Materiellpresentasjon - lokomotiver
Skd 206 35
Skinnetraktor
|
|
|
Utover på 1930-tallet ble det bygget en del små lokomotiver med bensin- eller dieselmotor beregnet for skifting og kjøring av kipptog til bedrifter med egne sidespor. I motsetning til damplokomotiver krevde disse små lokomotivene lite stell, de var billige i drift, de kunne startes opp på et øyeblikk, og de kunne betjenes av én mann. De gjorde det dermed mulig å stasjonere egne skiftelokomotiver også på mindre stasjoner. NSB ønsket imidlertid at slike små lokomotiver skulle kunne kjøres av stasjonspersonale med tilleggsopplæring, mens lokomotivpersonalets fagforening krevde at all lokomotivførertjeneste skulle utføres av fullt utdannede lokomotivførere - som dermed også hadde høyere lønn. Resultatet av denne striden ble at slike små lokomotiver ble klassifisert som skinnetraktorer, som formelt ikke var "ordentlige" lokomotiver.
Denne typen skinnetraktor ble bygget i 38 eksemplarer i perioden 1936-39. Bare to av dem ble opprinnelig levert som type Skd 206 med dieselmotor, de øvrige ble levert som type Skb 201 med bensinmotor. Rundt 1960 ble alle de bensindrevne traktorene utstyrt med dieselmotor og fikk typebetegnelse Skd 206. En av traktorene som opprinnelig ble levert med dieselmotor fikk på et tidspunkt bensinmotor, for senere å bli ombygget tilbake til dieselmotor igjen. Med unntak av motortypen og det utstyret som har med motoren å gjøre var imidlertid alle traktorene like.
Skinnetraktor type 201/206 er bygget opp omtrent som en alminnelig, gammeldags lastebil med mekanisk gearkasse og kardangdrift på den ene akselen. Trekkraften overføres deretter til den andre akselen med koblestenger. Den har imidlertid egen vendedrevskasse for å kunne kjøre like fort i begge retninger. Traktorene har liten motorkraft og liten vekt, og de ble ikke utstyrt med trykkluftbremser. Det var derfor begrenset hvor mange vogner de kunne trekke på linjen.
Skinnetraktorene av denne typen ble vanligvis utplassert på mellomstore stasjoner hvor det ikke var behov for større lokomotiver. Selv om de i utgangspunktet var bygget for skifting på stasjoner ble de også brukt på sidelinjer, til kjøring av kipptog til industrisidespor, og som trekkraft i arbeidstog.
Etter noen uhell hvor koblestenger brakk og slo hull i førerhusgulvet ble det nedlagt forbud mot å kjøre slike skinnetraktorer på linjen på det nasjonale jernbanenettet, og omtrent samtidig ble det innført krav om at alle tog på det nasjonale jernbanenettet skal ha trykkluftbremser. Etter at stykkgodstransportene ble borte fra jernbanen forsvant også mesteparten av behovet for skinnetraktorer, og traktorene av type 206 ble tatt ut av ordinær drift. Skd 206 er imidlertid en enkel og robust konstruksjon, og enkelte slike traktorer brukes ennå internt noen steder for skifting i jernbaneverksteder m.v I mange år var en slik traktor stasjonert på Vikersund stasjon, så denne traktortypen har naturlig nok også gått på Krøderbanen.
----------
|
Skd 206 33
Skinnetraktor
|
|
|
Utover på 1930-tallet ble det bygget en del små lokomotiver med bensin- eller dieselmotor beregnet for skifting og kjøring av kipptog til bedrifter med egne sidespor. I motsetning til damplokomotiver krevde disse små lokomotivene lite stell, de var billige i drift, de kunne startes opp på et øyeblikk, og de kunne betjenes av én mann. De gjorde det dermed mulig å stasjonere egne skiftelokomotiver også på mindre stasjoner. NSB ønsket imidlertid at slike små lokomotiver skulle kunne kjøres av stasjonspersonale med tilleggsopplæring, mens lokomotivpersonalets fagforening krevde at all lokomotivførertjeneste skulle utføres av fullt utdannede lokomotivførere - som dermed også hadde høyere lønn. Resultatet av denne striden ble at slike små lokomotiver ble klassifisert som skinnetraktorer, som formelt ikke var "ordentlige" lokomotiver.
Denne typen skinnetraktor ble bygget i 38 eksemplarer i perioden 1936-39. Bare to av dem ble opprinnelig levert som type Skd 206 med dieselmotor, de øvrige ble levert som type Skb 201 med bensinmotor. Rundt 1960 ble de bensindrevne traktorene utstyrt med dieselmotor og fikk typebetegnelse Skd 206. En av traktorene som opprinnelig ble levert med dieselmotor fikk på et tidspunkt bensinmotor, for senere å bli ombygget tilbake til dieselmotor igjen. Med unntak av motortypen og det utstyret som har med motoren å gjøre var imidlertid alle traktorene like.
