Materiellpresentasjon - lokomotiver
Type 23b nr. 443
Skiftelokomotiv
|
|
|
Til skifting i Narvik ble det i 1907 og 1911 levert to tanklokomotiver. Disse hadde nesten 14 tonns aksellast, og kunne på denne tiden derfor bare brukes på Ofotbanen.
I begynnelsen av 1920-årene ble det behov for tyngre skiftelokomotiver sørpå, særlig i Oslo distrikt. Thune konstruerte en variant av Ofotbanelokomotivene som fikk betegnelsen 23b. De fikk både ramme- og sidevanntanker, og dermed aksellast i overkant av 14 tonn. I 1924-24 ble det levert 12 slike lokomotiver. De fleste ble stasjonert i Oslo distrikt, men noen kom også til Drammen og Trondheim distrikter. To lokomoiver av samme type ble også levert til A/S Sydvaranger i Kirkenes. Type 23 var enkle og robuste maskiner som var i bruk helt til de utover på 1960-tallet ble erstattet av diesellokomotiver av type Di2. Lokomotiv 443 ble levert til Drammen distrikt i 1924. Det var stasjonert i distriktet i all sin tid, men var i en periode på 1950-tallet i Kristiansand. Det ble som et av de siste av typen utrangert i november 1970. Etter initiativ fra Norsk Jernbaneklubb ble lokomotivet overtatt av Norsk Jernbanemuseum. Det fikk imidlertid ikke plass på museet, men ble fraktet til Kløftefoss på Krøderbanen hvor det stod lagret til 1979. Etter å ha stått lagret i mange år i lokomotivstallen i Kornsjø ble det til slutt stilt ut sammen med noen personvogner på Maihaugen i Lillehammer. ----------
|
Type 21b nr. 225
Lett universallokomotiv
|
|
|
Lokomotivtype 21 er et lett universallokomotiv for mindre person- og godstog. Typen ble utviklet fra de foregående type 11 og 15, og fra 1891 til 1919 ble det tilsammen bygget 70 eksemplarer av disse lokomotivtypene.
Som de fleste loktyper på denne tiden ble typene 11, 15 og 21a bygget som våtdamplokomotiver med compoundmaskineri. Fra 1909 ble type 21b levert med overheterkjel og tvillingmaskineri. Senere ble mange av de eldre lokene bygget om tilsvarende.
Selv om lokomotivene hadde begrenset trekkraft og hastighet var de meget anvendelige, da de på grunn av sin lave vekt også kunne kjøres på sidebaner hvor større og tyngre lokomotiver ikke kunne brukes. De tre siste damplokomotivene som ble utrangert fra NSB var av type 21, og noen lokomotiver av typen oppnådde å tilbakelegge over 2 millioner kilometer i sin driftstid.
Lokomotiv 225 ble levert til Smaalensbanen (Østfoldbanen) i 1911, men ble i 1929 overført til Drammen distrikt. Der hørte det til i resten av sin driftstid, og det ble brukt på alle distriktets banestrekninger.
Lokomotiver kunne også lånes ut til andre distrikter for kortere perioder, og det er kjent at 225 i en periode gikk på Arendalsbanen. Den siste tiden det var i bruk trakk det pukktog på Numedalsbanen fra Svene pukkverk til Kongsberg. 225 ble utrangert fra NSB 22/10-1970, og ble fraktet til Grorud i Oslo for opphugging. Etter en andelsaksjon blant Norsk Jernbaneklubbs medlemmer ble lokomotivet kjøpt av NJK.
I 1974 ble restaurering påbegynt i den gamle lokomotivstallen i Drammen, men arbeidet ble brått avbrutt da lokomotivstallen brant ned til grunnen høsten 1976. Lokomotivet kunne imidlertid reddes, det ble flyttet til Oslo, og ble i de følgende årene ble det satt i stand og samtidig restaurert tilbake til tilnærmet leveranseutseende. I 1982 var lokomotiv 225 igjen kjøreklart, og ble brukt ved feiringen av Smaalensbanens 100-års jubileum.
Fra 1982 til 1995 ble lokomotiv 225 brukt på Krøderbanen, og i enkelte tilfeller ved filminnspillinger og andre spesialarrangementer andre steder i Østlandsområdet.
Etter å ha stått hensatt siden 1995 ble det igjen tatt i bruk på Krøderbanen i 2009.
Ved kontroll av dampkjelen i 2014 ble det konstatert at den var såpass slitt at den krevde mye vedlikehold for å være forsvarlig å bruke. Etter en vurdering av lokomotivets generelle tilstand ble det besluttet å ta det inn til total overhaling i Krøderbanens verksted. Lokomotivet ble fullstendig demontert, og alle slitedeler ble gått over og fornyet eller bearbeidet. Det ble også satt inn en helt ny dampkjel, bygget av Dampflokwerk Meiningen i Tyskland. Etter ca 12000 arbeidstimer av både frivillige og ansatte i eget verksted, og en del kjøpte tjenester fra eksterne virksomheter, var lokomotivet driftsklart igjen på forsommeren 2022. Lokomotiv 225 brukes nå i veterantogtrafikken på Krøderbanen.
