Gamle Vossebanen

Spise deg tilbake til 1922

La oss ta utgangspunkt i denne fireretters menyen. Nå hundre år senere i 2022, så tilsvarer prisen på 5,- om lag 130,- om vi bare legger konsumprisindeksen til grunn. Det virker som en lav pris for fire retter, men det var stor forskjell i disponibel inntekt mellom lønnsmottakere og bønder som i hovedsak dyrket egen mat. Timelønnen i 1922 varierte rundt kr 2,-. Timelønnen i dag varierer rundt 200,- og derved tilsvarer fem kroner om lag 500,-. Det er fortsatt rimelig for fire retter, særlig om en tar i betraktning den store arbeidsinnsatsen så lå bak hver rett. Kostnadene til lønn var lavere den gang. Forsøk derfor selv å lage spisevognens meny fra 1922. Oppskriftene er for fire personer.

 

meny 1922

 

Brun sellerisuppe


Basisoppskrift på buljong, lages i god tid på forhånd, gjerne dagen før: Rå bein fra storfe eller annet.

2 løk, 2 gulerøtter og 2 stilker selleri
2 laurbærblad og 5 pepperkorn

Brun sellerisuppe:

125 gram tørre, grønne erter
1/2 stor, frisk sellerirot
6,5 dl liter god kraftig buljong
1/4 liten skje kaldt smør
1/4 teskje sukker
1/4 knivsodd pepper
Salt etter behov

Del løk, selleri og gulerøtter i fire, og legg dem i en stor gryte sammen med benene. Fyll opp med vann til det dekker. Legg i laurbærblad og pepperkorn. Kok opp og la småputre på ovnen under lokk i noen timer. Skummes av etter behov. Etter noen timer, begynner buljongen å dufte godt og det legger seg også et oljet lag på toppen. Kraften kokes inn til den er passe, deretter siles buljongen.

Ertene renskes, skylles og settes i lunkent vann natten over. Sett ertene i 1 liter vann til koking 3 – 4 timer før spisetid. Rensk og vask selleriroten, skjær den i tynne skiver og kok dem sammen med ertene. Kok jevnt og sakte under lokk. Etter omtrent 2 timer er de ganske møre, så de kan presses gjennom et dørslag. Sett så den utpressede masse til koking sammen med buljongen. La det koke jevnt og kraftig en liten stund. Løft til siden og tilsett smøret og krydder. Supen serveres med ristet loff skåret i spisser.

 

Fiskepudding med rekesaus


600 g hysefilet skinn og beinfri
2 stk eggehviter
5 ts salt
½ ss potetmel
1 ts malt ingefær, 1 ts malt eller revet muskat og hvit pepper
1 liter kald melk (slett ikke lettmelk)

Hysefilet eller kolje kuttes i biter og legges kaldt - ikke frossen men iskald. Legg fisken i kvernen og kvernes glatt og seigt. Sjekk at fisken er skikkelig malt. Tilsett to eggehviter. Spe med melk. Farsen skal være bløt men ikke rennende. Spe sakte i begynnelsen og se at farsen absorberer melken før du heller i mer. Sjekk konsistens og smak. Juster med krydder og melk. Fiskepuddingen bakes i form i vannbad på 100- 130 grader.

Rekesaus:

1,5 liter reker
80 g smør
80 g mel

Pill frosne reker. Ta vare på skallet. Kvern dette med smør til en ”deig”. Fres massen i kjele. Hell på 5-6 dl vann. La det koke i 30 min. Helles i en beholder og settes kaldt. Ta av det stivnede smøret. Rekekraften tar du vare på til rekesausen; en liter lunken melk røres klumpfritt inn. Smakes til med rekekraft, salt, pepper og rekesmør. Anrettes på tallerken med reker, små grønnsaker (gulrot, erter, sukkererter) kokte poteter med persille og saus.

Lammestek med salat


800 g stek av lam
2 ss smør eller olje til steking
Salt og pepper
600 g små poteter
6 ss olje eller smør
6 ss sennep
Salt
1 ss finhakket frisk rosmarin og 1 ss finhakket frisk timian
50 g salatblader

Gni kjøttet inn med salt og pepper, brun raskt og etterstek i ovnen på 175⁰C. Skrubb poteter lett. Legg dem i en langpanne og vend inn sennep, olje og strø på salt. Stek på 200⁰C i ovn til de er gjennomstekt. Serveres med salat.

