Materiellpresentasjon - godsvogner
T3 10688
Plattformvogn med staker
|
|
|
T3 10688 er en plattformvogn av standardtype. Den har kraftige rørstaker med strammekjettinger, og ble hovedsakelig benyttet til transport av tømmer og trelast.
NSB anskaffet fra 1913 åpne godsvogner av en ny og kraftigere type enn tidligere. Vognene var større og 12 tonns hjulsatser var blitt standard. Vognene var uten karmer, men hadde kraftige staker av jernrør med strammekjettinger på toppen. Fra 1916 ble vogntypen levert med 80 cm høye karmer av nedfellbare jernlemmer (litra Tl), og denne løsningen ble standard for åpne vogner på hele 1900-tallet. Frem til 1928 ble det bygget 1050 T3-vogner, av disse var 675 Tl3-vogner med jernlemmer. Vognene var i bruk på hele jernbanenettet, og var den mest vanlige vogntypen på Krøderbanen og andre baner med stor tømmertrafikk. Vogn 10688 ble levert til Meraakerbanen i 1920. Den er bygget ved Linke Hofmann Werke i Breslau i en serie på 120 T-vogner. Normalt ble alle vogner til NSB bygget ved norske verksteder, men av og til var kapasiteten for liten og bestillinger måtte gjøres utenlands. Norsk Jernbaneklubb overtok 10688 på slutten av 1980-tallet, og oppussing ble påbegynt. I 2005 ble vognen overført til Krøderbanen, hvor restaureringen blir videreført. Det er planlagt at den skal settes tilbake til sin opprinnelige utførelse som Tl3 med jernlemmer og korsbuffere.
----------
|
N1 10826
Stakevogn med bremsersete
|
|
|
N1 10826 er en åpen godsvogn av standardtype. Den har faste sidekarmer, mens staker og endelemmer er avtagbare. Den ble benyttet til alle typer gods som tålte vær og vind. Maskiner, utstyr, byggematerialer og trelast var typisk last for N-vognene.
Etter at litra N ble introdusert i 1874 varte det ikke lenge før den var blitt standardtypen for åpne godsvogner. Frem til 1925 ble det bygget mer enn 3400 N-vogner, og de utgjorde i perioder nærmere halvparten av godsvognparken.
De første vognene ble opprinnelig benevnt «plankevogner». De hadde fire trestaker på hver side, plassert på utsiden av karmene. Vognkassen målte 2,44 x 7,01 m, og dette ble beholdt som standardmål i 25 år. Først etter århundreskiftet ble dimensjonene gradvis øket.
Vogn 10826 ble levert fra Strømmens Værksted til Merakerbanen i 1901. Den ble bygget i en serie på 25 vogner hvor bredden ble øket fra 2,44 til 2,65 m, mens alle andre mål var uforandret i forhold til tidligere leveranser. Nytt var det imidlertid at vognene var utstyrt med skruebremse. Et enkelt åpent bremsersete var montert på enden av vognen, det opptok dermed ikke noe av gulvarealet. Å betjene bremsene på slike vogner må ha vært en utsatt jobb i en norsk vinternatt!
På begynnelsen av 1920-tallet ble 10826 lett ombygget og tatt i bruk som montasjevogn ved elektrifiseringen av Ofotbanen. Den fortsatte å ha denne funksjonen i Narvik helt til den ble hensatt på slutten av 1980-tallet.
Norsk Jernbaneklubb overtok vognen i 1993, og året etter ble den transportert sørover og restaurert. Vognen fremstår nå i et utseende fra rundt 1920.
Vogn 10826 er nå stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer.
----------
|
N1 10804
Stakevogn
|
|
|
N2 10804 er en stakevogn av standardtype.
N-vogner har faste, lave sidekarmer og avtagbare staker og endelemmer. Vogntypen ble benyttet til transport av trelast, byggematerialer, maskiner og utstyr.
De første N-vognene kom i 1874 og ble opprinnelig benevnt «plankevogner». Frem til 1925 ble det bygget mer enn 3400 N-vogner, de var lenge den mest tallrike vogntypen av alle og utgjorde i mange år nærmere halvparten av den norske godsvognbestanden. Frem til rundt 1950 var de standardtypen for åpne godsvogner.
Frem til 1900 ble N-vognene levert med trestaker, og vognbredden var bare 2,44 m. Den siste serien med 550 slike vogner ble bygget mellom 1895 og 1900. Utviklingen av vognmateriellet gikk imidlertid forholdsvis raskt i årene etter 1900, og disse relativt nye vognene ble fort umoderne. I årene 1928-35 ble derfor rundt 300 slike vogner bygget om og modernisert. Den viktigste endringen var at bredden ble øket fra 2,44 til 2,90m, dessuten fikk de nye staker av T-jern av samme type som de nyeste N-vognene hadde. De fikk et meget langt liv i trafikk, og de siste ble først utrangert mot slutten av 1960-tallet.
