Vognen fikk i 1968 UIC-litra og nummer Tbis 21 76 571 5009-0.

I 2012 fikk den tilbake sitt opprinnelige nummer.

 

Vognen  brukes som lagervogn ved Krøderbanen.

 

 

----------

G3  101 er en lukket godsvogn av standardtype. Den ble benyttet til alle typer gods som trengte innendørs transport.

 

 

 

MK  1 er en kombinert grus- og tømmervogn. Den har lave karmer og er egnet for all slags gods som tåler transport på åpne vogner.
Sidekarmene er nedfellbare gruslemmer som på alminnelige grusvogner, noe som gjør vognen egnet til grustransport og grusing av spor.
Midt på vogndekket er det montert en kraftig senterbjelke hvor det kan plasseres et svingbart bolster. Ved å koble sammen to slike vogner kan det transporteres lang last som mastetømmer og stolper.

MK  1 ble levert til anlegget av den privateide Valdresbanen fra Skabo i 1901, og var bygget etter statsbanenes tegninger. De første årene ble MK 1 benyttet på anlegget av banen til Fagernes, men etter hvert brukt i ordinær godstransport og til banevedlikehold.

På et tidspunkt ble MK  1 gjort om til sporrenser. Tidspunktet for endringen er ikke kjent, men Valdresbanen tok i 1912 kontakt med Rjukan Salpeterverk for å få tegninger av deres sporrenser med etterhengt plog.
Fra 1924 finnes en tegning av MK  1 som sporrenser med forslag om å bruke en vacuumbremsesylinder for å løfte og senke sporrenseren, men dette kom trolig aldri til utførelse. På denne tegningen er det ikke tegnet på noe overbygg, så det har trolig kommet til senere. Overbygget var festet i gruslemmene, så det skjedde få eller ingen endringer på den opprinnelige konstruksjonen.
Vognen fikk siste ordinære revisjon i 1935.

I 1937 ble Valdresbanen overtatt av staten og alt materiellet ble tildelt nye litra og nummer i NSBs system og nummerserier. MK  1 ble formelt omnummerert til MK1 type 1 nr. 6150, men ommerking av selve vognen skjedde aldri. Dette kan tyde på at NSB sentralt ikke kjente til at den var blitt ombygget.
Etter at den ble tatt i bruk som sporrenser kom vognen aldri utenfor Valdresbanen, og den stod lagret på Dokka stasjon når det ikke var behov for den. Bruken av vognen antas å ha opphørt en gang på 1960-tallet.

MK 1 ble overtatt av Norsk Jernbaneklubb i 1972, og i den forbindelse ble sporrenserutstyret fjernet. Vognen ble først fraktet til Krøderbanen, og etter mange års lagring ble den flyttet til Skreia.
Det viste seg at bruken som sporrenser hadde ført til store rustskader i den ene enden av vognrammen. Etter hvert lyktes det å skaffe midler til en antikvarisk reparasjon, og i 1988 ble det klinket inn nye deler til erstatning for det som var ødelagt. Det gjenstår nå å montere tredekke og karmer samt å hjulsette vognen.
Når restaureringsarbeidet startet ble vognen flyttet til Lillehammer, senere ble den flyttet til Krøderbanen. Den befinner seg for tiden i Mysen hvor restaureringen skal gjøres ferdig.

MK  1  er den eneste bevarte godsvogn som er levert til Valdresbanen, og den eneste godsvogn med det noe spesielle nummer 1.

Lo3 137 ble levert i en serie på 24 slike vogner til Rjukanbanen fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1914. Det er en boggikassevogn bygget spesielt for Norsk Hydros transporter mellom Rjukan og Herøya. Vognen er spesielt kort, men har stor lasteevne, noe som var nødvendig for å utnytte kapasiteten best mulig  på jernbanefergen på Tinnsjøen.
Vognene ble hovedsakelig benyttet til transport av kalkstein fra Menstad til Rjukan, og hadde ferdig salpeter eller kunstgjødsel som returlast. Disse transportene ble benevnt som massegods.

