Materiellpresentasjon - godsvogner
H3 13299
Kjølevogn
|
|
H3 13299 var en lukket, isolert godsvogn for transport av matvarer og annet temperaturfølsomt gods.
Fra 1911 startet NSB byggingen av en ny type kjøle- og varmevogner. De hadde sterkt forbedret isolasjon og et iskjøleanlegg med stor kapasitet. Utvendig var vognene hvitmalt for å redusere soloppvarmingen. Om vinteren ble det satt inn bensinfyrte katalytovner for å holde temperaturen over frysepunktet.
Den nye vogntypen muliggjorde transport av ferskvarer over store avstander, og disse vognene trafikkerte hele Europa med fisk. De store skiltene med teksten "Frische Fische aus Norwegen" ble et kjent begrep i mange land.
324 slike vogner ble bygget mellom 1911 og 1922. Etter hvert som fryseteknikken ble vanlig omkring 1960 forsvant vognene fra internasjonal trafikk. De fortsatte imidlertid å gå som varmevogner innenlands til et stykke utpå 1970-tallet.
H3 13299 ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1921 med nr. 6913. Den var da utstyrt med manuell skruebremse som ble betjent fra et høyt bremserhus. I motsetning til mange andre vogner av samme type fikk den ikke trykkluftbremse, men en gang i 1950-årene ble bremserhuset fjernet og skruebremsen flyttet ned til den gjenstående endeplattformen. Vognen ble også omnummerert til 13299. Forøvrig gikk den i ordinær godstrafikk uten større endringer frem til 1971.
NJK overtok vognen ved utrangeringen og brukte den som lagervogn ved Krøderbanen. Den var til slutt i svært dårlig stand, og ble i 2009 hugget opp for å skaffe deler til istandsettelse av andre vogner.
Vogntypen er representert ved de bevarte vognene H3 10047 og H3 13258. I tillegg finnes H3 13239 som brukes som lagervogn.
---------
|
G3 15207
Lukket godsvogn
|
|
|
G3 15207 er en lukket godsvogn av standardtype. Den ble benyttet til alle typer gods som trengte innendørs transport. Opprinnelig hadde den også sammenleggbar innredning for transport av mennesker og dyr (militærinnredning).
G2 / G3-vognene ble bygget i perioden 1897 til 1928 og er den typisk norske G-vognen.
G3 15207 var blant de tidligste vognene med 12 tonns hjulsatser, og ble levert til Drammen-Randsfjordbanen i 1909 i forbindelse med at dette banesystemet ble ombygget fra smalspor til normalspor. Bestillingen av 10 G3-vogner, deriblant 15207, kan knyttes direkte til det økte vognbehovet ved omlegging av Krøderbanen, som en stund ble vurdert beholdt smalsporet.
Vognen gikk i trafikk uten å gjennomgå noen særlige endringer utover endring av utvendig farge og påskrifter, og at den fikk gjennomgående ledning for trykkluftbremser. I motsetning til mange andre vogner av samme type fikk den ikke trykkluftbremser og doble bremsebommer.
Etter at 15207 ble tatt ut av alminnelig trafikk stod den i mange år som stasjonsvogn (stasjonært lager) på Kongsvinger stasjon, mye av tiden ved siden av stasjonens godshus. En gang godshuset ble malt ble også vognen malt, for tiden har den derfor en spesiell farge som neppe noen annen godsvogn i Norge har hatt.
Norsk Jernbaneklubb overtok vognen i 1992, og fraktet den til Kløftefoss på Krøderbanen for lagring. Høsten 2023 ble den flyttet til Mysen, hvor den nå er under restaurering. ----------
|
N2 16408
Stakevogn
|
|
|
N2 16408 er en stakevogn av standardtype.
N-vogner har faste, lave sidekarmer og avtagbare staker og endelemmer. Vogntypen ble benyttet til transport av trelast, byggematerialer, maskiner og utstyr.