N2 10804 ble levert til Meraakerbanen i 1900. I 1931 ble vognen bygget om med større bredde og nye jernstaker. Det er ukjent når den ble tatt ut av ordinær trafikk, men trolig ble den tatt i bruk som internvogn i Kristiansand distrikt en gang på 1960-tallet.
Norsk Jernbaneklubb overtok 10804 i 1990. Restaurering er igangsatt, men er foreløpig stilt i bero fordi det ble oppdaget relativt store rustskader. Vognen er for tiden hensatt på Kløftefoss på Krøderbanen.
----------
|
T3 10962
Plattformvogn med staker
|
|
|
T3 10962 er en plattformvogn av standardtype. Den har kraftige rørstaker med strammekjettinger, og ble hovedsakelig benyttet til transport av tømmer og trelast.
NSB anskaffet fra 1913 en ny og kraftigere type åpne vogner. Vognen var større enn tidligere åpne vogner, og 12 tonns hjulsatser var blitt standard. Vognene var uten karmer, men hadde kraftige staker av jernrør med strammekjettinger på toppen. Fra 1916 ble vogntypen levert med karmer av nedfellbare jernlemmer (litra Tl), og denne løsningen ble standard for åpne vogner på hele 1900-tallet. 10962 ble levert som Tl-vogn, og den var dessuten én av 195 slike vogner som hadde bremserhus. Fram til 1928 ble det bygget nærmere 1100 T3/Tl3-vogner, og for Krøderbanen og andre baner med stor tømmertrafikk var dette den mest vanlige vogntypen.
10962 ble levert til NSB Trondhjem distrikt i 1923. Den er bygget av Fredrikstad Mek. Verksted, som var en av de mindre leverandører av jernbanemateriell. Bedriften bygget 216 godsvogner i perioden 1923-26. Vognen var opprinnelig utstyrt med jernlemmer og bremserhus, men bremserhuset ble avtatt og erstattet med en liten plattform allerede i 1934. Jernlemmene ble fjernet i 1965, og vognen gikk som ren T3 frem til utrangeringen i 1971.
NJK overtok 10962 allerede i 1971, men den stod som lagervogn på Kløftefoss i over 30 år. Først i 2005 var den ferdig oppusset og fremstår nå i det utseende den hadde etter 1965.
T3 10962 står ofte utstilt på Krøderen stasjon. Den benyttes til lagring og transport av sviller, telefonstolper og annet utstyr for banevedlikeholdet, og kan av og til sees i ”somlegodstog” og andre spesialarrangementer.
----------
|
R 11102
Redskapsvogn
|
|
|
R 11102 er en redskapsvogn for banevedlikehold, ombygget fra en lukket godsvogn. Vognen er innredet med et redskapsrom og et oppholdsrom for personalet.
De fleste vogner til internt bruk ble tilveiebrakt ved å bygge om eldre materiell til formålet. De ble oftest bygget om og innredet etter lokale behov, og vognene ble derfor ganske individuelle. Vanligvis beholdt de opprinnelig identitet og tekniske egenskaper også etter ombyggingen.
R 11102 ble i 1899 levert fra Strømmens Værksted til Norsk Hoved-Jernbane i en serie med seks alminnelige godsvogner litra Gf type 1. Disse ble bygget etter NSBs tegninger for litra Gf2 og hadde militærinnredning og lavt bremserhus.
NHJ valgte ganske snart å bygge om sine vogner. Mellom 1908 og 1915 ble fem av vognene endret til konduktørvogner. Bremserhuset ble bygget ut i full bredde og innlemmet i et større konduktørrom hvor det ble anrettet sitteplass for konduktør og ovn for oppvarming. Dette rommet opptok også noe av godsarealet, som ble redusert fra 16,1 til 11,2 kvm. Godsrommet fikk skyvedørene erstattet med todelte utslående dører, det kom større vinduer og innvendig kledning, og militærinnredningen forsvant. Selv om vognene etter ombygging kunne betraktes som F-vogner ble de litrert som Gf type 7.
Når Norsk Hoved-Jernbane ble overtatt av staten i 1926 kom vognene til NSB. Vogn 11102 ble i 1937-38 ombygget til redskapsvogn i Oslo distrikt, og fikk deretter litra R. Godsrommet ble nå innredet som redskapsrom, mens konduktørrommet ble oppholdsrom for banepersonalet. Det ble også hengt opp kasser for verktøy under vognen. Bremseskruen ble samtidig flyttet ut på en liten plattform.
Vognen var stasjonert i Oslo-området, og var i bruk til omkring 1980. Den ble deretter overtatt av Norsk Jernbaneklubb.
Vogn 11102 er nå stasjonert på Krøderbanen og brukes til lagerformål. Den er blant de eldste bevarte internvogner og vil bli bevart som redskapsvogn.
----------
|
Lg1 11450
Gjødselvogn
|
|
|
Lg1 11450 er en kassevogn av spesialtype, beregnet for transport av gjødsel. Den er overbygget med takluker og har tømmeluker nederst på vognsiden.
