Materiellpresentasjon - godsvogner
Xc 3517
Losjivogn (opprinnelig kjølevogn)
|
|
|
Xc 3517 ble levert fra Strømmens Værksted i 1907 som kjøle- og varmevogn litra Hv1.
For å kunne transportere gods som var ømfintlig for varme eller kulde ble det bygget spesielle isolerte godsvogner. Disse var malt hvite for å redusere soloppvarming om sommeren, og for kjøling hadde de iskasser som kunne fylles fra luker i taket. For å kunne holde akseptabel temperatur når det var kaldt ute var de utstyrt med ovn som kunne fyres fra utsiden.
Etter hvert som det kom nyere og mer hensiktsmessig materiell, ble Hv1-vognene overflødige.
Etter at 3517 ble tatt ut av bruk som kjøle- og varmevogn ble den ombygget til losjivogn. De opprinnelige dørene ble erstattet av vegg, og det ble satt inn en alminnelig husdør og tre vinduer. Innvendig ble vognen delt i to rom, det ene med to køyer, det andre som kombinert kjøkken og oppholdsrom. Som losjivogn fikk vognen litra Rc, i 1970 endret til Xc.
Da vognen ble overflødig som losjivogn ble den overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den er for tiden lagret på Kløftefoss på Krøderbanen.
----------
|
N2 3639
Stakevogn
|
N2 3639 er en stakevogn av standardtype.
N-vogner har faste, lave sidekarmer og avtagbare staker og endelemmer. Vogntypen ble benyttet til transport av trelast, byggematerialer, maskiner og utstyr.
De første N-vognene kom i 1874 og ble opprinnelig benevnt «plankevogner». Frem til 1925 ble det bygget mer enn 3400 N-vogner, de var lenge den mest tallrike vogntypen av alle og utgjorde i mange år nærmere halvparten av den norske godsvognbestanden. Frem til rundt 1950 var de standardtypen for åpne godsvogner.
Fra 1912 startet leveransen av den siste store serien med N-vogner, og frem til 1925 ble det bygget 714 slike. Vognbredden var nå nådd 2,80 m og lengden 7,70m. Opprinnelig var stakene av tre, nå ble staker av T-jern innført som standard. Hjulsatsene for 9 tonns aksellast ble imidlertid beholdt så lenge N-vogner ble bygget.
N2-vognene ble benyttet over hele jernbanenettet og var en tallrik vogntype til langt ut på 1960-tallet. Først med de store leveransene av de moderne Tl5-vognene kunne N2 fases ut, og de siste ble tatt ut av trafikk rundt 1970.
N2 3639 ble levert fra Eidsfos Verk til Oslo distrikt i 1924. Den rullet praktisk talt uendret frem til siste halvdel av 60-tallet, da N-vognene ble utfaset. Etter utrangering ble vognen tatt i bruk som stasjonsvogn på Verkstedet Grorud og ble der benyttet til mellomlagring av lokomotivdeler.
Norsk Jernbaneklubb overtok vogn 3639 i 1994, og restaurering ble straks satt i gang på Ski. Vognen var ferdig året etter, og fremstår nå i et utseende fra 1930-tallet.
Den er stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer.
----------
|
L3 3800
Kassevogn for massegods
|
|
|
L3 3800 er en kassevogn av standardtype. Den ble benyttet til alle typer løsgods. Typisk last for slike vogner var kull, koks, ved, kubb og byggematerialer.
L3-vognene ble bygget i perioden 1910 til 1928. Kassevogner har vært en vanlig vogntype helt fra jernbanens barndom, og typen utviklet seg gradvis i størrelse og utstyr. Etter 1910 var bredden kommet opp i 2,80 og vognkasselengden 6,40 m, men viktigst var at 12-tonns hjulsatser hevet lasteevnen til over 15 tonn. Ellers fikk vognene brede, dobbelte lastedører med sidehengsler samt bevegelig presenningsbom. Over 500 slike vogner ble bygget, og vogntypen var i ordinær trafikk til begynnelsen av 1970-tallet.
Vogn 3800 ble levert til Smaalensbanen i 1923. Den ble utstyrt med trykkluftbremser i 1942, men ellers ble det ikke gjort vesentlige endringer på vognen. 3800 ble trolig tatt ut av ordinær trafikk omkring 1965, men fungerte videre som stasjonsvogn på Lillestrøm fram til endelig utrangering i 1979.
