Materiellpresentasjon - lokomotiver
Skd 220c 171
Skinnetraktor
|
|
|
Skinnetraktorene av type 220 omfatter to typer som er ganske forskjellige, Skd 220a og 220c. Årsaken til at de fikk samme typebetegnelse er at de hadde samme type motor og gearkasse, og dermed kunne brukes driftsmessig om hverandre. I tillegg fantes Skd 220b, som er en variant av 220a.
Type 220c ble bygget i et antall på 58 stk. i perioden 1963-1973. De første 14 traktorene ble levert av Levahn Mek. Verksted i Oslo. For de resterende leverte Levahn bare ferdig hjulsatte rammer med drivlinje, disse ble så bygget ferdig ved NSBs verksted Kronstad ved Bergen. Alle skinnetraktorene av type 220c har uansett alltid gått under navnet "Levahn-traktor".
Traktorene har en Rolls Royce-motor på 215HK, med en trinnløs hydraulisk veksel. Motoren driver en midtstilt blindaksel med koblestenger ut til hjulene. En liten finesse er at dieseloljen i brennstofftanken også brukes som vekselolje.
220c-traktorene var enkle å betjene og svært godt likt blant personalet. En fordel var stangdrften som ga en mye stillere gange og mindre fare for skader enn ved de tidligere traktortypene med kjedetrekk. De fikk også et mer avansert trykkluftbremsesystem, og kunne derfor fremføre relativt lange tog.
Da 220c 171 ble tatt ut av alminnelig bruk ble den overtatt av Norsk Jernbaneklubb og plassert på Krøderbanen. Den var i dårlig stand, og ble i 2017 ribbet for brukbare reservedeler og hugget opp.
---------- |
Skd 220c 182
Skinnetraktor
|
|
|
Skinnetraktorene av type 220 omfatter to typer som er ganske forskjellige, Skd 220a og 220c. Årsaken til at de fikk samme typebetegnelse er at de hadde samme type motor og gearkasse, og dermed kunne brukes driftsmessig om hverandre. I tillegg fantes Skd 220b, som er en variant av 220a.
Type 220c ble bygget i et antall på 58 stk. i perioden 1963-1973. De første 14 traktorene ble levert av Levahn Mek. Verksted i Oslo. For de resterende leverte Levahn bare ferdig hjulsatte rammer med drivlinje, disse ble så bygget ferdig ved NSBs verksted Kronstad ved Bergen. Alle skinnetraktorene av type 220c har uansett alltid gått under navnet "Levahn-traktor".
Traktorene har en Rolls Royce-motor på 215HK, med en trinnløs hydraulisk veksel. Motoren driver en midtstilt blindaksel med koblestenger ut til hjulene. En liten finesse er at dieseloljen i brennstofftanken også brukes som vekselolje.
220c-traktorene var enkle å betjene, og svært godt likt blant personalet. En fordel var stangdrften, som ga en mye stillere gange og mindre fare for skader enn de tidligere traktortypene med kjedetrekk. De fikk også et mer avansert trykkluftbremsesystem, og kunne derfor fremføre relativt lange tog.
220c 182 ble tatt ut av alminnelig drift i 2001. Den ble straks overtatt av Norsk Jernbaneklubb og transportert til Krøderbanen.
Ved overtagelsen var traktoren gul og rød. Sommeren 2013 ble den lakkert og tilbakeført til rødbrun fargesetting slik NSBs skinnetraktorer var på 1970- og 1980-tallet.
220c 182 er vanligvis stasjonert på Krøderen stasjon. Den brukes til skifting, kipptog- og arbeidstogkjøring, og om nødvendig som hjelpelok i persontogene.
----------
|
Skd 220c 210
Skinnetraktor
|
|
|
Skinnetraktorene av type 220 omfatter to typer som er ganske forskjellige, Skd 220a og 220c. Årsaken til at de fikk samme typebetegnelse er at de hadde samme type motor og gearkasse, og dermed kunne brukes driftsmessig om hverandre. I tillegg fantes Skd 220b, som er en variant av 220a.
