Vogn 255 ble levert som 2-klassevogn fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1878 til åpningen av Smaalensbanen.
Som alle vogner fra jernbanens første tid i Norge var også 255 bygget som karetvogn. Hver kupé eller sittegruppe hadde sideinngang med separate dører, det var ingen langsgående midtgang i vognen, og ingen overgang mellom vognene.
Vogn 255 var av en type som ble utviklet på midten av 1870-tallet. Disse fikk stålramme og var dermed kraftigere enn tidligere vogner. Den hadde 24 sitteplasser fordelt på tre kupeer med skillevegger i mellom. Utvendig var vognen kledd med teakplater og teaklister, slik det var vanlig helt fra 1850-tallet.
Andre juledag i 1883 ble vogn 255 brannskadet i Halden, og etter dette ble den istandsatt som Styrelsens vogn. I 1889 ble vognen ominnredet og det antas at den da fikk den utformingen den hadde siden.
I midten fikk den salong med sofa, stoler og bord, mens den ene endekupéen stort sett ble beholdt som den var. I motsatt ende ble det innredet en utsiktskupé med store vinduer i endeveggen hvor de høye herrer kunne sitte komfortabelt og studere banelegemet.
NSB anskaffet en ny tjenestevogn i 1923 (ABo 118), men vogn 255 ble ikke utrangert før flere år senere. Hjulene ble fjernet, vognkassen med ramme ble solgt, og den endte som hytte i Ottestad ved Hamar.
Norsk Jernbanemuseum overtok vognkassen i 1989. Den står for tiden lagret i en av Krøderbanens vognhaller. Fordi den mangler hjul er den inntil videre plassert på rammen til en tidligere godsvogn.