NJK overtok vognen i 1979. Den var da den aller siste eksisterende L3-vogn og ble reddet på vei til skraphandleren. 3800 var ferdig oppusset i 1987, og er restaurert tilbake til et utseende fra 1930/40-tallet.
L3 3800 er stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer.
----------
|
L1 5118
Kassevogn
|
|
|
L1 5118 er en kassevogn av standardtype. Den ble benyttet til alle typer løsgods. Typisk last for slike vogner var kull, koks, ved, kubb og byggematerialer.
Kassevogner var en vanlig vogntype helt fra jernbanens barndom, og typen utviklet seg gradvis i størrelse og utstyr.
Opprinnelig ble det anskaffet både vogner med høy og lav kasse, men gradvis ble den lave typen borte. De eldste vognene hadde en enkel dør på hver side som var hengslet i underkant og kunne slåes utover. Senere ble det vanlig med sidehengslete lastedører. Etter hvert ble det standard med en nedfellbar presenningsbom som kunne svinges til siden. Etter utrangering ble 5118 solgt sammen med noen andre utrangerte godsvogner til Lillehammer Dampsag. Der ble vognkassene tatt av og rammene benyttet til intern planketransport mellom saghus og høvleri. Lillehammer Dampsag opphørte i 1980, og vognene ble deretter stående hensatt. Vognrammen til 5118 ble overtatt av Norsk Jernbaneklubb i 1992. Den stod lenge hensatt på Fåberg stasjon, hvor den ble sandblåst og malt. Vognrammen ble i 2019 transportert til Krøderbanen. Rekonstruksjon av vognkassen er foreløpig ikke påbegynt. ----------
|
N1 4118
Stakevogn
|
|
|
N1 4118 er en åpen godsvogn av standardtype. Den har faste sidekarmer, mens staker og endelemmer er avtagbare. Den ble benyttet til alle typer gods som tålte vær og vind. Maskiner, utstyr, byggematerialer og trelast var typisk last for N-vognene.
Litra N var standardtypen for åpne godsvogner og utgjorde lenge den mest tallrike vogntypen av alle. Etter at N-vognene fra 1876 ble levert med jernrammer, ble vognene bygget nesten uforandret i over 30 år, bare vognbredden og noen mindre detaljer ble forandret. 4118 er en typisk representant for de første av disse vognene, som etterhvert ble bygget i mere enn 1700 eksemplarer. Den er av den smaleste utførelsen, bare 2,44 meter bred. Stakene er av tre slik det var vanlig på de eldre N-vognene, på senere utgaver var de av jern.
Vogn 4118 ble levert til Smaalensbanen (Østfoldbanen) i 1881. Den ble bygget av W. Ihlen, som senere ble til det mer kjente Strømmens Værksted. I løpet av sin driftstid ble vognen forsterket noe i ramme og buffere, men i hovedtrekk ble den lite endret.
4118 ble utrangert allerede i 1936, men fortsatte sin tjeneste som internvogn. Det er ukjent hva den da ble brukt til, men etterhvert havnet den på Vst. Grorud som opplagsvogn for verkstedutstyr.
Norsk Jernbaneklubb overtok 4118 i 1990, og etter noen år ble restaurering påbegynt på Grorud. Senere ble vognen flyttet til Krøderbanen.
I 2016 ble vogn 4118 utlånt til Norsk Jernbanemuseum, hvor restaureringen ble fullført sommeren 2017.
Den fremstår nå i det utseende den antas å ha hatt i på begynnelsen av 1900-tallet, og er i dag Norges eldste godsvogn som fortsatt er i tilnærmet opprinnelige utførelse.
Vognen skal stå på utstilling i godshuset fra Kløften stasjon som er gjenoppført på museumsområdet.
----------
|
S3 4520
Lukket godsvogn for melketransport
|
|
|
S3 4520 er en lukket godsvogn spesielt bygget for transport av melk. For å redusere soloppvarming var slike vogner malt hvite. I motsetning til kjølevogner ble ikke melkevogner utstyrt med spesielt kjøleutstyr.
Opprinnelig var vognen utstyrt med et høytsittende bremserhus av samme type som på Gf3 14092. Etter at vognen ble utstyrt med trykkluftbremser ble bremserhuset overflødig og demontert. Vognen har derfor en relativt stor endeplattform med bremseratt plassert på vognveggen.