Type 220c ble bygget i et antall på 58 stk. i perioden 1963-1973. De første 14 traktorene ble levert av Levahn Mek. Verksted i Oslo. For de resterende leverte Levahn bare ferdig hjulsatte rammer med drivlinje, disse ble så bygget ferdig ved NSBs verksted Kronstad ved Bergen. Alle skinnetraktorene av type 220c har uansett alltid gått under navnet "Levahn-traktor".
Traktorene har en Rolls Royce-motor på 215HK, med en trinnløs hydraulisk veksel. Motoren driver en midtstilt blindaksel med koblestenger ut til hjulene. En liten finesse er at dieseloljen i brennstofftanken også brukes som vekselolje.
220c-traktorene var enkle å betjene, og svært godt likt blant personalet. En fordel var stangdrften, som ga en mye stillere gange og mindre fare for skader enn de tidligere traktortypene med kjedetrekk. De fikk også et mer avansert trykkluftbremsesystem, og kunne derfor fremføre relativt lange tog.
220c 210 ble levert i den siste serien på 12 traktorer som ble bygget av denne typen. Siden ekstratogsignaler ikke lenger ble brukt fikk traktorene i denne serien bare fire signallamper i hver ende, mot seks på de foregående seriene. De ble også forberedt for sentralkobling og ble dermed ca 40 cm lengre enn de øvrige 220c-traktorene. Sentralkobling ble imidlertid aldri montert.
Etter at 220c 210 ble tatt ut av alminnelig bruk ble den solgt til Bombardier Strømmen som brukte den til intern skifting. Traktoren ble i september 2014 kjøpt av Krøderbanen og fraktet til Kløftefoss.
Den er for tiden under reparasjon og oppussing, og vil deretter bli brukt til skifting og arbeidstogkjøring.
----------
|
Skd 220a 160
Skinnetraktor
|
|
|
Skinnetraktorene av type 220 omfatter to typer som ser ganske forskjellige ut, Skd 220a og 220c. Årsaken til at de fikk samme typebetegnelse er at de hadde samme type motor og gearkasse, og dermed kunne brukes driftsmessig om hverandre. I tillegg fantes Skd 220b, som var en variant av 220a.
Type 220a ble i perioden 1962-1964 bygget i et antall på 20 stk. av NSBs verksted Kronstad ved Bergen. Senere ble 4 av disse ombygget til type 220b.
Traktorene fikk en Rolls Royce-motor på 215HK, med en trinnløs hydraulisk veksel. Fra vendedrevskassen skjedde kraftoverføringen med store kjeder til drivakslene. Kjededrift gir en del støy og er utsatt for skader, ved den senere type 220c ble kjededriften erstattet av blindaksel med koblestenger til drivakslene. Skinnetraktorene av type 220 fikk dessuten et mer avansert trykkluftbremsesystem enn tidligere skinnetraktortyper, og kunne derfor fremføre relativt lange tog.
Etter utrangering fra NSB ble 220a 160 overtatt av Tofte Cellulosefabrikk som brukte den på en tømmerterminal ved Drammen.
----------
|
Skd 220b 123
Skinnetraktor
|
|
|
Skinnetraktorene av type 220b var bygget spesielt for å brukes sammen med ledningsrevisjonsvogner ved arbeid på kontaktledningen, og ble benevnt "revisjonstraktorer".
I utgangspunktet var disse revisjonstraktorene lik type 220a med Rolls Royce-motor på 215HK og trinnløs hydraulisk veksel. Fra vendedrevskassen skjedde kraftoverføringen med store kjeder til drivakslene. Ved ledningsarbeid er det ikke behov for å trekke store togvekter, og det var ønskelig å kunne forflytte seg relativt raskt mellom arbeidsstedene. Revisjonstraktorene 220b fikk derfor utveksling for 60 km/t, mot bare 45 km/t for 220a.
For jording og kontroll av kontaktledningen ble de utstyrt med strømavtager på førerhustaket.
I perioden 1963-1964 ble det bygget 7 stk. 220b-traktorer av NSBs verksted Kronstad ved Bergen. Noe senere ble 4 stk. 220a-traktorer bygget om til 220b.
