lokalavdelingens årsberetning for 2016, ...
lokalt drikke fra Nordre Bergan Gård representert ved en flaske ureist eplemost og ...
... en flaske gårdsprodusert Cider, sammen med ...
... en spekepølse fra Galåvolden Gård på Røros.
- Tusen takk for at du tok deg tid til å komme på besøk til oss på Råstad, var Hans Morten Tamnes' hilsen til jernbanedirektør Elisabeth Enger. Fra en engasjert sal fikk hun klar beskjed om at hennes beslutning om å gå fra stillingen som jernbanedirektør "før tiden" ble mottatt med stor overraskelse og tristhet.
Erik W. Johansson fortsatte 8. november foredraget Damplokomotiver i Norge med del 2.
Det er gjort klart for nok et medlemsmøte, fra venstre Johan Svorstøl, Andreas Bjørnson og Torstein Sunde i samtale på kjøkkenet.
Andreas Bjørnson sto for serveringen og sørget for at alle som ønsket fikk pølse i brød eller lompe, nytraktet kaffe og annet vått eller tørt.
Kjell Navestad har sikret seg kaffe, ...
... tiden frem til møtestart bruker han og andre ...
... til å snakke med andre om løst og fast, et synlig bevis på det gode sosiale miljøet i lokalavdeling Vestfold.
Klokken er slagen, det er tid for kveldens foredrag.
Erik W. Johansson tok i andre del for seg damplokomotivene til NSB og NHJ etter 1900.
Setene på de første radene hadde godt belegg, og foredragsholder kunne ...
... vise utviklingen mellom NSB type 21 levert til Vossebanen og NSB type 15c.
De smalsporede lokomotivene ble også omtalt, her representert ved NSB type XXIII. Dette var den mest tallrike smalsporede lokomotivtypen og ble i stor utstrekning benyttet på Vestfoldbanen, opprinnelig Jarlsbergbanen eller Grevskabsbanen. På folkemunne ble disse lokomotivene omtalt som "Jarlsbergsvarten".
Som seg hør og bør var det tid for pause slik at kaffetørst og andre behov kunne tilfredsstilles.
Ved pausens slutt tok Andreas Bjørnson (t.h.) ordet på vegne av styret og oppfordret flere til å engasjere seg, ...
... uten den helt store responsen.
Foredragsholder fikk igjen tilgang til scenen og kunne avslutte sitt foredrag.
Da foredraget var over, hadde publikum spørsmål, her er det Bjarne Holhjem som får svar fra Erik W. Johansson.
Tid for avslutning og takk.
Erik W. Johansson studerer oppmerksomheten Hans Morten Tamnes ...
... står klar til å overrekke, ...
... og benyttet anledningen til å minne publikum om tredje og siste del av historien.
19. november og juletre er sikret. Og ikke bare ett, men to ...
Agnar Lund på Nordre Bergan Gård sendte en tekstmelding på ettermiddagen og fortalte at han hadde satt et tre oppetter veggen på Råstad. Da Sven Marius Gjeruldsen, skogeier og varamedlem i styret, gjorde klart at han kunne bidra med tre, ringte avdelingens leder Hans Morten Tamnes Agnar for å gi beskjed. Han svarte ikke, og hadde, viste det seg, ikke fanget opp oppringningen. Og forståelsen var slik at han skulle se etter trekandidat i helgen, ikke at han skulle felle tre ...
Den nevnte tekstmeldingen kom i det samme øyeblikk som Sven Marius' tre la seg i stabilt sideleie. Her er noen inntrykk fra de innledende øvelsene.
Flaggstangen med flagget til topps i anledning celebert besøk og treoverlevering, det valgte treet kneiser i bakgrunnen og skuer for siste gang utover vannet.
Skogeieren i arbeid med sin Stihl motorsag, treets skjebne er beseglet og ...
... det legger seg i stabilt sideleie.
En tilfreds skogeier ved siden av en Tysse-henger med planlengde på oppunder 2,3 meter, før treet er forsvarlig sikret og varseltrekant for lang last er hengt på.
Etter kaffe og munngodt inne i varmen på setra og forskriftsmessig sikring av last, bar det hjemover. Vel hjemme ble treet tatt av hengeren og satt til veggs.
Juletreet til stasjonshagen på Råstad reist mot veggen. For å få en pekepinn - det er stive to meter og tredve opp til panelet ...
Stasjonshaven på Råstad 25. november; Den utvendige julegranen kom på plass i stasjonshagen på Råstad, med god hjelp av maskinfører Rolf Arne Larsen fra Fon Anlegg og litt etter hvert resten av familien til avdelingens leder.
Her er noen inntrykk fra dagen.
Dagens mann, Rolf Arne, ute av maskinen, i det nygravde hullet er juletrefoten i ferd med å komme på plass.
Treet er oppe, juletrefoten er fylt med kulestein slik at vi har litt å gjøre til våren ... Nå gjenstår det å få på lysene.
Underveis ble det klart at vi ikke hadde fått lyslenker men lysnett ... Det betød en tur til Elektroimportøren, som til alt hell har lørdagsåpent, for å få fatt i riktig utstyr. Dette gjorde også at hjelpen det var regnet med fra Rolf Arne gikk i vasken, han hadde ikke mye tid til rådighet - han skulle feire 80-årsdagen til sin mor.
Vel, da var det ikke annet å gjøre enn å kalle ut Christoffer. Og han kom med full bil; søsteren Ellen Cathrine og lederens kone Wenche var også med. Da var nødvendig mannskap på plass, gardintrappstøtte, assisterende fotograf, gardintrappklatrer og lyslenketrekker.
Om ikke "On top of the world" så på toppen av gardintrappen, lystrekkeren står klar med ryggen til fotografen og trappeholderen er klar til å sende det viktigste verktøyet opp i høyden, nemlig ...
... jernriven som ble brukt til å hjelpe lyslenkene på plass der ellers lange armer ikke strakk til.
På bakkenivå, far og sønn hjelpes åt for å få lyslenken på plass.
Så var lysene på plass, det var på tide å ta et overblikk.
Tre med lys, ikke helt enkelt å se med alt annet lys.
Å se lys på et utendørs juletre på lyse dagen er ikke det enkleste i verden. Derfor ble det en tur ut igjen etter mørkets frembrudd. Og da så det slik ut.
Lyssatt julegran i stasjonshagen.
Det ble veldig tydelig at det må gjøres noen grep med tanke på lyslenkens vei oppover treet. Etter at lysene var på plass, ble det anskaffet to lengder til.
Med totalt seks lyslenker og snø på bakken - og på treet - ble inntrykket 28. november et ganske annet.
Snøpyntet julegran i stasjonshagen, Torp Sandefjord Lufthavn holdeplass i bakgrunnen.
Et tog reiser videre mot Larvik etter en kort stopp.