De første N-vognene kom i 1874 og ble opprinnelig benevnt «plankevogner». Frem til 1925 ble det bygget mer enn 3400 N-vogner, de var lenge den mest tallrike vogntypen av alle og utgjorde i mange år nærmere halvparten av den norske godsvognbestanden. Frem til rundt 1950 var de standardtypen for åpne godsvogner.
Fra 1912 startet leveransen av den siste store serien med N-vogner, og frem til 1925 ble det bygget 714 slike. Vognbredden var nå nådd 2,80 m og lengden 7,70 m. Opprinnelig var stakene av tre, nå ble staker av T-jern innført som standard. Hjulsatsene for 9 tonns aksellast ble imidlertid beholdt så lenge N-vogner ble bygget.
N2-vognene ble benyttet over hele jernbanenettet og var en tallrik vogntype til langt ut på 1960-tallet. Først med de store leveransene av de moderne Tl5-vognene kunne N2 fases ut, og de siste ble tatt ut av trafikk rundt 1970.
N2 16408 ble levert til NSB Drammen Distrikt i 1923. Den rullet praktisk talt uendret frem til siste halvdel av 60-tallet, da N-vognene ble utfaset. Etter utrangering ble vognen tatt i bruk som stasjonsvogn på Nelaug.
Norsk Jernbaneklubb overtok 16408 i 1992.
Vognen er for tiden lagret på Krøderbanen.
----------
|
Tl3 16542
Plattformvogn med staker og lemmer
|
|
|
Tl3 16542 er en plattformvogn av standardtype. Den har kraftige rørstaker med strammekjettinger, og nedfellbare side- og endelemmer. Den kan derfor brukes til transport av både massegods og til tømmer, trelast, kjøretøyer og annet gods som ikke behøver å transporteres innendørs.
NSB anskaffet fra 1913 en ny og kraftigere type åpne vogner. Vognene hadde en lastelengde på 7,60m og en bredde på 2,80. Dette var omtrent likt med de samtidige N2-vognene, men T3 fikk hevet aksellasten til 12 tonn. Vognene var uten karmer, men hadde fem par kraftige staker av jernrør hvorav tre par hadde strammekjettinger på toppen. Fra 1916 ble vogntypen også levert med 80cm høye karmer av nedfellbare jernlemmer (litra Tl), og denne løsningen ble standard for åpne vogner på mesteparten av 1900-tallet. Frem til 1928 ble det bygget 1050 T3/Tl3-vogner, hvorav 375 var rene T-vogner. Både T og Tl-vognene ble mye brukt til tømmer og trelast, men Tl var også godt egnet til løsgods, byggematerialer og større stykkgods. De var i bruk på hele jernbanenettet og de siste ble ikke utrangert før på slutten av 1970-tallet.
Vogn 16542 ble levert fra Strømmens Værksted til Drammen distrikt i 1928.
En gang mellom 1946 og 1948 fikk den automatiske trykkluftbremser og hylsebuffere, men ellers gikk den praktisk talt uendret i hele sin driftstid.
Vognen ble utrangert i 1979 og overtatt av Norsk Jernbanemuseum. Etter mange års hensetting ble den deponert hos Norsk Jernbaneklubb. Den ble pusset opp i 1997 og fremstår nå i den utførelse den hadde på slutten av sin driftstid.
Tl3 16542 er stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer.
----------
|
Sf3 16587
Lukket vogn for melketransport
|
|
|
Sf3 16587 er en lukket godsvogn spesielt bygget for transport av melk.
Melkevogner fikk ikke eget kjøleanlegg, men ble hvitmalt utvendig for å redusere soloppvarming om sommeren. De ble også utstyrt med en ovn i godsrommet for å holde temperaturen oppe så melken ikke skulle fryse om vinteren.
For å gjøre transporttiden så kort som mulig ble melkevogner ofte fremført i persontog. Ved leveransen ble 16587 derfor utstyrt med et stort, lavtsittende bremserhus med endedør og overgangsanordning av samme type som personvogner. I 1946 fikk vognen montert trykkluftbremser, men i motsetning til de fleste andre godsvogner fikk den allikevel beholde bremserhuset.