Etter utrangering fra NSB ble 220b 123 stående i reserve i noen år, deretter ble den overtatt av Norsk Jernbaneklubb og stasjonert på Krøderbanen. Strømavtageren ble demontert, og traktoren ble i noen år brukt til skifting og kjøring av arbeidstog. Den var lite egnet for Krøderbanens bruk og var etterhvert blitt nokså nedslitt. Etter at Krøderbanen hadde fått bedre egnede 220c-traktorer ble den ribbet for brukbare reservedeler og hugget opp i 2005.
----------
|
Skd 220c 206
Skinnetraktor
|
|
|
Skinnetraktorene av type 220 omfatter to typer som er ganske forskjellige, Skd 220a og 220c. Årsaken til at de fikk samme typebetegnelse er at de hadde samme type motor og gearkasse, og dermed kunne brukes driftsmessig om hverandre. I tillegg fantes Skd 220b, som er en variant av 220a.
Type 220c ble bygget i et antall på 58 stk. i perioden 1963-1973. De første 14 traktorene ble levert av Levahn Mek. Verksted i Oslo. For de resterende leverte Levahn bare ferdig hjulsatte rammer med drivlinje, disse ble så bygget ferdig ved NSBs verksted Kronstad ved Bergen. Alle skinnetraktorene av type 220c har uansett alltid gått under navnet "Levahn-traktor".
Traktorene har en Rolls Royce-motor på 215HK, med en trinnløs hydraulisk veksel. Motoren driver en midtstilt blindaksel med koblestenger ut til hjulene. En liten finesse er at dieseloljen i brennstofftanken også brukes som vekselolje.
220c-traktorene var enkle å betjene, og svært godt likt blant personalet. En fordel var stangdrften, som ga en mye stillere gange og mindre fare for skader enn de tidligere traktortypene med kjedetrekk. De fikk også et mer avansert trykkluftbremsesystem, og kunne derfor fremføre relativt lange tog.
220c 206 ble levert i den siste serien på 12 traktorer som ble bygget av denne typen. Siden ekstratogsignaler ikke lenger ble brukt fikk traktorene i denne serien bare fire signallamper i hver ende, mot 6 på de foregående seriene. De ble også forberedt for sentralkobling og ble dermed ca 40 cm lengre enn de øvrige 220c-traktorene. Sentralkobling ble imidlertid aldri montert.
220c 206 var stasjonert i Bergen og ble overtatt av Norsk Jernbaneklubb i mars 2016.
Den er nå stasjonert ved Gamle Vossebanen og brukes til skifting og kjøring av arbeidstog
----------
|
Skd 206 31
Skinnetraktor
|
|
|
Utover på 1930-tallet ble det bygget en del små lokomotiver med bensin- eller dieselmotor beregnet for skifting og kjøring av kipptog til bedrifter med egne sidespor. I motsetning til damplokomotiver krevde disse små lokomotivene lite stell, de var billige i drift, de kunne startes opp på et øyeblikk, og de kunne betjenes av én mann. De gjorde det dermed mulig å stasjonere egne skiftelokomotiver også på mindre stasjoner. NSB ønsket imidlertid at slike små lokomotiver skulle kunne kjøres av stasjonspersonale med tilleggsopplæring, mens lokomotivpersonalets fagforening krevde at all lokomotivførertjeneste skulle utføres av fullt utdannede lokomotivførere - som dermed også hadde høyere lønn. Resultatet av denne striden ble at slike små lokomotiver ble klassifisert som skinnetraktorer, som formelt ikke var "ordentlige" lokomotiver.
Denne typen skinnetraktor ble bygget i 38 eksemplarer i perioden 1936-39. Bare to av dem ble opprinnelig levert som type Skd 206 med dieselmotor, de øvrige ble levert som type Skb 201 med bensinmotor. Rundt 1960 ble alle de bensindrevne traktorene utstyrt med dieselmotor og fikk typebetegnelse Skd 206. En av traktorene som opprinnelig ble levert med dieselmotor fikk på et tidspunkt bensinmotor, for senere å bli ombygget tilbake til dieselmotor igjen. Med unntak av motortypen og det utstyret som har med motoren å gjøre var imidlertid alle traktorene like.