Rabrabracompott med Fløte


6 stilker rabarbra (middels tykke)
4 dl vann og 1 dl sukker
2 drøye spiseskjeer potetmel

Rabarbraen renskes, skylles og skjæres i omlag 2 cm lange biter. Kok opp vann og sukker, legg deretter i rabarbraen og kok den mør ca. 10-15 minutter. Rør ut potetmel i litt kaldt vann og tilsett den i en stråle nedi kjelen mens du rører godt hele tiden. Gi grøten et raskt oppkok og la den avkjøle seg. Hell den over i serveringsboller og strø på litt sukker så det ikke danner seg skorpe på kompotten. Serveres lunken eller kald med kremfløte og litt ekstra sukker.

Drikke til maten


Vinlisten stammer trolig fra 1913, samme år som damplok 255 ble bygget.
Her kan vi velge noe som passer til måltidet:
Forrett: Champagne Piper Heidsieck 1906
Første hovedrett: Rhinskvin Rauenthaler Hallgartner 1911
Annen hovedrett: Châtau Laujac 1906
Dessert: Madeira

Gitt at en delte halvflasker til hver rett og sigarer som avslutning, så ville prisen på dette måltidet for to personer ville blitt kr 28,10, men med tillegg av 10% service til betjeningen som den gangen ikke var inkludert i prisene og med tillegg av tips, (trolig ville de rundet av til 34,-), som i dag ville tilsvart 3.400,-. Selvfølgelig, en enkel rett og en flaske landsøl ville vært rimeligere og overkommelig for de fleste til under prisen av en timeslønn. 

 NSS003

 

 

Bestilling av plass i spisevognen

 

Plasser i spisevognen er begrenset, plassreservasjon er derfor ikke gyldig før det bekreftes tilbake fra oss per e-post innen 1-3 virkedager, senest kvelden før avgangsdato. Ditt bord tildeles ved ankomst og bestilt måltid betales til servitøren ombord. Vi gjør oppmerksom på at prisen oppgitt i menyen ikke inkluderer togbilletten, denne må kjøpes separat via vår TicketCo-side. Plassreservasjonen i spisevognen gjelder for en tur på 50 minutter. For retur sitter man i en av personvognene.

Bergen Heritage Tour: passasjerer som tar buss først må velge Lunsj Midttun - Garnes 12.10 - 13.00.
Bergen Heritage Tour: passasjerer som tar båt først må velge Lunsj Garnes - Midttun 14.15 - 15.05

For informasjon og assistanse med matallergier og -intoleranser kontakt . Allergier må være avklart senest én uke før ønsket avgang.

Museet Gamle Vossebanen forbeholder seg rett til, om nødvendig, å kansellere en hvilken som helst avgang mot refusjon av betalt billettpris. Vi tar forbehold om skrivefeil.

Bestillinger for søndagstogene 2023 er nå avsluttet.


For flere detaljer, gå til Yrs sider.

 

 

 

Bli aktiv på Gamle Vossebanen! 

Gjennom hele vintersesongen foregår det restaurering og vedlikehold av jernbanemateriell på vårt nye verkstedet på Seimsmark. Her er alle som ønsker å bidra velkomne til å ta i et tak og lære mer om den norske jernbanearven.

Denne artikkelen vil sette søkelys på noen av de høyest prioriterte prosjektene som pågår gjennom vintersesongen. Kanskje blir det din innsats som sørger for at alt er klar før neste sesong? 

 Seimsmark vinteren 2021b

Materiellprosjekter

Skal man gi veterantoget et realistisk utseende må det tas vare på mange nok like vogner fra samme tidsepoke. For å oppnå dette gjennomfører museet både restaurering og vedlikehold av materiell. Vi har fire vogner som restaureres for øyeblikket: 

  • CDFo 620 fra 1921
  • Ao 100 fra 1926
  • GBS godsvogn
  • Pukkvogn

CDFo 620 er en kombinert boggipersonvogn av sidegangstype med kupéer for tredje klasse og 24 sitteplasser. Den har dessuten konduktørrom, avdeling for reisegods samt postavdeling. Dette vognprosjektet har fått støtte fra Kulturminnefoldet og det har siden februar blitt utført mye arbeid på vognen. Det som gjenstår en innvending maling. Her skal Innvendige flater males i leveransefarger, fortrinnsvis med linoljemaling.