På midten av 1960-tallet ble det montert et nytt losseanlegg på Rjukan hvor vognene ble hevet i den ene enden slik at kalksteinen kunne skli av uten manuell håndtering. Vognene fikk derfor bygget inn en hengslet kippvegg i den ene enden av vognen, samtidig som vogngulvet ble forsterket med jernplater. De fikk også en langsgående presenningsbom for enkelt å kunne dekke til ømtålig gods. Forøvrig gikk vognene stort sett uforandret i hele sin driftstid.

Massegodstransportene opphørte i første halvdel av 1970-tallet, og Lo3-vognene ble deretter bare benyttet til sporadiske transporter inntil utrangering først på 1980-tallet.
Lo3 137 ble overtatt av Norsk Jernbaneklubb i 1985. Etter mange års hensetting ble vognen fullstendig renovert og pusset opp, og var ferdig til markeringen av Rjukanbanens 100-årsjubileum i 2009. Vognen har beholdt det utseende den hadde på slutten av driftstiden og kjennetegnes ved Rjukanbanens lyse gråfarge.

 

Lo3 137 er stasjonert på Krøderbanen og brukes av og til ved spesielle arrangementer.

 

Q4 309 er en tankvogn med avtagbar beholder bygget spesielt for Norsk Hydros ammoniakktransporter.

I eldre tid ble varer som bensin, parafin og kjemiske produkter transportert i fat, men fra første del av 1900-tallet økte bruken av slike produkter dramatisk. Jernbanen tok derfor i bruk særskilte tankvogner, og disse ble gjerne spesialtilpasset de produktene de skulle transportere. De første tankvogner i Norge kom i 1912, og allerede året etter anskaffet Rjukanbanen sine første.

Innføring av Haber-Boschmetoden ved fabrikkene på Rjukan på siste halvdel av 1920-tallet førte til transport av store mengder flytende ammoniakk fra Rjukan til Herøya. Rjukanbanen anskaffet fra 1928 og fremover omlag 80 tankvogner spesielt for denne transporten. Som for Rjukanbanens øvrige vogner var dette korte vogner med høy lasteevne, det var viktig å utnytte plassen på fergene over Tinnsjøen best mulig. For de eldste av disse tankvognene var både understilling og tank i klinket utførelse, mens senere leveranser var sveiset. De meget solide beholderne kunne løftes av og ble fra begynnelsen transportert på lekter mellom Menstad og Herøya. Siden beholderne var avtagbare og dermed kunne byttes rundt på vognene fikk de egne nummer.

I 1952 ble det bygget sidespor til Herøya. Lektertransporten kunne da opphøre, og tankene ble deretter stort sett stående fast på vognene.

 

Q4 309 ble levert av Skabo Jernbanevognfabrik i 1948 til Rjukanbanen, og er utført med sveiset understilling. Beholderen som står på vogn 309 i dag har nr 45 og er av den eldste typen fra 1928 i klinket utførelse.

 

Vogn 309 gikk mellom Rjukan og Menstad/Herøya i hele sin driftstid. En gang på 1960-tallet ble de opprinnelige glidelagrene erstattet med rullelager, men forøvrig er det ikke gjort større endringer på vognen. Den ble tatt ut av drift i 1987.

 

Etter utrangering ble vogn 309 overtatt av privatpersoner tilknyttet Norsk Jernbaneklubb. Den ble lagret på Kløftefoss frem til 2007 da oppussingsarbeider ble startet.

Q4 309 var ferdig restaurert til Rjukanbanens 100 års-jubileum i 2009. Vognen er beholdt i det utseende vogntypen hadde de senere år av driftstiden.

Vognen lagres på Krøderbanen og brukes av og til ved spesielle arrangementer.