Skinnetraktor type 201/206 er bygget opp omtrent som en alminnelig, gammeldags lastebil med mekanisk gearkasse og kardangdrift på den ene akselen. Trekkraften overføres deretter til den andre akselen med koblestenger. Den har imidlertid egen vendedrevskasse for å kunne kjøre like fort i begge retninger. Traktorene har liten motorkraft og liten vekt, og de ble ikke utstyrt med trykkluftbremser. Det var derfor begrenset hvor mange vogner de kunne trekke på linjen.
Skinnetraktorene av denne typen ble vanligvis utplassert på mellomstore stasjoner hvor det ikke var behov for større lokomotiver. Selv om de i utgangspunktet var bygget for skifting på stasjoner ble de også brukt på sidelinjer, til kjøring av kipptog til industrisidespor, og som trekkraft i arbeidstog.
Etter noen uhell hvor koblestenger brakk og slo hull i førerhusgulvet ble det nedlagt forbud mot å kjøre slike skinnetraktorer på linjen på det nasjonale jernbanenettet, og omtrent samtidig ble det innført krav om at alle tog på det nasjonale jernbanenettet skal ha trykkluftbremser. Etter at stykkgodstransportene ble borte fra jernbanen forsvant også mesteparten av behovet for skinnetraktorer, og traktorene av type 206 ble tatt ut av ordinær drift. Skd 206 er imidlertid en enkel og robust konstruksjon, og enkelte slike traktorer brukes ennå internt noen steder for skifting i jernbaneverksteder m.v Skd 206 33 ble levert som en samproduksjon av Thunes mek. Verksted og Hamar Jernstøberi i 1938, og var en av traktorene som fikk dieselmotor ved leveransen. I en periode hadde den bensinmotor og dermed typebetegnelse Skb 201. Den ble brukt flere steder i landet, blant annet i Granvin på Hardangerbanen. Skd 206 33 ble utrangert fra NSB i 1987 og deretter overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den er nå stasjonert på Gamle Vossebanen hvor den brukes til skifting på Garnes stasjon.
----------
|
Skd 206 48
Skinnetraktor
|
|
|
Utover på 1930-tallet ble det bygget en del små lokomotiver med bensin- eller dieselmotor beregnet for skifting og kjøring av kipptog til bedrifter med egne sidespor. I motsetning til damplokomotiver krevde disse små lokomotivene lite stell, de var billige i drift, de kunne startes opp på et øyeblikk, og de kunne betjenes av én mann. De gjorde det dermed mulig å stasjonere egne skiftelokomotiver også på mindre stasjoner. NSB ønsket imidlertid at slike små lokomotiver skulle kunne kjøres av stasjonspersonale med tilleggsopplæring, mens lokomotivpersonalets fagforening krevde at all lokomotivførertjeneste skulle utføres av fullt utdannede lokomotivførere - som dermed også hadde høyere lønn. Resultatet av denne striden ble at slike små lokomotiver ble klassifisert som skinnetraktorer, som formelt ikke var "ordentlige" lokomotiver.
Denne typen skinnetraktor ble bygget i 38 eksemplarer i perioden 1936-39. Bare to av dem ble opprinnelig levert som type Skd 206 med dieselmotor, de øvrige ble levert som type Skb 201 med bensinmotor. Rundt 1960 ble de bensindrevne traktorene utstyrt med dieselmotor og fikk typebetegnelse Skd 206. En av traktorene som opprinnelig ble levert med dieselmotor fikk på et tidspunkt bensinmotor, for senere å bli ombygget tilbake til dieselmotor igjen. Med unntak av motortypen og det utstyret som har med motoren å gjøre var imidlertid alle traktorene like.
Skinnetraktor type 201/206 er bygget opp omtrent som en alminnelig, gammeldags lastebil med mekanisk gearkasse og kardangdrift på den ene akselen. Trekkraften overføres deretter til den andre akselen med koblestenger. Den har imidlertid egen vendedrevskasse for å kunne kjøre like fort i begge retninger. Traktorene har liten motorkraft og liten vekt, og de ble ikke utstyrt med trykkluftbremser. Det var derfor begrenset hvor mange vogner de kunne trekke på linjen.
Skinnetraktorene av denne typen ble vanligvis utplassert på mellomstore stasjoner hvor det ikke var behov for større lokomotiver. Selv om de i utgangspunktet var bygget for skifting på stasjoner ble de også brukt på sidelinjer, til kjøring av kipptog til industrisidespor, og som trekkraft i arbeidstog.