----------
|
Type 21b nr. 225
Lett universallokomotiv
 |
Lokomotiv 225 ble levert til Smaalensbanen (Østfoldbanen) og var først stasjonert i Kristiania/Oslo distrikt. Allerede i 1929 ble det overført til Drammen distrikt hvor det forble resten av driftstiden. Det har naturlig nok gått mange turer på Krøderbanen. Her er det på Krøderen med sporrenser en gang på 1960-tallet. |
 |
225 var et av de siste damplokomotivene som ble brukt til kjøring av godstog på Numedalsbanen. Her med pukktog ved Svene pukkverk i 1968. |
 |
Godstog på Flesberg stasjon i 1970. |
 |
Godstog på Norefjord stasjon i 1970. |
 |
Etter at Norsk Jernbaneklubb hadde overtatt lokomotivet ble det plassert i den gamle lokomotivstallen i Sundland i Drammen for reparasjon og oppussing. I 1976 brant lokomotivstallen ned til grunnen. Lokomotivet var allerede delvis demontert, noe som begrenset skadene. |
 |
Lokomotivet ble deretter flyttet til Lodalen i Oslo, hvor istandsettelse ble fortsatt. |
 |
Under oppfyring i Lodalen for prøvekjøring i 1982. |
 |
På Numedalsbanen 1982. |
 |
Blandet tog på vei ut fra Krøderen 1992. |
 |
Under reparasjon Kongsberg 2004. |
 |
Snørydding mellom Kløftefoss og Krøderen påsken 2009. |
 |
På vei opp fra Vikersund 2009. |
 |
Opphold på Kløftefoss 2009. |
 |
Klar til å kjøre godstog på Krøderbanen 2011. |
 |
Film fra førerplassen 2013. |
 |
Under reparasjon Kløftefoss 2021. |
 |
Under reparasjon Kløftefoss 2021. |
 |
Sysle 2022. |
 |
Ut fra Vikersund 2022. |
 |
Tilbake til beskrivelse av lokomotiv 225. |
Type 24b nr. 236
Godstoglokomotiv
 |
Tilbake til beskrivelse av lokomotiv 236 |
 |
Gruskjøring på Raumabanen 1924 |
 |
På verksted Marienborg i Trondheim 1964 |
 |
Trondheim stasjon 1964 etter hovedrevisjon |
 |
Sundland, Drammen 1971, like etter utrangering |
 |
Stavanger 1978. Feiring av Jærbanens 100-årsjubileum |
 |
Rådhusplassen, Oslo 1978 |
 |
Rådhusplassen, Oslo 1978 |
 |
Ved Grina, Krøderbanen 1978 |
 |
Ved Hornberget holdeplass, Solørbanen 1978 |
 |
Ved Bestun, Drammensbanen 1979 |
 |
Oslo Ø 1979 Feiring av Norsk Hoved-Jernbanes 125-årsjubileum |
 |
Flesberg, Numedalsbanen 1979 |
 |
Gvammen, Numedalsbanen 1979 |
 |
På utstilling nedenfor Akershus i Oslo 1980 |
 |
Ved Elgedalen bru på Krøderbanen 2008 |
 |
Ved Lia på Krøderbanen 2010 |
 |
Krøderen 2011 |
|
Tilbake til beskrivelse av lokomotiv 236 |
Type 26c nr. 411
Persontoglokomotiv
 |
Lokomotivfront 1935. |
 |
Med tog 301 på Tynset 1959. |
 |
Trondheim 1962. |
 |
Ved Selsbakk tunnel 1962. |
 |
Med stor frontplog i Trondheim 1964. |
 |
Tog 302 mellom Trondheim og Støren 1964. |
 |
Kongsvinger 1968. |
 |
Solørbanen 1968. |
 |
Sundland 1981. |
 |
Bergensbanen 1983. |
 |
Bergensbanen 1983. |
|
Foss bru, Raumabanen 1985. |
 |
Kylling bru, Raumabanen 1985. |
 |
Lillehammer 1988. |
 |
Ved Galgeberg, Oslo 1989. |
 |
Demontert på Vst. Grorud 1992. |
 |
Egersund 2009. |
 |
Hønefoss 2021. |
 |
Tilbake til beskrivelse av lokomotiv 411 |
Type 7a nr. 11
Skiftelokomotiv
 |
Tilbake til beskrivelse av lokomotiv 11. |
 |
Vst. Grorud 1960. |
 |
Lodalen 1962. |
 |
Filminnspilling i Lodalen 1970 |
 |
Krøderen 2007. |
 |
Krøderen 2007. |
|
Tilbake til beskrivelse av lokomotiv 11. |
"Geita"
Dampakkumulatorlokomotiv
|
|
|
Dampakkumulatorlokomotiver har ikke fyrkasse eller skorstein, men fylles med trykkdamp fra en stasjonær dampkjel. De kalles derfor også fyrløse lokomotiver.
