Hvf4 70031 er en lukket godsvogn for gods som enten må holdes avkjølt eller som ikke må fryse. Den er spesielt godt isolert i vegger, gulv og tak, og for å redusere soloppvarming om sommeren er vognveggene hvitmalt.

Kjøle- og varmevogner fraktet lett bedervelig gods som det var om å gjøre at kom fortest mulig frem til bestemmelsesstedet. Slike vogner kunne derfor ofte sees innkoblet i persontog, som tidligere hadde betydelig kortere kjøretider enn godstogene. Vognene av denne typen var derfor bygget for å kunne gå i 100 km/t, som var betydelig fortere enn noe godstog kjørte den gangen. De ble også utstyrt med omstillbar gods- og persontogbremse, og de fikk gjennomgående varmeledninger for damp og 1000V slik at de kunne kobles inn forrest i persontog.

 

Hvf4 70031 ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1947. Den var utstyrt med to kjølesystemer, ett beregnet for kullsyreis (tørris) og ett beregnet for naturis som ble fylt gjennom luker i taket. Den fikk også varmeanlegg som ble drevet fra de gjennomgående varmeledningene.

 

Etterhvert kom den nyere typer kjølevogner med moderne kjøleanlegg som ikke var avhengige av påfylling av is. Rundt 1960 ble 70031 innredet for transport av grønnsaker, og varmeanlegget ble demontert. Om vinteren ble det ved behov satt inn en katalytovn.

I 1967 fikk vognen UIC-litra og -nummer Imors 806 6031. I 1973 ble den gjennomgående dampvarmeledningen fjernet, og litra og nummer endret til Imos 813 1019.

 

Hvf4  70031 ble utrangert i 1985 og deretter overtatt av Norsk Jernbaneklubb. I 2002 gjennomgikk vognen en omfattende restaurering hvor det blant annet ble utført omfattende utbedringsarbeider i taket. Samtidig fikk vognen tilbake sitt opprinnelige nummer, og den fremstår nå i stor grad som den gjorde ved levering.

Etter restaurering ble vognen overført til Krøderbanen, hvor den ble brukt ved enkelte arrangementer. I 2008 ble den overført til Norsk Museumstog, og brukes av og til ved kjøring av museumstog på det nasjonale jernbanenettet.

 

 

----------

 

 

 

 

 

Q4 500125 er en tankvogn av standardtype beregnet for transport av bensin.

 

I eldre tid ble oljeprodukter som bensin, parafin og smøreoljer transportert i fat, men fra første del av 1900-tallet økte bruken av slike produkter dramatisk. Jernbanen tok derfor i bruk særskilte tankvogner, og disse gikk hovedsaklig mellom sentrale tankanlegg og lokale depoter rundt i landet. De første tankvogner i Norge kom i 1912, men først utover 1930-tallet ble det anskaffet slike vogner i større antall. De fleste oljeselskaper og kjemiske bedrifter eide selv privatregistrerte vogner til egne produkter.

 

Vogn 500125 ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1936 til Norsk Brændselolje. Vognen er en av om lag 30 tankvogner av samme basistype som Skabo leverte til flere norske firmaer på 1930-tallet.

Tanken rommer 19 kubikkmeter og er i klinket utførelse, mens understillingen er sveiset. Hjulsatsene er for 15 tonns aksellast. Vognen var som nesten alle tankvogner fra før annen verdenskrig utstyrt med bremserhus, og hadde da litra Qf4

Norsk Brændselolje markedsførte sine produkter under «BP»-logoen, og var den private eier som hadde flest godsvogner innregistrert - over 250 tankvogner har tilhørt dette firmaet etter 1926.

 

Vogn 500125 har bare gjennomgått små endringer i løpet av driftstiden. Bremserhuset ble fjernet i 1957 og erstattet med en enkel bremserplattform, og litraen ble dermed endret til Q4.

I 1968 fikk vognen UIC-nummer Uh 070 0073.

 

Vogn 500125 ble utrangert i 1974 og straks overtatt av Norsk Jernbaneklubb.

I 1986 var vognen ferdig pusset opp med gammel BP-logo. Den fikk samtidig tilbake sitt opprinnelige nummer.

Vognen er stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer.

 

 

 

---------