Materiellpresentasjon - godsvogner
Tl3 4893
Plattformvogn med staker og lemmer
|
|
|
Tl3 4893 er en plattformvogn av standardtype. Den har kraftige rørstaker med strammekjettinger, og dessuten nedfellbare jernlemmer på alle sider. Slike vogner ble benyttet til transport av tømmer og trelast, all slags løsgods, og maskiner og annet utstyr som ikke trenger innelukket transport.
NSB anskaffet fra 1913 en ny og kraftigere type åpne vogner. Vognene hadde en lastelengde på 7,60m og en bredde på 2,80. Dette var omtrent likt med de samtidige N2-vognene, men T3 fikk hevet aksellasten til 12 tonn. Vognene var uten karmer, men hadde fem par kraftige staker av jernrør hvorav tre par hadde strammekjettinger på toppen. Fra 1916 ble vogntypen også levert med 80cm høye karmer av nedfellbare jernlemmer (litra Tl), og denne løsningen ble standard for åpne vogner på mesteparten av 1900-tallet. Frem til 1928 ble det bygget 1050 T3/Tl3-vogner, hvorav 375 var rene T-vogner. Både T og Tl-vognene ble mye brukt til tømmer og trelast, men Tl var også godt egnet til løsgods, byggematerialer og større stykkgods. De var i bruk på hele jernbanenettet og de siste ble ikke utrangert før på slutten av 1970-tallet.
Tl3 4893 ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik til Smaalensbanen. Den ble utstyrt med trykkluftbremser og hylsebuffere en gang mellom 1948 og 1950, forøvrig gikk den praktisk talt uendret gjennom hele sin driftstid inntil den ble utrangert i 1973.
Vogn 4893 ble overtatt av Norsk Jernbaneklubb i 1973. Etter mange års lagring ble den pusset opp i 1992. Vognen fremstår nå i et utseende fra tiden omkring 2. verdenskrig.
Tl3 4893 er stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer.
----------
|
N2 5345
Stakevogn
|
N2 5345 er en stakevogn av standardtype.
N-vogner har faste, lave sidekarmer og avtagbare staker og endelemmer. Vogntypen ble benyttet til transport av trelast, byggematerialer, maskiner og utstyr.
De første N-vognene kom i 1874 og ble opprinnelig benevnt «plankevogner». Frem til 1925 ble det bygget mer enn 3400 N-vogner, de var lenge den mest tallrike vogntypen av alle og utgjorde i mange år nærmere halvparten av den norske godsvognbestanden. Frem til rundt 1950 var de standardtypen for åpne godsvogner.
Fra 1912 startet leveransen av den siste store serien med N-vogner, og frem til 1925 ble det bygget 714 slike. Vognbredden var nå nådd 2,80 m og lengden 7,70 m. Opprinnelig var stakene av tre, nå ble staker av T-jern innført som standard. Hjulsatsene for 9 tonns aksellast ble imidlertid beholdt så lenge N-vogner ble bygget.
N2-vognene ble benyttet over hele jernbanenettet og var en tallrik vogntype til langt ut på 1960-tallet. Først med de store leveransene av de moderne Tl5-vognene kunne N2 fases ut, og de siste ble tatt ut av trafikk rundt 1970.
N2 5345 ble levert til Eidsvold-Otta-banen i 1914. Den rullet praktisk talt uendret frem til siste halvdel av 60-tallet, da N-vognene ble utfaset. Etter utrangering ble vognen tatt i bruk som stasjonsvogn i Sandvika, og ble da utstyrt med en stor tank og drivstoffpumpe for baneavdelingens maskiner. Vognen fortsatte å ha denne funksjonen helt til den ble overflødig på begynnelsen av 1990-tallet.
Norsk Jernbaneklubb overtok 5345 i 1993. Restaurering ble straks satt i gang på Ski, og var ferdig året etter. Vognen fremstår nå i et utseende fra tiden etter leveransen i 1914.
N2 5345 er stasjonert på Krøderbanen og er for tiden lastet med et treskeverk fra 1942. Vognen brukes ved spesielle arrangementer.
----------
|
N2 5603
Stakevogn
|
|
|
N2 5603 er en stakevogn av standardtype.
N-vogner har faste, lave sidekarmer og avtagbare staker og endelemmer. Vogntypen ble benyttet til transport av trelast, byggematerialer, maskiner og utstyr.
De første N-vognene kom i 1874 og ble opprinnelig benevnt «plankevogner». Frem til 1925 ble det bygget mer enn 3400 N-vogner, de var lenge den mest tallrike vogntypen av alle og utgjorde i mange år nærmere halvparten av den norske godsvognbestanden. Frem til rundt 1950 var de standardtypen for åpne godsvogner.