Lokomotivets dampkjel er en stor, isolert beholder som fylles med varmt vann, og deretter med trykkdamp. Varmeenergien i dampen blir akkumulert i vannet, og avgis igjen etterhvert som damp forbrukes. Avhengig av belastning og kjelstørrelse kan slike lokomotiver kjøre opptil et par timer på én fylling. Dampakkumulatorlokomotiver har vært mest brukt til skifting ved fabrikkanlegg hvor det har vært stor brannfare og/eller lett tilgang på damp fra stasjonære kjeler.
Drammenselvens Papirfabrikker (Union Co.) på Geithus fikk i 1910 levert et lite dampakkumulatorlokomotiv fra A. Borsig i Berlin. Der ble det i hele sin driftstid brukt til skifting på fabrikkområdet og frem til Geithus stasjon, en strekning på ca 1 kilometer. Lokomotivet gikk i alle år under navnet "Geita", men det fikk aldri noe offisielt navn, nummer eller typebetegnelse.
Ved noen anledninger ble lokomotivet sendt til NSBs verksted i Drammen for reparasjon, det kjørte da på én fylling for egen maskin de ca 4 milene mellom Geithus og Drammen.
I bedriftsavisa ”Union-nytt” nr. 61 (1/1965) ble lokomotivet ”Geita” omtalt slik:
"Lokomotivet er av fabrikat A. Borsig, Berlin, og bygget i 1910. Det arbeider i prinsippet som et vanlig lokomotiv, men energien blir tilført direkte fra vårt fyrhus til en 4,5 m3 dampbeholder som er påfylt vann. Under oppladningen av dampbeholderen kondenseres dampen fra kjeleanlegget i vannet, og dermed økes vannets temperatur og trykket stiger. Når det sertifiserte trykk (10 kg/cm2) er nådd, avstenges damptilførselen. Beholderen vil nå kunne avgi til lokomotivets maskineri den damp som ble påfylt fra fyrhuset. Det tar 20 min. å fylle dampbeholderen, og dampforbruket er ca. 750 kg pr. time ved full kjøring. Under normal drift regner vi med 4 a 5 fyllinger daglig. Så vidt vites har lokomotivet i disse snart 55 år det har vært i drift, ikke hatt reparasjoner av betydning. Dampbeholderen ble prøvet med ultralyd av Røntgenkontrollen i mai 1963, og den var i meget god stand. Med de beskjedne driftsutgifter til damp (ca. kr. 100,- pr. uke) og de minimale reparasjonsutgifter, må vi ha lov til å si at lokomotivet har vært en god investering." "Geita" ble hensatt i 1969. Det ble overdratt til Norsk Jernbaneklubb i januar 1971 og deretter fraktet til Kløftefoss på Krøderbanen, hvor det har stått siden.
Det har fått en enkel oppussing, men det vil neppe være aktuelt å sette det i driftsklar stand.
----------
|
Type 21b nr. 252
Lett universallokomotiv
|
|
|
Lokomotivtype 21 er et lett universallokomotiv for mindre person- og godstog. Typen ble utviklet fra de foregående type 11 og 15, og fra 1891 til 1919 ble det tilsammen bygget 70 eksemplarer av disse loktypene. Som de fleste loktyper på denne tiden ble typene 11, 15 og 21a bygget som våtdamplokomotiver med compoundmaskineri. Fra 1909 ble type 21b levert med overheterkjel og tvillingmaskineri. Senere ble mange av de eldre lokene bygget om tilsvarende. Selv om lokene hadde begrenset trekkraft og hastighet var de meget anvendelige, da de på grunn av sin lave vekt også kunne kjøres på sidebaner som som ikke tålte større og tyngre lokomotiver. De fikk derfor en lang driftstid, og de aller siste damplokomotivene som ble utrangert fra NSB var av type 21. Noen lok av typen oppnådde å tilbakelegge over 2 millioner kilometer. Lokomotiv 252 ble levert til Smaalensbanen (Østfoldbanen) i 1912. Det var en kort periode på Treungenbanen (Arendal-Nelaug-Treungen) i 1937-38, men ble deretter overført til Drammen distrikt hvor det gikk i resten av driftstiden. Den 27/5-1970 trakk lok 252 godstog 5398 på Numedalsbanen, og dette ble det siste ordinære rutegående tog som ble trukket av damplokomotiv i Norge. Deretter ble loket brukt noe til kjøring av kipptog mellom Svene pukkverk og Kongsberg, og var den 7/11-1970 det siste damplokomotivet i Norge som ble brukt til planlagt ordinært transportarbeid. Som NSBs siste damplokomotiver ble de tre lokene 207, 252 og 376, alle av type 21, utrangert den 22/6-1971.
----------
|