Ao 100 fra 1926 startet sin karriere som salongvogn på Raumabanen og var under krigen Reichkommisar Josef Terbovens salongvogn. Etter krigen fortsatte vognen som representasjonsvogn for NSBs hovedstyre. Vognen er et spesielt stykke jernbanehistorie og et eksempel på representasjonsvognene som NSB disponerte. Vognen skal restaureres til slik den fremsto etter den siste moderniseringen i 1952. 

Gods og pukkvogn

I tillegg arbeider museet med å ferdigstille arbeidet på en lukket godsvogn og en pukkvogn. Begge deler utgjør viktige elementer for å gjenskape en autentiske veterantog ettersom mange godstog gikk som blandede godstog med både kjølevogner, lukkede godsvogner og stakevogner.  På godsvognen har det allerede blitt lagt ned en betydelig innsats og målet er å få godsvognen ferdig før jul. Pukkvognen trenger rustpikking, grunning og maling. Pukkvognene er viktige, ettersom de kan brukes både for å formidle historien og for å vedlikeholde sporet. 

I tillegg trenger flere av de andre passasjervognene våre vedlikehold i løpet av vinteren. 

 Seimsmark Vinter 2021a

Infrastrukturprosjekter

Som en del av arbeidet med å skape et autentisk museum for formidling av jernbanehistorie så pågår det også tre tekniske prosjekter: 

  • Signalprosjektet 
  • Pintsch-prosjektet
  • Bremsekontroll prosjektet

Signal-prosjektet

GVB er nasjonalt museum for signalanlegg og er utpekt til å formidle bruken av signalanlegg ved jernbane i et museumsperspektiv. Derfor har museet samlet inn komponenter fra utrangerte signalanlegg for å sette det opp på Gamle vossebanen. Først ut blir Arna (gamle) stasjon, men det skal foregå arbeid på stillverket på Haukeland stasjon og på stillerapparatet på Garnes stasjon.

Pintsch-prosjektet

For å få belysning i vognene så er materialet utstyrt med belysningsanlegg fra Pintsch. I året 1919 var 350.000 jernbanevogner i verden utstyrt med elektrisk belysningsanlegg fra Pintsch og svært mange norske museumsvogner har Pintsch vognbelysningsanlegg - eller lokale varianter av dette systemet fra andre produsenter. I korte trekk var Pintsch-systemet basert på akkumulatorteknikk; hvor en generator under hver vogn produserte strøm. Denne strømmen gikk via en regulator til lyspærer i vognen, til lading av batteriene og til magnetisering av spolen i generatoren, slik at ladespenning og lyspærespenning var kontrollert innenfor et definert normalområde. Mange av vognene på GVB har elektriske anlegg basert på NiFe-batterier, en generator og Pintsch-regulatorteknikk. 

Lysanlegget krever derimot vedlikehold og reparasjon og Gamle vossebanen er i ferd med å bygge opp et system for dette for Pintsch vognbelysningsanlegg. Dette krever både oversettelse av manualer fra tysk til norsk, skifte ut eksisterende ledninger mellom generatoren og regulatoren og lage en testbenk på Arna stasjon for generatorene hvor systemet kan testes og kalibreres.

Bremsekontroll-prosjektet

Gamle Vossebanen vedlikeholder passasjer- og godsvogner slik at de holder nødvendig sikkerhetsstandard. Et avgjørende sikkerhetselement er bremsesystemet på lokomotiv og vogner. Uten tilstrekkelig bremsekapasitet kan ikke toget kjøre. Vognens bremsesystem består av gjennomgående hovedluftledning, styreventil, luftbeholdere og bremsesylinder.  