Utover på 1950-tallet ble melketransporten etterhvert overført til tankvogner, og senere til containertransport. Omkring 1960 ble vogn 16587 tatt i bruk til annen transport, og ovnen ble demontert. Bremserhuset ble imidlertid fortsatt stående, vognen beholdt dette gjennom hele driftstiden.
Vogn 16587 ble tatt ut av trafikk omkring 1970, og ble etter noen år overtatt av Norsk Jernbaneklubb.
Den ble pusset opp utvendig i 1989 og fremstår nå i tilnærmet opprinnelig utseende, men har foreløpig ikke fått gjenmontert ovn.
Vognen er nå stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle anledninger.
----------
|
Ø2 16937
Bunntømmingsvogn
|
|
|
Ø2 16937 er en bunntømmingsvogn for grus- og pukktransport.
Ø2-vogner ble ombygget fra eldre vogner og benyttet til sporvedlikehold. De har spesielle tømmeluker som gjør det mulig å fordele ballastmassen jevnt i sporet mens vognen kjøres langsomt fremover. Klaffer under lukene kan stilles slik at massen fordeles enten mot midten eller siden av sporet.
Vogn 16937 ble levert fra Eidsfos verk i 1907 som smalsporet stakevogn N 3602 til Kristiania-Drammenbanen.
I 1909 ble vognen ombygget til normalt spor og omnummerert til N1 16160. I 1931 ble den ombygget til N2.
Ombygging til Ø2 skjedde i 1958. Den fikk samtidig montert trykkluftbremser.
Vognen ble tatt ut av ordinær bruk i 1985 og overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den ble stasjonert på Krøderbanen og ble i noen år brukt til grustransport for sporvedlikeholdet.
I 2021 ble vognen overført til Askim historielag som skal stille den ut ved Vamma kraftverk.
----------
|
Ø2 16936
Bunntømmingsvogn
|
|
|
Ø2 16936 er en bunntømmingsvogn for grus- og pukktransport.
Ø2-vogner ble ombygget fra eldre vogner og benyttet til sporvedlikehold. De har spesielle tømmeluker som gjør det mulig å fordele ballastmassen jevnt i sporet mens vognen kjøres langsomt fremover. Klaffer under lukene kan stilles slik at massen fordeles enten mot midten eller siden av sporet.
Vogn 16936 ble levert fra Eidsfos verk i 1901 som smalsporet stakevogn N 1747 til Vestfoldbanen.
I 1909 ble vognen ombygget til normalt spor og omnummerert til N1 16197. I 1931/32 ble den ombygget til N2.
Ombygging til Ø2 skjedde i 1957. Den fikk samtidig montert trykkluftbremser.
Vognen ble tatt ut av ordinær bruk i 1985 og overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den er nå stasjonert på Krøderbanen og brukes til grustransport for sporvedlikeholdet.
----------
|
Ø2 16927
Bunntømmingsvogn
|
|
|
Ø2 16927 er en bunntømmingsvogn for grus- og pukktransport.
Ø2-vogner ble ombygget fra eldre vogner og benyttet til sporvedlikehold. De har spesielle tømmeluker som gjør det mulig å fordele ballastmassen jevnt i sporet mens vognen kjøres langsomt fremover. Klaffer under lukene kan stilles slik at massen fordeles enten mot midten eller siden av sporet.
Vogn 16927 ble levert fra W. Ihlen (Strømmens Værksted) i 1878 som stakevogn N 4038 til Smaalensbanen.
Ombygging til Ø2 skjedde i 1958. Den fikk samtidig montert trykkluftbremser.
Vognen ble tatt ut av ordinær bruk i 1985, vognrammen hadde da den anselige alder av 107 år.
Norsk Jernbaneklubb overtok vognen i 1986. Den er nå stasjonert på Krøderbanen og brukes til grustransport for sporvedlikeholdet.
I 2017 fikk vognen en fullstendig overhaling og oppussing.
----------
|