Etter utrangering ble vogn 4520 brukt som lagervogn i flere år før Norsk Jernbaneklubb overtok den.
S3 4520 er stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer.
----------
|
T3 4814
Plattformvogn med staker
|
|
|
T3 4814 er en plattformvogn av standardtype. Den har kraftige rørstaker med strammekjettinger, og ble hovedsaklig benyttet til transport av tømmer og trelast.
NSB anskaffet fra 1913 en ny og kraftigere type åpne vogner. Vognene hadde en lastelengde på 7,60m og en bredde på 2,80. Dette var omtrent likt med de samtidige N2-vognene, men T3 fikk hevet aksellasten til 12 tonn. Vognene var uten karmer, men hadde fem par kraftige staker av jernrør hvorav tre par hadde strammekjettinger på toppen. Fra 1916 ble vogntypen også levert med 80cm høye karmer av nedfellbare jernlemmer (litra Tl), og denne løsningen ble standard for åpne vogner på mesteparten av 1900-tallet. Fram til 1928 ble det bygget 1050 T3/Tl3-vogner, hvorav 375 var rene T-vogner. Både T og Tl-vognene ble mye brukt til tømmer og trelast, men Tl var også godt egnet til løsgods, byggematerialer og større stykkgods. De var i bruk på hele jernbanenettet og de siste ble ikke utrangert før på slutten av 1970-tallet.
T3 4814 ble levert fra Strømmens Verksted til Smaalensbanen i den første serien T3-vogner fra 1913. Den ble utstyrt med trykkluftbremser i 1945/46, forøvrig gikk den praktisk talt uendret gjennom hele sin driftstid.
Vognen ble utrangert på 1970-tallet, men overlevde som lagervogn på NSBs verksted på Grorud til midt på 1990-tallet.
Vogn 4814 ble overtatt av Norsk Jernbaneklubb i 1998 og fraktet til Mysen. En del oppussingsarbeid ble utført der, men etter en tid stoppet arbeidet opp. I 2010 ble vognen flyttet til Kløftefoss på Krøderbanen, og oppussingen ble fullført i 2012. Vognen fremstår nå i det utseende den hadde fra slutten av 1950-tallet og frem til utrangeringen.
T3 4814 er stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer.
----------
|
T3 4860
Plattformvogn med staker
|
|
|
T3 4860 er en plattformvogn av standardtype. Den skal ha kraftige rørstaker med strammekjettinger, og ble hovedsaklig benyttet til transport av tømmer og trelast.
NSB anskaffet fra 1913 en ny og kraftigere type åpne vogner. Vognene hadde en lastelengde på 7,60m og en bredde på 2,80. Dette var omtrent likt med de samtidige N2-vognene, men T3 fikk hevet aksellasten til 12 tonn. Vognene var uten karmer, men hadde fem par kraftige staker av jernrør hvorav tre par hadde strammekjettinger på toppen. Fra 1916 ble vogntypen også levert med 80cm høye karmer av nedfellbare jernlemmer (litra Tl), og denne løsningen ble standard for åpne vogner på mesteparten av 1900-tallet. Fram til 1928 ble det bygget 1050 T3/Tl3-vogner, hvorav 375 var rene T-vogner. Både T og Tl-vognene ble mye brukt til tømmer og trelast, men Tl var også godt egnet til løsgods, byggematerialer og større stykkgods. De var i bruk på hele jernbanenettet og de siste ble ikke utrangert før på slutten av 1970-tallet.
T3 4860 ble levert fra Strømmens Verksted til Smaalensbanen i den første serien T3-vogner fra 1913. Den gikk praktisk talt uendret gjennom hele sin driftstid, og ble utrangert i 1971.
Vognen ble deretter tatt i bruk som lagervogn ved NSBs verksted på Grorud. Der ble den utstyrt med stativ for oppbevaring av takmoduler til lokomotiver som var inne i verkstedet for revisjon. I 2010 ble den overflødig, men den ble stående ute på verkstedområdet og ikke hugget opp.
Vogn 4860 ble overtatt av Norsk Jernbaneklubb i 2014 og fraktet til Krøderbanen hvor den oppbevares for mulig senere restaurering. Den er nå den eneste bevarte NSB-T3 som er i opprinnelig utførelse uten trykkluftbremser.
----------
|