Disse må testes jevnlig for å være sikker på at bremsene fungerer når det trengs. Styreventilen er «hjernen» i bremsesystemet og sørger for at bremsene går på når trykket senkes i hovedluftledningen. For at alle vognene i toget skal bremse like mye må styreventilene ha lik oppførsel ved trykksenkning. Dette kontrolleres ved å koble hver enkelt vogn til et målesystem gjennom et stasjonært førerbremseanlegg. Dette får luft fra arbeidsluftanlegg i verkstedet på Seimsmark. Førerbremseanlegget tilkobles vognens hovedbremseledning og en målerigg kobles til vognens styreventil. Måleriggen har trykksensorer som registrerer ventilens funksjon på en datalogger. I tillegg måles trykket ut fra førerbremseventilen. Måleresultatene overføres så til PC for analyse og lagring. Erfaringen er at målingene kan brukes til å oppdage feil ved styreventilene og også andre feil ved bremsesystemet på vognene. Oppfører styreventilen seg slik den skal trenger vi ikke å demontere den for overhaling. Kun feil registret under måling krever at ventilen demonteres. På den måten kan vi spare både tid og kostnader når det gjelder å måtte sende bort ventilene til overhaling i Tyskland.

Kontaktinfo:

Høres noe av dette interessant ut? Ta kontakt med de ulike ansvarlige for hvert prosjekt for å lære mer og finne ut hvordan du kan bidra! Hvis du ønsker å lese mer om dugnadsarbeidet på Gamle Vossebanen så trykk her og les videre.

CDFo 620

Kåre Blindheim

Ao 100

Arne Stensland

GBS godsvogn

Arild Sulen

Pukkvogn

Torbjørn Lemme

Signalprosjektet

Marius Jørgensen

Pintsch-prosjektet

Marius Jørgensen

Bremsekontroll prosjektet

Torstein Krabbedal

Seimsmark innvendig

Banorama

Hjelp oss å lære barn om sikkerhet

I 2020 har antallet hendelser der barn har vært i sporet doblet seg i følge Bane NOR. Vi i Gamle Vossebanen opplever også jevnlig at barn krysser jernbanesporet vårt. Særlig mellom Lone skole og Espelandshallen. Dette er veldig farlig ettersom det når som helst kan komme tog i anleggstrafikk på sporet. Jernbanen krever mye vedlikehold og deler av vedlikeholdet gjøres på dugnad. Derfor kjører vi både tidlig og sent, i hverdag og i helgene.

Derfor er det viktig at alle som bor langs jernbanen snakker med barna sine om sikkerhet ved jernbanen og for å hjelpe til med dette har Bane NOR publisert en egen nettside med informasjon om sikkerhet på jernbanen, klikk her eller på bildet.

Her kan barn lese mer om hva de må passe på og hva som er ulovlig ved jernbanen. Vi ønsker ingen farlige situasjoner, hjelp oss å holde Gamle Vossebanen trygg!

Gamle Vossebanens brosjyrer gjennom årene

 

Rutetabell 1993Rutetabell 1994Rutetabell 1995Rutetabell 1996Rutetabell 1997Rutetabell 1998Rutetabell 1999Rutetabell 2000Rutetabell 2001Rutetabell 2002Rutetabell 2003Rutetabell 2004Rutetabell 2005Rutetabell 2006Rutetabell 2007Rutetabell 2008Rutetabell 2009Rutetabell 2010Rutetabell 2011Rutetabell 2012Rutetabell 2013Rutetabell 2014Rutetabell 2015Rutetabell 2016Rutetabell 2017Rutetabell 2018Rutetabell 2019Rutetabell 2020Rutetabell 2021Rutetabell 2022Rutetabell 2023

GVB har bygget et jernbaneverksted for vår kulturarv. Etter mer enn 20 år med planlegging og bygging, så er vi i innspurten til fullførelse av GVBs vognhall og verksted.

GVB har siden 1999 arbeidet for å sikre de mest verdifulle museale gjenstandene i form av en oppbevaringshall på 110 meter. Prosjektet måtte av finansieringsmessige grunner deles i to byggetrinn;

  • Første byggetrinn (BT1), som er på 68 meter ble oppført i 2012 og sluttført i 2016.
  • Vognhallens andre byggetrinn (BT2) er på 42 meter med 40 m verkstedsgrav og to spor, og er tatt i bruk i 2020.11.30

Verkstedet er nå i full bruk, men en rekke mindre investeringer gjenstår for å utnytte potensialet i bygget best mulig. 