Etter noen uhell hvor koblestenger brakk og slo hull i førerhusgulvet ble det nedlagt forbud mot å kjøre slike skinnetraktorer på linjen på det nasjonale jernbanenettet, og omtrent samtidig ble det innført krav om at alle tog på det nasjonale jernbanenettet skal ha trykkluftbremser. Etter at stykkgodstransportene ble borte fra jernbanen forsvant også mesteparten av behovet for skinnetraktorer, og traktorene av type 206 ble tatt ut av ordinær drift. Skd 206 er imidlertid en enkel og robust konstruksjon, og enkelte slike traktorer brukes ennå internt noen steder for skifting i jernbaneverksteder m.v Skd 206 48 ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1939 i den siste byggeserien på 10 slike skinnetraktorer. I 1987 ble 206 48 utsatt for et skifteuhell og utrangert. Den ble imidlertid reparert og solgt til Block Watne på Klepp, hvor den i en tid ble brukt til skifting på fabrikkområdet. I mai 2015 ble traktoren overtatt av Norsk Jernbaneklubb og fraktet til Garnes på Gamle Vossebanen. Det vil bli vurdert om den skal settes i kjørbar stand eller om den skal brukes som reservedeler for den andre 206-traktoren som brukes på Gamle Vossebanen.
----------
|
Ska 205 2
Skinnetraktor
|
|
|
Ska 205 er en liten elektrisk drevet skinnetraktor med akkumulatorer. ----------
|
Skd 215 104
Skinnetraktor
|
|
|
Skinnetraktorene av type 215 ble levert i to eksemplarer fra Drewry Car i England til NSB Narvik distrikt i 1950, og er en typisk britisk konstruksjon.
I Narvik viste traktorene seg ganske fort å være for små for oppgavene. De ble derfor sendt sørover, og ble i mange år brukt i Fredrikstad og Halden.
Drifts- og vedlikeholdsmesig er det en ulempe å ha noen få lokomotiver som avviker sterkt fra alt annet materiell man har, NSB var derfor interessert i å bli kvitt dem. I 1972 ble 215 105 solgt til Mesna Kartongfabrikk i Lillehammer, men underveis dit havarerte den. 215 104 ble derfor satt i stand og sendt til Lillehammer i stedet, mens 215 105 ble behold av Mesna Kartongfabrikk som reservedeler.
Etter at driften ved Mesna Kartongfabrikk opphørte fikk Norsk Jernbaneklubb overta 215 104 i 1988. Traktoren er riktignok en parentes i norsk jernbanehistorie, men den har stor trekkraft og ble vurdert som et godt supplement i tilfelle damplokomotivene måtte erstattes med diesellokomotiv i togene på Krøderbanen.
I årene 1988 og 1989 ble traktoren bruk mye på Krøderbanen, både til selvstendig togfremføring og som hjelpelokomotiv ved store tog.
Skd 215 104 er for tiden hensatt på Kløftefoss på Krøderbanen med motorskade. Reparasjon og oppussing er i gang.
----------
|
Skd 214 80
Skinnetraktor
|
|
|
Utover på 1930-tallet ble det bygget en del små lokomotiver med bensin- eller dieselmotor beregnet for skifting og kjøring av kipptog til bedrifter med egne sidespor. I motsetning til damplokomotiver krevde disse små lokomotivene lite stell, de var billige i drift, de kunne startes opp på et øyeblikk, og de kunne betjenes av én mann. De gjorde det dermed mulig å stasjonere egne skiftelokomotiver også på mindre stasjoner.
NSB ønsket imidlertid at slike små lokomotiver skulle kunne kjøres av stasjonspersonale med tilleggsopplæring, mens lokomotivpersonalets fagforening krevde at all lokomotivførertjeneste skulle utføres av fullt utdannede lokomotivførere - som dermed også hadde høyere lønn. Resultatet av denne striden ble at slike små lokomotiver ble klassifisert som skinnetraktorer, som formelt ikke var "ordentlige" lokomotiver.
Rundt 1950 ble det behov for flere og større skinnetraktorer. NSB bestilte da 31 skinnetraktorer fra den svenske fabrikanten Kockum i Malmö. Disse ble levert i 1952 og var av en type som allerede var bygget i stort antall og i flere varianter i Sverige. De hadde 8-sylindet Scania-Vabis dieselmotor, 5-trinns trykkluftstyrt mekanisk gearkasse og hydraulisk kobling. Fra vendedrevskassen skjedde kraftoverføringen med store kjeder til drivakslene. Vendedrevskassen hadde to trinn for å kunne oppnå spesielt stor trekkraft når det var nødvendig. Traktorene var også utstyrt med en enkel type trykkluftbremser, slik at de egnet seg for kjøring av tog med opptil 10 godsvogner.
