Materiellpresentasjon - lokomotiver
Skd 214 90
Skinnetraktor
|
|
|
Utover på 1930-tallet ble det bygget en del små lokomotiver med bensin- eller dieselmotor beregnet for skifting og kjøring av kipptog til bedrifter med egne sidespor. I motsetning til damplokomotiver krevde disse små lokomotivene lite stell, de var billige i drift, de kunne startes opp på et øyeblikk, og de kunne betjenes av én mann. De gjorde det dermed mulig å stasjonere egne skiftelokomotiver også på mindre stasjoner.
NSB ønsket imidlertid at slike små lokomotiver skulle kunne kjøres av stasjonspersonale med tilleggsopplæring, mens lokomotivpersonalets fagforening krevde at all lokomotivførertjeneste skulle utføres av fullt utdannede lokomotivførere - som dermed også hadde høyere lønn. Resultatet av denne striden ble at slike små lokomotiver ble klassifisert som skinnetraktorer, som formelt ikke var "ordentlige" lokomotiver.
Rundt 1950 ble det behov for flere og større skinnetraktorer. NSB bestilte da 31 skinnetraktorer fra den svenske fabrikanten Kockum i Malmö. Disse ble levert i 1952 og var av en type som allerede var bygget i stort antall og i flere varianter i Sverige. De hadde 8-sylindet Scania-Vabis dieselmotor, 5-trinns trykkluftstyrt mekanisk gearkasse og hydraulisk kobling. Fra vendedrevskassen skjedde kraftoverføringen med store kjeder til drivakslene. Vendedrevskassen hadde to trinn for å kunne oppnå spesielt stor trekkraft når det var nødvendig. Traktorene var også utstyrt med en enkel type trykkluftbremser, slik at de egnet seg for kjøring av tog med opptil 10 godsvogner.
Anskaffelsen av disse skinnetraktorene var dessuten et ledd i bestrebelsene etter å avskaffe dampdriften. Skinnetraktorene av type Skd 214 ble utplassert på middelstore stasjoner.
De fleste skinnetraktorene av denne typen gjennomgikk bare mindre moderniseringer i løpet av sin driftstid. Den mest iøynefallende endringen skjedde med frontvinduene. Opprinnelig var det 4 rektangulære vinduer i hver ende, men i årene rundt 1970 ble disse byttet ut med to større vinduer av samme form som på de dengang nye traktorene av type 220c.
Et unntak er 214 90. I tillegg til de vanlige endringene fikk den også ny og noe kraftigere motor i 1987. Den ble også lakkert gul og rød, noe bare noen svært få av denne traktortypen ble.
Etter at stykkgodstransporten forsvant fra jernbanen ble også mesteparten av behovet for skinnetraktorer borte.
Skd 214 90 ble tatt ut av alminnelig drift i 1988, men gikk i intern tjeneste på NSBs verksted Kronstad i Bergen frem til 1999. Da ble den endelig utrangert og overtatt av Norsk Jernbaneklubb.
Traktoren er nå stasjonert ved Gamle Vossebanen. Den brukes til arbeidstog og skifting, og om nødvendig som reservelokomotiv.
---------- |
Z49 125
Skinnetraktor
|
|
|
I tiden 1941-53 bygget verkstedet Kockums i Malmö 91 skinnetraktorer (lokomotorer) av typene Zs, Z4 og Z5. Disse var utseendemessig like, men hadde litt forskjellig motorer. Etterhvert ble de fleste ombygget med andre motorer og kraftoverføring, og de fikk nye typebetegnelser.
Z49 125 ble levert som type Z5 i 1942. I 1951 ble den bygget om til Z4, og i 1956 bygget om på nytt til Z49.
I 1951 bygget Kockums 31 tilsvarende skinnetraktorer til NSB. Disse fikk norsk typebetegnelse Skd 214.
I de første årene med veterantogdrift på Krøderbanen hadde man bare ett damplokomotiv, og ingen diesellokomotiver. Hvis det var sterkt behov for å flytte materiell når damplokomotivet ikke var oppfyrt kunne man tilkalle NSBs skinnetraktor som var stasjonert på Vikersund. Dette var en svært tungvint løsning, og Krøderbanen ønsket å ha en egen skinnetraktor for å bli mer selvhjulpen.
NSB hadde ingen skinnetraktorer å avgi, men i Sverige viste det seg at Statens Järnvägar var villig til å selge Z49 125 for en rimelig pris. Denne skinnetraktoren var tilnærmet uendret siden siste ombygging i 1956, blant annet hadde den fortsatt manuell girkasse og de opprinnelige fire små frontvinduene i hver ende.
Z49 125 kom til Krøderbanen i 1981, og ble brukt til skifting, arbeidstogkjøring og kipptog.
Mot slutten av 1980-tallet fikk Krøderbanen flere norske skinnetraktorer. Z49 125 var da blitt nokså nedslitt, og ble derfor hugget opp i 1991.