Litra Lg var løsningen på et stort og udelikat transportbehov. Når alle doene i de store byene ble tømt ble innholdet kjørt med hest og kjerre til nærmeste jernbanestasjon og lastet over i jernbanevogner. Lg-vognene ble gjerne benevnt "pudrettvogner", men ikke overraskende fikk de økenavn som "møkkabrigg".
Vognene ble kjørt ut til de store jordbruksområdene hvor bøndene selv hentet lasten og spredde det utover åkrene som gjødsel. All håndtering av dette "godset" foregikk selvfølgelig med håndkraft.
Lg-vognene var i utgangspunktet bygget omtrent som vanlige kassevogner, men var overdekket og hadde innvendig kasse av jern for å hindre avrenning. På sidene var det tømmeluker som ble betjent med en spak slik at vognene kunne tømmes kontrollert. Den øverste delen av endeveggene var ikke helt tett, så hvis det ble bevegelser i lasten under skifting kunne det medføre ubehagelige situasjoner hvis noen befant seg ved vognenden.
De første Lg-vognene kom allerede rundt 1870, men med utbyggingen av leiegårder mot sluttten av 1800-tallet økte behovet vesentlig. Det ble bygget i overkant av 200 slike vogner mellom 1895 og 1922, hvorav drøyt 100 var av tilsvarende type som 11450.
Etter hvert som vannklosettene ble vanlig utover 20- og 30-tallet forsvant Lg-vognene gradvis fra trafikken, og gjødseltransporten opphørte helt omkring midten av 1950-tallet.
Vogn 11450 ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik i en serie på 42 vogner til Kristiania Renholdsverk. Vognene ble driftet av Norsk Hoved-Jernbane og gikk senere over i NHJs eie.
Hvor lenge vognen rullet i gjødseltransport er ukjent, men på et tidspunkt ble den tatt i bruk til transport av kreosot til impregnering. Vognen ble trolig tatt ut av drift på midten av 1960-tallet, men som den eneste gjenværende av sin type ble den stående hensatt uten å havne hos skraphandleren.
Norsk Jernbaneklubb overtok 11450 i 1972. Den var ferdig restaurert i 1986 og fremstår nå med utseende fra NHJ-tiden mellom 1899 og 1927.
Lg1 11450 er nå stasjonert på Krøderbanen, og benyttes av og til ved spesielle arrangementer. Av hensyn til publikum er den ikke utstyrt med autentisk last.
----------
|
M1 11517
Grusvogn
|
|
|
M1 11517 er en grusvogn av standardtype, beregnet for transport av grus og masse til anlegg og vedlikehold av jernbanen. Den kan også brukes til alle typer løsgods som kull, malm, stein, skifer og byggematerialer.
M1 11517 ble levert fra Strømmens Værksted i 1900 i en serie på 30 nybygde grusvogner til Norsk Hoved-Jernbane. Vognene ble anskaffet i forbindelse med utbyggingen av dobbeltspor på Hovedbanen. De var bygget med den smale vognbredden på 2,44m, men skilte seg fra Statsbanenes M-vogner ved at de hadde fjæravlastede gruslemmer.
Da Hovedbanen ble overtatt av NSB i 1926 ble 11517 innlemmet i NSBs vognpark, men ellers rullet den praktisk talt uendret hele sin driftstid til den ble utrangert omkring 1980.
Vogn 11517 ble etter utrangering stående hos Setesdalsbanen på Grovane. Senere ble den overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Vognen er fortsatt i den utførelsen den hadde ved utrangering.
Vognen var i mange år lagret på Kløftefoss på Krøderbanen, hvor den av plasshensyn var plassert oppå M1 11530. I 2021 ble vognen overført til Askim historielag som skal stille den ut ved Vamma kraftverk. ----------
|
M1 11530
Grusvogn
|
|
|
M1 11530 er en grusvogn av standardtype, beregnet for transport av grus og masse til anlegg og vedlikehold av jernbanen. Den kan også brukes til alle typer løsgods som kull, malm, stein, skifer og byggematerialer.
M1 11530 ble levert fra Strømmens Værksted i 1900 i en serie på 30 nybygde grusvogner til Norsk Hoved-Jernbane. Vognene ble anskaffet i forbindelse med utbyggingen av dobbeltspor på Hovedbanen. De var bygget med den smale vognbredden på 2,44 m, men skilte seg fra Statsbanenes M-vogner ved at de hadde fjæravlastede gruslemmer.
Da Hovedbanen ble overtatt av NSB i 1926 ble 11530 innlemmet i NSBs vognpark, men ellers rullet den praktisk talt uendret hele sin driftstid til den ble utrangert omkring 1980.
Vogn 11530 ble etter utrangering overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Vognen er fortsatt i den utførelsen den hadde ved utrangering.
Vognen er for tiden lagret på Kløftefoss på Krøderbanen. I en lang periode var den tilsvarende vognen M1 11517 av plasshensyn lagret oppå 11530. ----------
|