Fra 1912 startet leveransen av den siste store serien med N-vogner, og frem til 1925 ble det bygget 714 slike. Vognbredden var nå nådd 2,80 m og lengden 7,70 m. Opprinnelig var stakene av tre, nå ble staker av T-jern innført som standard. Hjulsatsene for 9 tonns aksellast ble imidlertid beholdt så lenge N-vogner ble bygget.
N2-vognene ble benyttet over hele jernbanenettet og var en tallrik vogntype til langt ut på 1960-tallet. Først med de store leveransene av de moderne Tl5-vognene kunne N2 fases ut, og de siste ble tatt ut av trafikk rundt 1970.
N2 5603 ble levert til Dovrebanen i 1913. Den rullet praktisk talt uendret frem til den ble utrangert i 1972.
Norsk Jernbaneklubb overtok 5603 i 1973. Vognen stod hensatt på Kløftefoss i mange år, men ble så sendt til Ski og pusset opp. Den var ferdig i 1989 og fremstår nå i et utseende fra tiden etter leveransen i 1913.
N2 5603 er stasjonert på Krøderbanen. Den brukes for tiden til lagring av plattformmaterialer.
----------
|
Mf2 5491
Grusvogn med bremserhus
|
|
|
Mf2 5491 ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1915 til Størenbanens ombygging til normalspor og Dovrebanens innføring til Trondheim.
Det er en grusvogn av standardtype, beregnet for transport av grus og masse til anlegg og vedlikehold av jernbanen. Den kan også brukes til alle typer løsgods som kull, malm, stein, skifer og byggematerialer.
Vogn 5491 ble bygget etter samme hovedtegning som datidens mest moderne N-vogner (senere N2 type 2). Vognen var midlertidig utstyrt som grusvogn og var beregnet for senere ombygging til N-vogn, men dette ble ikke gjennomført. Vognkassen er 2,65 meter bred, men siden den var beregnet på å bygges om til en vogn med bredde på 2,8 meter stikker bufferbjelkene litt utenfor vognkassen. Det ble bygget 123 vogner av denne typen, hvorav 63 med bremserhus. Mf2 5491 rullet praktisk talt uendret hele sin driftstid. Den ble utrangert i 1977 og straks overtatt av Norsk Jernbanemuseum. Etter mange års hensetting ble den deponert til Norsk Jernbaneklubb. Den ble satt i stand i 1996 og fremstår nå i det utseende slike vogner fikk ved oppussing på 1950/60-tallet.
Vognen er stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer. Fra tid til annen brukes den også til grus- og svilletransport for banevedlikeholdet.
----------
|
Mf2 17525
Grusvogn med bremserhus
|
|
|
Mf2 17525 ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1915 til anlegget av Dovrebanens nordre del.
Det er en grusvogn av standardtype,beregnet for transport av grus og masse til anlegg og vedlikehold av jernbanen. Den kan også brukes til alle typer løsgods som kull, malm, stein, skifer og byggematerialer.
Vogn 17525 ble bygget etter samme tegning som datidens mest moderne N-vogner (senere N2 type 2). Vognen var midlertidig utstyrt som grusvogn og var beregnet for senere ombygging til N-vogn, men dette ble ikke gjennomført. Vognkassen er 2,65 meter bred, men siden den var beregnet på å bygges om til en vogn med bredde på 2,8 meter stikker bufferbjelkene litt utenfor vognkassen. Det ble bygget 123 vogner av denne typen, hvorav 63 med bremserhus.
Mf2 17525 rullet praktisk talt uendret hele sin driftstid. Den ble tatt ut av bruk en gang på 1980-tallet, og overtatt av Norsk Jernbaneklubb i 1989. Restaurering ble straks satt i gang, og vognen fremstår nå i sitt opprinnelige utseende.
Vognen er stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer. Fra tid til annen brukes den også til grus- og svilletransport for banevedlikeholdet.
---------- |
Mf2 23489
Grusvogn med bremserhus
|
|
|
Mf2 23489 ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1915 til Tinnoset-Porsgrunn-Banen (Bratsbergbanen).
Det en grusvogn av standardtype, beregnet for transport av grus og masse til anlegg og vedlikehold av jernbanen. Den kan også brukes til alle typer løsgods som kull, malm, stein, skifer og byggematerialer.