---------- |
Hafslundbanen H4
Elektrisk lokomotiv fra industribane
|
|
|
Lokomotiv H4 ble levert i 1913 til den ca 5 kilometer lange elektrifiserte industribanen mellom Sundløkka kaianlegg, Hafslund smelteverk og Hafslund stoppested på Østfoldbanen ved Sarpsborg.
Sammen med det nesten like lokomotivet H3 fra 1907 gikk det i trafikk på denne banen inntil trafikken ble innstilt i 1973.
Lokomotivet ble sammen med H3 overtatt av Norsk Jernbaneklubb i 1974. Det ble i noen år lagret på Kløftefoss på Krøderbanen. Lokomotiv H3 var imidlertid minst ombygget siden leveransen, H4 ble derfor hugget opp høsten 1978.
----------
|
Skd 214 103
Skinnetraktor
|
|
|
Utover på 1930-tallet ble det bygget en del små lokomotiver med bensin- eller dieselmotor beregnet for skifting og kjøring av kipptog til bedrifter med egne sidespor. I motsetning til damplokomotiver krevde disse små lokomotivene lite stell, de var billige i drift, de kunne startes opp på et øyeblikk, og de kunne betjenes av én mann. De gjorde det dermed mulig å stasjonere egne skiftelokomotiver også på mindre stasjoner.
NSB ønsket imidlertid at slike små lokomotiver skulle kunne kjøres av stasjonspersonale med tilleggsopplæring, mens lokomotivpersonalets fagforening krevde at all lokomotivførertjeneste skulle utføres av fullt utdannede lokomotivførere - som dermed også hadde høyere lønn. Resultatet av denne striden ble at slike små lokomotiver ble klassifisert som skinnetraktorer, som formelt ikke var "ordentlige" lokomotiver.
Rundt 1950 ble det behov for flere og større skinnetraktorer. NSB bestilte da 31 skinnetraktorer fra den svenske fabrikanten Kockum i Malmö. Disse ble levert i 1952 og var av en type som allerede var bygget i stort antall og i flere varianter i Sverige. De hadde 8-sylindet Scania-Vabis dieselmotor, 5-trinns trykkluftstyrt mekanisk gearkasse og hydraulisk kobling. Fra vendedrevskassen skjedde kraftoverføringen med store kjeder til drivakslene. Vendedrevskassen hadde to trinn for å kunne oppnå spesielt stor trekkraft når det var nødvendig. Traktorene var også utstyrt med en enkel type trykkluftbremser, slik at de egnet seg for kjøring av tog med opptil 10 godsvogner.
Anskaffelsen av disse skinnetraktorene var dessuten et ledd i bestrebelsene etter å avskaffe dampdriften. Skinnetraktorene av type Skd 214 ble utplassert på middelstore stasjoner.
De fleste skinnetraktorene av denne typen gjennomgikk bare mindre moderniseringer i løpet av sin driftstid. Den mest iøynefallende endringen skjedde med frontvinduene. Opprinnelig var det 4 rektangulære vinduer i hver ende, men i årene rundt 1970 ble disse byttet ut med to større vinduer av samme form som på de dengang nye traktorene av type 220c.
Etter at stykkgodstransporten ble borte fra jernbanen forsvant også mesteparten av behovet for skinnetraktorer.
Etter utrangering ble Skd 214 103 overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den ble i mange år brukt til både hjelpelokkjøring og kjøring av kipptog på Krøderbanen, og til skifting på Kløftefoss og Krøderen stasjoner. Siden Krøderbanen nå disponerer flere nyere skinnetraktorer av type Skd 220c brukes 214 103 nå mest til skifting for verksteddriften. Den er pusset opp i det utseendet slike traktorer hadde på 1970- og 80-tallet.
---------- |
Skd 220c 167
Skinnetraktor
|
Skinnetraktorene av type 220 omfatter to typer som er ganske forskjellige, Skd 220a og 220c. Årsaken til at de fikk samme typebetegnelse er at de hadde samme type motor og gearkasse, og dermed kunne brukes driftsmessig om hverandre. I tillegg fantes Skd 220b, som er en variant av 220a.
Type 220c ble bygget i et antall på 58 stk. i perioden 1963-1973. De første 14 traktorene ble levert av Levahn Mek. Verksted i Oslo. For de resterende leverte Levahn bare ferdig hjulsatte rammer med drivlinje, disse ble så bygget ferdig ved NSBs verksted Kronstad ved Bergen. Alle skinnetraktorene av type 220c har uansett alltid gått under navnet "Levahn-traktor".
Traktorene har en Rolls Royce-motor på 215HK, med en trinnløs hydraulisk veksel. Motoren driver en midtstilt blindaksel med koblestenger ut til hjulene. En liten finesse er at dieseloljen i brennstofftanken også brukes som vekselolje.