Skinnetraktor type 201/206 er bygget opp omtrent som en alminnelig, gammeldags lastebil med mekanisk gearkasse og kardangdrift på den ene akselen. Trekkraften overføres deretter til den andre akselen med koblestenger. Den har imidlertid egen vendedrevskasse for å kunne kjøre like fort i begge retninger. Traktorene har liten motorkraft og liten vekt, og de ble ikke utstyrt med trykkluftbremser. Det var derfor begrenset hvor mange vogner de kunne trekke på linjen.
Skinnetraktorene av denne typen ble vanligvis utplassert på mellomstore stasjoner hvor det ikke var behov for større lokomotiver. Selv om de i utgangspunktet var bygget for skifting på stasjoner ble de også brukt på sidelinjer, til kjøring av kipptog til industrisidespor, og som trekkraft i arbeidstog.
Etter noen uhell hvor koblestenger brakk og slo hull i førerhusgulvet ble det nedlagt forbud mot å kjøre slike skinnetraktorer på linjen på det nasjonale jernbanenettet, og omtrent samtidig ble det innført krav om at alle tog på det nasjonale jernbanenettet skal ha trykkluftbremser. Etter at stykkgodstransportene ble borte fra jernbanen forsvant også mesteparten av behovet for skinnetraktorer, og traktorene av type 206 ble tatt ut av ordinær drift. Skd 206 er imidlertid en enkel og robust konstruksjon, og enkelte slike traktorer brukes ennå internt noen steder for skifting i jernbaneverksteder m.v.
Skinnetraktor 206 31 ble overtatt av Norsk Jernbaneklubb etter utrangering og lagret på Krøderbanen. Den viste seg å være i svært dårlig stand. Etter å ha blitt ribbet for brukbare reservedeler ble den hugget opp våren 2021.
----------
|
Type 7a nr. 11
Skiftelokomotiv
|
|
|
Norges første skiftelokomotiver var to små maskiner som ble levert til Norsk Hoved-Jernbane (NHJ) i 1875. De var bygget av Manning, Wardle i Leeds i England, og var ordinære små engelske industrilokomotiver.
Lokomotivene var først og fremst anskaffet for å brukes på trelasttomtene i Kristiania, og av hensyn til brannfaren ble det valgt en lokomotivtype som var bygget for å kunne fyres med koks.
Etterhvert ble det levert totalt 8 slike lokomotiver til NHJ og NSB. Seks av disse ble bygget i England, mens de to siste ble bygget av Nylands Verksted i Kristiania i 1896 og 1898.
Lokomotivene fikk typebetegnelsen D ved NHJ, senere endret til type H.
På grunn av sitt mindre elegante utseende fikk maskinene snart økenavnet "ulker", og lokomotivførerne som kjørte dem ble kalt "ulkeskippere". I 1926 ble Norsk Hoved-Jernbane overtatt av NSB, og da ble typebetegnelsen endret til type 7a. Etterhvert ble lokomotivene ombygget med større førerhus, og de ble tatt i bruk til kjøring av lokaltog. Noen ble også brukt ved jernbaneanleggene rundt om i landet.
Selv om "ulkene" var Norges minste normalsporede lokomotivtype ble de allikevel de mest seiglivede. De ble utrangert i perioden 1954-64, og hadde da en gjennomsnittlig tjenestetid på 73 år. Ett av lokomotivene (nr. 24) var i bruk i hele 85 år.
Lokomotiv nr. 11 ble levert i 1892, og var stasjonert i Kristiania/Oslo i all sin tid. Etter utrangering i 1964 ble det satt til side, og etterhvert ble det bestemt at det skulle plasseres i publikumshallen ved den lenge planlagte Oslo Sentralstasjon. Da disse planene omsider nærmet seg virkeliggjørelse ble loket imidlertid byttet med lok nr. 25 av samme type.
Lokomotiv 25 stod deretter på sokkel i inngangshallen ved Oslo S i en del år, men ble siden flyttet til Norsk Jernbanemuseum på Hamar. Lokomotiv nr. 11 ble i løpet av 1980-tallet satt i driftsklar stand av medlemmer i Norsk Jernbaneklubb, og ble samtidig bygget tilbake til tilnærmet leveranseutførelse. Siden 1990 har lokomotivet vært i bruk på Krøderbanen, og brukes til små, lette tog.
----------
|