G5 type 4  -  His-vognene
60-tallets spesialvogner for fleksibel godstransport

G5 44267
 
Mot slutten av 1950-tallet ble lastemetoder basert på paller og gaffeltruck mer og mer utbredt. De lukkede godsvogntypene som til da hadde vært vanlige var bygget for helt manuell lasting og lossing, og var ikke godt egnet for moderne godsbehandling.
 
I 1960 avla et offentlig utvalg en innstilling om nye godsvogntyper til NSB. For lukkede vogner var det viktig å finne frem til en ny standardtype som la til rette for de moderne lastemetodene.
I tillegg til å prøve ut noen utenlandske vogntyper, utviklet NSB sammen med Strømmens Verksted en egen vogntype basert på UIC-typen G5 type 3.
 
På den nye vognen ble sideveggene erstattet av tre uavhengige skyvedører. På denne måten kunne man nå hele vognens lasteareal med truck fra utsiden uten bruk av rampe. Den midterste skyvedøren lå utenpå de andre og kunne dermed fungere som vanlig midtdør. Ved å låse de ytterste dørene fikk man en helt konvensjonell G-vogn Dette gjorde at vognen også egnet seg godt til stykkgods hvor man hadde behov for stableplass langs veggene.
His 21 76 210 2121-1 G5 44121 av
1. variant
med UIC-litra
His 210 2121-1
His 21 76 210 2508-9 G5 44508 av
2. variant
med UIC-litra
His 210 2508-9
G5 44986 G5 44986 av
3. variant
Det ble bygget to prøvevogner i 1962, og erfaringene førte til at denne ble valgt til ny standardtype for lukkede vogner. Fra 1964 til 1968 ble det bygget ytterligere 1000 vogner av G5 type 4 fordelt på tre varianter.
 
De første 500 vognene ble levert i perioden 1964-66. Disse vognene fikk en bremserplattform med skruebremse i den ene enden. Endeveggene og dørene var kledd med panelbord. De fleste vognene fikk konvensjonelt papptrukket tretak, men 125  vogner fikk glassfibertak. Glassfibertaket var noe lettere enn tretaket, og det var gjennomskinnelig slik at det ble lyst inne i vognen - i hvert fall så lenge taket var noelunde rent.
 
Fra 1966 til 1968 ble det levert ytterligere 350 vogner som stort sett tilsvarte de første, men disse hadde bremseratt på hver side og ingen bremserplattform. 200 av disse vognene fikk glassfibertak, de øvrige fikk papptrukket tretak. Én av vognene ble bygget som prøvevogn med bare 2 dører på hver side. 
 
På grunnlag av prøvevognen ble det bygget en helt ny variant som ble levert i 150 eksemplarer i 1968-69. Disse vognene fikk 2 dører av korrugerte stålplater på hver side, mens endeveggene var av trefiberplater. Alle disse vognene fikk glassfiberarmert tak, men taket ble delt i to seksjoner. Endringen av takkonstruksjonen var en forberedelse for å gjøre taket skyvbart for å kunne laste gods ovenfra, men dette ble aldri gjennomført på denne vogntypen.
 
I 1967-68 ble UIC-litra og -nummerering innført på godsvogner i Norge, og G5-vognene av type 4 fikk da litra His. De siste vognene ble tildelt 5-sifrede nummer ved bestilling, men ble levert med de nye UIC-nummerne.
Vognene gikk dermed nesten hele sin driftstid med UIC-litra.
 
De fleste vognene av denne typen ble tatt ut av bruk rundt 1990, og fikk dermed bare en levetid på ca 20-25 år. 
 
 
 
----------