Anskaffelsen av disse skinnetraktorene var dessuten et ledd i bestrebelsene etter å avskaffe dampdriften. Skinnetraktorene av type Skd 214 ble utplassert på middelstore stasjoner.
De fleste skinnetraktorene av denne typen gjennomgikk bare mindre moderniseringer i løpet av sin driftstid. Den mest iøynefallende endringen skjedde med frontvinduene. Opprinnelig var det 4 rektangulære vinduer i hver ende, men i årene rundt 1970 ble disse byttet ut med to større vinduer av samme form som på de dengang nye traktorene av type 220c.
Etter at stykkgodstransporten ble borte fra jernbanen forsvant også mesteparten av behovet for skinnetraktorer.
Skd 214 80 ble utrangert i 1988 og hensatt. Etterhvert ble den overtatt av Norsk Jernbaneklubb og plassert på Krøderbanen. I 2017 ble den ribbet for brukbare reservedeler og hugget opp.
---------- |
Skd 214 85
Skinnetraktor
|
|
|
Utover på 1930-tallet ble det bygget en del små lokomotiver med bensin- eller dieselmotor beregnet for skifting og kjøring av kipptog til bedrifter med egne sidespor. I motsetning til damplokomotiver krevde disse små lokomotivene lite stell, de var billige i drift, de kunne startes opp på et øyeblikk, og de kunne betjenes av én mann. De gjorde det dermed mulig å stasjonere egne skiftelokomotiver også på mindre stasjoner.
NSB ønsket imidlertid at slike små lokomotiver skulle kunne kjøres av stasjonspersonale med tilleggsopplæring, mens lokomotivpersonalets fagforening krevde at all lokomotivførertjeneste skulle utføres av fullt utdannede lokomotivførere - som dermed også hadde høyere lønn. Resultatet av denne striden ble at slike små lokomotiver ble klassifisert som skinnetraktorer, som formelt ikke var "ordentlige" lokomotiver.
Rundt 1950 ble det behov for flere og større skinnetraktorer. NSB bestilte da 31 skinnetraktorer fra den svenske fabrikanten Kockum i Malmö. Disse ble levert i 1952 og var av en type som allerede var bygget i stort antall og i flere varianter i Sverige. De hadde 8-sylindet Scania-Vabis dieselmotor, 5-trinns trykkluftstyrt mekanisk gearkasse og hydraulisk kobling. Fra vendedrevskassen skjedde kraftoverføringen med store kjeder til drivakslene. Vendedrevskassen hadde to trinn for å kunne oppnå spesielt stor trekkraft når det var nødvendig. Traktorene var også utstyrt med en enkel type trykkluftbremser, slik at de egnet seg for kjøring av tog med opptil 10 godsvogner.
Anskaffelsen av disse skinnetraktorene var dessuten et ledd i bestrebelsene etter å avskaffe dampdriften. Skinnetraktorene av type Skd 214 ble utplassert på middelstore stasjoner.
De fleste skinnetraktorene av denne typen gjennomgikk bare mindre moderniseringer i løpet av sin driftstid. Den mest iøynefallende endringen skjedde med frontvinduene. Opprinnelig var det 4 rektangulære vinduer i hver ende, men i årene rundt 1970 ble disse byttet ut med to større vinduer av samme form som på de dengang nye traktorene av type 220c.
Etter at stykkgodstransporten ble borte fra jernbanen forsvant også mesteparten av behovet for skinnetraktorer.
Skd 214 85 ble utrangert fra NSB i 1988 og deretter overtatt av Norsk Jernbaneklubb for bruk på Krøderbanen. Fra en gang på 1970-tallet var det nettopp 214 85 som var stasjonert på Vikersund, inntil skinnetraktoren der ble inndratt på midten av 80-tallet. Akkurat denne skinnetraktoren har derfor en spesiell tilknytning til Krøderbanen.
214 85 er i dag rødmalt, men er tenkt tilbakeført til grønn utførelse. Traktoren er for tiden hensatt for reparasjon og oppussing.
---------- |
Hafslundbanen H3
Elektrisk lokomotiv fra industribane
|
|
|
Lokomotiv H3 ble levert i 1907 til den ca 5 kilometer lange elektrifiserte industribanen mellom Sundløkka kaianlegg, Hafslund smelteverk og Hafslund stoppested på Østfoldbanen ved Sarpsborg.
Sammen med det nesten like lokomotivet H4 fra 1913 gikk det i trafikk på denne banen inntil trafikken ble innstilt i 1973.
Lokomotivet er bevart som representant for elektriske industrilokomotiver i Norge. Det har fått en enkel oppussing, men det er ikke planlagt å sette det i kjørbar stand.
Det er for tiden lagret i en av Krøderbanens vognhaller på Kløftefoss
----------
|