220c-traktorene var enkle å betjene, og svært godt likt blant personalet. En fordel var stangdrften, som ga en mye stillere gange og mindre fare for skader enn de tidligere traktortypene med kjedetrekk. De fikk også et mer avansert trykkluftbremsesystem, og kunne derfor fremføre relativt lange tog.
Etter at 220c 167 ble tatt ut av alminnelig trafikk ved NSB ble den solgt til Bombardier Strømmen som brukte den til intern skifting. Traktoren ble i desember 2011 kjøpt av Krøderbanen.
220c 167 er vanligvis stasjonert på Kløftefoss stasjon. Den brukes til skifting, kipptog- og arbeidstogkjøring, og om nødvendig som hjelpelok i persontogene.
----------
|
Skd 221 146
Skinnetraktor
|
|
|
I 1961 leverte Hønefoss Karosserifabrikk (Høka) to skinnetraktorer til NSB som fikk typebetegnelsen Skd 221. Disse var av en større og tyngre type enn tidligere skinnetraktorer. I 1964 ble det levert ytterligere fire slike.
I 1963 ble de første eksemplarene av den noe lettere skinnetraktortypen 220c levert fra Levahn, og etter en vurdering valgte NSB å satse på denne. Det ble derfor bare bygget 6 eksemplarer av type 221.
Skd 221 var kjent for god trekkraft og ble gjerne brukt i tjeneste hvor denne egenskapen var etterspurt. Tre eksemplarer ble modernisert på midten av 1980-tallet, de øvrige ble utrangert. Ved moderniseringen fikk de nye og kraftigere motorer, nye førerplasser og de ble lakkert røde med gule snuter. De moderniserte traktorene ble mye brukt på Hortenlinjen, Numedalsbanen og skifting på Sundland i Drammen.
Skd 221 146 ble i 1997 solgt til Borregaard i Sarpsborg hvor den ble brukt til intern skifting.
I 2010 ble den overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den er nå stasjonert på Gamle Vossebanen.
----------
|
Skd 220a 126
Skinnetraktor
|
|
|
Skinnetraktorene av type 220 omfatter to typer som ser ganske forskjellige ut, Skd 220a og 220c. Årsaken til at de fikk samme typebetegnelse er at de hadde samme type motor og gearkasse, og dermed kunne brukes driftsmessig om hverandre. I tillegg fantes Skd 220b, som var en variant av 220a.
Type 220a ble i perioden 1962-1964 bygget i et antall på 20 stk. av NSBs verksted Kronstad ved Bergen. Senere ble 4 av disse ombygget til type 220b.
Traktorene har en Rolls Royce-motor på 215HK, med en trinnløs hydraulisk veksel. Fra vendedrevskassen skjedde kraftoverføringen med store kjeder til drivakslene. Kjededrift gir en del støy og er utsatt for skader, ved den senere type 220c ble kjededriften erstattet av blindaksel med koblestenger til drivakslene. Skinnetraktorene av type 220 fikk dessuten et mer avansert trykkluftbremsesystem enn tidligere skinnetraktortyper, og kunne derfor fremføre relativt lange tog.
Etter utrangering fra NSB ble 220a 126 overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den ble i noen år brukt på Krøderbanen, men ble deretter hensatt.
----------
|
Skd 220c 143
Skinnetraktor
|
|
|
Skinnetraktorene av type 220 omfatter to typer som er ganske forskjellige, Skd 220a og 220c. Årsaken til at de fikk samme typebetegnelse er at de hadde samme type motor og gearkasse, og dermed kunne brukes driftsmessig om hverandre. I tillegg fantes Skd 220b, som er en variant av 220a.
Type 220c ble bygget i et antall på 58 stk. i perioden 1963-1973. De første 14 traktorene ble levert av Levahn Mek. Verksted i Oslo. For de resterende leverte Levahn bare ferdig hjulsatte rammer med drivlinje, disse ble så bygget ferdig ved NSBs verksted Kronstad ved Bergen. Alle skinnetraktorene av type 220c har uansett alltid gått under navnet "Levahn-traktor".
Traktorene har en Rolls Royce-motor på 215HK, med en trinnløs hydraulisk veksel. Motoren driver en midtstilt blindaksel med koblestenger ut til hjulene. En liten finesse er at dieseloljen i brennstofftanken også brukes som vekselolje.
220c-traktorene var enkle å betjene, og svært godt likt blant personalet. En fordel var stangdrften, som ga en mye stillere gange og mindre fare for skader enn de tidligere traktortypene med kjedetrekk. De fikk også et mer avansert trykkluftbremsesystem, og kunne derfor fremføre relativt lange tog.
220c 143 ble tatt ut av alminnelig drift i 1994, men ble benyttet internt på jernbaneverkstedet Marienborg i Trondheim i flere år etterpå. Den ble overtatt av NJK i 2002, og er foreløpig hensatt på Kløftefoss på Krøderbanen. 220c 143 er tenkt tilbakeført til leveranseutførelse med grønn overbygning som representant for de opprinnelige skinnetraktorene fra Levahn.
----------
|