Vogn 23489 ble bygget etter samme hovedtegning som datidens mest moderne N-vogner (senere N2 type 2). Vognen var midlertidig utstyrt som grusvogn og var beregnet for senere ombygging til N-vogn, men dette ble ikke gjennomført. Vognkassen er 2,65 meter bred, men siden den var beregnet på å bygges om til en vogn med bredde på 2,8 meter stikker bufferbjelkene litt utenfor vognkassen. Det ble bygget 123 vogner av denne typen, hvorav 63 med bremserhus.
Mf2 23489 gikk med bare små endringer i hele sin driftstid. På et tidspunkt ble det opprinnelige bremserhuset skiftet ut med et bremserhus av forenklet type uten dør og vinduer.
På slutten av 1960-tallet ble vognen tatt i bruk som internvogn for NSBs egne transporter. Den ble endelig utrangert i 1978 og straks overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Deretter ble den pusset opp og fikk fargesettingen den hadde ved leveransen.
Vognen er stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer. Fra tid til annen brukes den også til grus- og svilletransport for banevedlikeholdet.
---------- |
G3 6106
Lukket godsvogn med militærinnredning
|
|
|
G3 6106 er en lukket godsvogn av standardtype. Den ble benyttet til alle typer gods som trengte innendørs transport og har dessuten sammenleggbar innredning for transport av mennesker og dyr (militærinnredning).
G2 / G3-vognene ble bygget i perioden 1897 til 1928 og er den typisk norske G-vognen.
G3 6106 ble levert til Kristiania-Gjøvikbanen i 1909. Den har 12-tonns hjulsatser og enkleste type bremsestell, og er blant de tidligst byggede G3-vognene.
Vognen ble ikke utstyrt med trykkluftbremser eller vesentlig endret på andre måter i driftstiden, men skyvedørene fikk forsterket rammene.
Vognen gikk i ordinær godstrafikk til omkring 1970, da den ble tatt i bruk som redskapsvogn for NSBs elektroavdeling i Drammen.
Norsk Jernbaneklubb overtok vognen i 1982. Den ble restaurert i 1993, og fremstår nå tilnærmet slik den så ut ved leveransen. Vognen er komplett med sammenleggbar militærinnredning for «40 Mann - 8 Hester».
Etter istandsettelse ble vognen stasjonert på Krøderbanen.
Fra 2002 er den utlånt til Norsk Jernbanemuseum i Hamar. Den står vanligvis utstilt inne i museets hovedbygning.
----------
|
Gf3 14092
Lukket godsvogn med bremserhus og militærinnredning
|
|
|
Gf3 14092 er en lukket godsvogn av standardtype. Den ble benyttet til alle typer gods som trengte innendørs transport og har dessuten sammenleggbar innredning for transport av mennesker og dyr (militærinnredning).
G2 / G3-vognene ble bygget i perioden 1897 til 1928 og er den typisk norske G-vognen.
Vogn 14092 ble levert fra Eidsfos Verk til Bergensbanen i 1916, og var en av vognene som var utstyrt med skruebremse og løftet bremserhus.
På denne tiden ble alle godstog fremført håndbremset, en del av vognene ble derfor utstyrt med skruebremse. For å beskytte personalet ble bremseskruene etter hvert innebygget i et bremserhus. Bremserhusene var først bygget i flukt med vognkassen, men etter en internasjonal forordning i begynnelsen av 1900-tallet ble det løftet opp på veggen slik at bremseren fikk utsyn over vogntaket og kunne oppfatte signaler fra lokomotivet. I tiden mellom 1910 og 1921 ble det bygget 216 vogner med slikt bremserhus.
Utover på 1940- og 50-tallet ble trykkluftbremser vanlig på nyere godsvogner, godstogene ble ikke lenger kjørt håndbremset, og bremserhusene ble overflødige. På 14092 ble bremserhuset demontert i 1957 og erstattet med en enkel bremserplattform, men vognen fikk ikke trykkluftbremser eller noen av de andre moderniseringene som ellers ble innført på mange vogner.
14092 rullet i ordinær godstrafikk frem til omkring 1970, deretter stod den som lagervogn i Bergen og Trondheim.
Norsk Jernbaneklubb overtok vognen i 1979. Ettter en tid ble restaurering igangsatt, og den stod ferdig i 1993. Den hadde da fått rekonstruert det karakteristiske løftede bremserhuset og forøvrig det utseende den hadde ved leveransen.
Vogn 14092 er komplett med sammenleggbar innredning for "40 Mand - 8 Hester". Den er nå stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer. Vognen har også blitt brukt i flere filminnspillinger, både på Krøderbanen og andre steder.
----------
|