Imidlertid mangler det fortsatt flere viktige bygningselementer for 2022

Eksempelvis burde det vært lagt fast dekke flere steder for å lette framkommelighet i verkstedet og i lagerhall, for derved å redusere fukt fra grunnen. Dette er til sammen en stor sum som bør gjøres på to steder: verksted og lagerhall.

Et vesentlig problem er at alle finansieringskilder nå er brukt opp. Det finnes villig frivillig arbeidskraft - men vi mangler penger til innkjøp og rørleggertjenester. Likeledes er det planlagt varmepumper i hallen, men dette er nødvendigvis lavest på prioriteringslisten.  Samlet kostnad på dette er 1.415.000 som mangler. Denne summen er større enn det som ble oppgitt i fjor, og dette skyldes i hovedsak mer realistiske kostnadsestimater fra leverandører.

GVB søker NJM om støtte fra en pott på 3 mill fra Statsbudsjettet i konkurranse med andre baner og grupperinger. Det er svært usikkert om vi får støtte, og dersom vi får støtte, så kreves det en egenandel fra GVB på 50%. I 2020 fikk vi 139 000 i gaver med skattefradrag, og dette var uvurderlig hjelp til å realisere flere forbedringer i verkstedet - både store og små. Blant de synlige forbedringene er fire trapper til servicegraven som gjør den mye mer tilgjengelig enn en stige. Det er også kjøpt inn ytterligere stillasdeler, som gjør arbeid på vogntaket lettere. Det er også supplert med nødvendig verktøy slik at arbeidet skal flyte best mulig.

I tillegg til de vanlige arbeidsøktene hver tirsdag har det blitt gjennomført dugnadshelger annenhver helg i november og desember. En gave til verkstedet er derfor et godt bidrag for å gjøre Gamle Vossebanen klar til neste sesong!

57852676 2749229831815487 4015309713225809920 o

Hvordan kan du bidra?

Du kan bidra gjennom å gi en skattefri gave til GVB. Ønsker du å gjøre dette, vil skatten din bli redusert med 22% av innbetalt beløp – maks 50.000 - minimum 500. Da må man snarest mulig betale det inn på konto for skattefrie gaver - 3411.29.16042 - og merke innbetalingen med "Vognhall Bergen" for at pengene skal gå til GVB. Fristen i år er før nyttår, men ikke vent til siste liten slik at bankene har stengt for nettbetaling.

Verkstedet på Seimsmark utgjør et stort løft for organisasjonen og gjør arbeidet med vedlikehold og bevaring av materiell enklere og arbeidet for de frivillige mye triveligere.

Til tross for en vanskelig tid med sosial distanse og kansellerte tog, så har vi klart å gjøre formidable framskritt med verkstedet slik at det nå er tatt i bruk for en rekke materiellenheter. 

NJK Gamle Vossebanen vil takke for alle gaver, innsats, hjelp og støtte i 2021, og håper du vil bidra med en skattefri gave før jul.

 20211016 152344 

Slik så det ut i verkstedet en lørdag i oktober
 

Ingen ferdsel i sporet gjelder hele året, også utenom sesongen!

ON CB831 warnin M 20170406182247

Selv om publikumsesongen er over så er det fortsatt både farlig og forbudt å ferdes i skinnegangen. Det kjøres arbeidstog på sporet alle dager. 24/7/365 og til alle døgnets tider for å sikre at dagens jernbane er klar for neste års sesong. Det er også farlig å ferdes på glatte sviller med fare for å skli og snuble. Et fall med hodet mot skinnegangen kan bli fatalt. Gangtrafikk i sporet forskyver pukkballasten slik at vedlikeholdet blir dyrere for vår frivillige organisasjon. Således er det slett ikke greit å gå i sporet. Det er strengt forbudt etter Jernbaneloven og dersom noen blir påtruffet i sporet, så vil de få advarsel og bli politianmeldt.

Bane NOR, sporentreprenører og de frivillige på Gamle Vossebanen gjennomfører vedlikeholdsarbeid på banen både i og utenfor sesongen. Dette er svillebytte, vegitasjonskontroll, grøfterensk, på fyll av ballast for å nevne noe. Dette arbeidet foregår både på dagtid og om kvelden, hverdag og i helg. Derfor er all ferdsel i skinnene farlig hele året.

Vi ønsker dere alle velkomne tilbake til museumsbanen neste år!