I forkant av medlemsmøtet 19. november 2014 ble det reklamert med Kjell Navestad tar oss med på tur med Hejazbanen i Jordan og Syria i ord og bilder. Og det gjorde han. Til gangs. Tross utfordringer som dukket opp ...
Jada, de var i flertall. Utfordringene altså. Først en flipover som plutselig fremsto som et fata morgana eller lignende. Den var ihvertfall ikke til stede. Helt borte. Hva gjør man så? Jo man tager et stort gråpapir, som lå der flipoveren hadde stått, og hang det over lerretet. Problem solved!
Men hvor lenge var Adam i Paradis? I dette tilfellet - ikke særlig lenge. For det viste seg at den bærbare PC-en som skulle vise DVD-en med levende bilder - film - fra Kjell Navestads tur på Hejazbanen, ikke fantes samarbeidsvillig når det gjaldt å overføre bilder med riktig farge til projektoren. Det som åpenbarte seg på lerretet, var en fargepalett som på ingen måte fremsto som appetittlig ... Og det hjalp ikke hva en enn gjorde - bildene som var helt utmerkede på skjermen til den noen måneder gamle PC-en, var fullstendig ubrukelige på lerretet. Løsningen ble intimkino ved langbordet, en løsning vi ikke har benyttet oss av etter presentasjonen av Mulighetsstudie IC Østfold og Vestfoldbanen i 2010.
Og med kveldens utfordringer effektivt ryddet til side, var det bare å ønske Kjell Navestad velkommen og overlate scenen til ham.
Kjell Navestad er en kunstner, muntlig som skriftlig. Ønsket flipover ble erstattet av gråpapir, vakkert dandert på lerretet. Slikt affiserer ikke en så engasjert og dreven foredragsholder, og publikum ble holdt i ånde i opptil flere farger på gråpapiret.
Notatene ble sjekket underveis, ...
... og gråpapiret regelmessig tilført streker i ulike farger, slik at det så smått om senn fremsto som et kart.
Omtrent halvveis i foredraget var det tid for kino, og tilhørerne benket seg rundt langbordet.
Det var altså en kranglete PC som førte til at det ble intimkino ved langbordet.
Dyp konsentrasjon og blikk stivt rettet mot en ikke så altfor stor skjerm. Foredragsholder har kommet i siget, i mangel av jakke å kaste har genseren fått fri.
Med filmen unnagjort, var det tid for den siste delen av foredraget. Ettersom publikum hadde flyttet seg bort fra lerretet og opphenget for gråpapiret, oppsto det et behov for et alternativt oppheng. Foredragsholder mente det var en lederoppgave, så da sto han der - lokalavdelingslederen, gjemt bak et stort flak gråpapir ...
En engasjert foredragsholder tegner og forteller for et oppmerksomt publikum. Ovennevnte oppheng hadde tatt en pause ...
Fra tid til halvannen faller poletten ned hos avdelingens leder, og han fant frem til et alternativt oppheng. Det er tross alt ikke alle lederoppgaver man er like opphengt i ...
En foredragsholder og hans notater. Eller manus som det også heter.
Foredragsholderen og hans verk på grått papir. Det er definitivt ikke snakk om avskjed på grått papir ...
En flott forestilling er over, nå gjenstår det å takke på en høvelig måte.
Med julen forestående, hva passer vel da bedre enn at Hans Morten Tamnes (t.v.) overrekker Kjell Navestad et assortert utvalg godt julebrygg, med beskjed om at da kan han velge.
-Skal jeg velge hvem jeg vil ha? -Nei, men du kan velge hvem du vil nyte først og sist ...
-Tusen takk for et flott og inspirerende foredrag!
Hvis du vil vite mer - det vi fikk i fri dressur på Råstad denne novemberkvelden, kan du lese i Kjell Navestads reiseskildring i På Sporet nummer 143.