Materiellpresentasjon - godsvogner
G1 1038
Lukket godsvogn
|
|
|
De første 20 årene etter Hovedbanens åpning i 1854 var lukkede godsvogner en sjelden vogntype. Først fra 1873 ble det bygget G-vogner i større antall, og frem til 1889 fikk Hovedbanen 70 og Statsbanene 190 vogner av en ganske enhetlig type.
Vognene hadde vognkasse av tre med store skyvedører av jern. En typisk detalj var store luftesjalusier som dekket hele den øvre delen av sideveggene. Understillingen på de første vognene var med langbjelker av stål og bufferbjelke og avstivere av tre. Fra 1876 ble hoveddelene av understillingen i stål.
Vognene kunne rigges for militærtransport av ”32 Mand - 6 Heste”. Utstyret var imidlertid ikke fast montert i vognene, men måtte settes inn ved behov.
Disse vognene var den dominerende G-vogntypen i Norge helt til slutten av 1800-tallet. Etterhvert som det kom større og mer moderne vogner ble de fleste utrangert på slutten av 1930-tallet. Vogn 1038 ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1887 som en av Hovedbanens 70 vogner. På slutten av sin driftstid, trolig omkring 1930, gjennomgikk vognen en større oppussing hvor store deler av veggene ble fornyet. Da ble også luftesjalusiene erstattet med luftevindu av vanlig G3-type.
En bevart påskrift på vognen viser at den fikk sin siste hovedrevisjon 7/1-1939.
Vognen ble trolig utrangert en gang på 1940-tallet, men det er ukjent hva som skjedde med den senere. På 1990-tallet ble imidlertid vognkasse med ramme gjenfunnet som lagerskur ved Forsvarets anlegg på Rinnleiret i Trøndelag.
Norsk Jernbaneklubb overtok vognkassen i 2001, og den har siden stått lagret oppå en annen godsvogn på Kløftefoss på Krøderbanen. Den er en av de eldste bevarte godsvogner i Norge. ----------
|
G1 1106
Lukket godsvogn med militærinnredning
|
|
|
G1 1106 er en lukket godsvogn av standardtype. Den ble benyttet til alle typer gods som trengte innendørs transport og har dessuten sammenleggbar innredning for transport av mennesker og dyr.
Fra 1892 til 1895 ble det bygget en serie på 160 ganske små lukkede godsvogner til NSB og Hovedbanen. Størrelsesmessig var vognene nokså lik tidligere G-vogner, men bredden var nå økt til 2,66 m. Dermed ble det plass til 4 hester i bredden, mot bare 3 tidligere. En ny type lufteluke som samtidig var et lite vindu ble innført som standard, og dette ble benyttet på alle nybygde G-vogner de neste 40 år. Skyvedørene var fortsatt av jern som på forgjengerne, men de var nå utstyrt med en mekanisme som la dørene tettere inntil vognsiden i lukket tilstand.
Vogn 1106 ble levert til Norsk Hovedjernbane (NHJ) i 1892. I løpet av 1930-tallet ble det levert store serier med nye og større vogner, noe som førte til at svært mange av G1-vognene ble utrangert. De vognene som overlevde i første omgang fikk forlenget levetid på grunn av annen verdenskrig, og ble ikke utrangert før nærmere 1950.
Vogn 1106 ble imidlertid tatt i bruk som godstilhenger bak motorvogn mellom Nelaug og Treungen, og ble i den forbindelse utstyrt med vakuumbremser tilpasset motorvognens bremsesystem.
I 1955 ble vognen tatt ut av alminnelig trafikk og plassert som stasjonær vedbod ved lokstallen på Sundland i Drammen. Her gjorde den nytte for seg inntil dampdriften opphørte i 1971.
Norsk Jernbaneklubb overtok vognen i desember 1971, og den stod i mange år hensatt på Kløftefoss. Den ble etterhvert flyttet til lokstallen på Ski, og var ferdig oppusset til NHJ-utførelse til sin 100-årsdag i 1992. Den er komplett med sammenleggbar innredning for "32 Mand - 8 Hester", og har fått beholde sitt spesielle vakuumbremseutstyr.
Vogn 1106 er stasjonert på Krøderbanen. Den står vanligvis utstilt innendørs i godshuset på Krøderen stasjon.
----------
|
XQ 73124
Tankvogn
|
XQ 73124 er en eldre tysk toakslet tankvogn som kom til Norge under annen verdenskrig. Leverandør og byggeår er ikke kjent.
Tanken har spor etter at lastsikringen har vært utført med kraftige jernwirer som har ligget diagonalt over tanken fra fester på understellet, men det er ingen slike fester eller spor etter slike på understellet i dag. Derimot har understellet montert en annen type lastsikring med skråstag og endebjelker. Tanken antas derfor å ha stått på et annet understell tidligere. Understellet har også spor av ombygging av akselføringene, trolig i forbindelse med at vognen har fått hjulsatser med rullelager i stedet for glidelager. I den ene enden er det en rommelig bremserplattform hvor det trolig har stått et bremserhus. Vognen har ikke trykkluftbrems. Etter utrangering ble vognen tatt i bruk som vannvogn for beredskap i tilfelle skogbrann langs jernbanen på steder uten veiforbindelse. Den var i flere år plassert på Notodden. Etter at den ble overtallig og skulle hugges opp ble den overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Vogn 73124 er for tiden lagret på Kløftefoss på Krøderbanen.
----------
|
K1 2177
Tømmervogn
|
|
|
K1 2177 er en bolstervogn for transport av langt gods. Den ble levert av Statsbanenes Værksted i Kristiania i 1899 til Kongsvingerbanen.
Midt på vogndekket er det en tverrbjelke hvor det kan monteres et svingbart bolster. Ved å kople til en tilsvarende vogn kan lang last som langtømmer, telegrafstolper m.v. transporteres.
Bolstervognene ble etter hvert erstattet av boggivogner, og ble deretter tatt i bruk til andre formål. Da 2177 ikke skulle brukes som bolstervogn lenger, ble den tatt i bruk for transport av strøsand for lokomotiver og fikk påsatt vognkasse med halvhøye lemmer. Vognen skulle derfor hatt ny litra L, men dette ble aldri påført. I de siste årene ble 2177 brukt til oppsamling av dreiespon fra hjuldreibenken i Lodalen og for transport av dette til Spigerverket i Nydalen.
Når NSB ikke lenger hadde bruk for vognen fikk Norsk Jernbaneklubb overta den i 1976.
Vogn 2177 ble restaurert i 1994. Den fikk da tilbake sine lave karmer, men det er foreløpig ikke fremstilt bolster. Vognen er nå stasjonert ved Krøderbanen og kan brukes ved spesielle arrangementer.
----------
|
M1 2389
Grusvogn
|
|
|
M1 2389 ble levert fra Strømmens Værksted i 1901 til Kongsvingerbanen.
Det er en grusvogn av standardtype, beregnet for transport av grus og masse til anlegg og vedlikehold av jernbanen. Den kan også brukes til alle typer løsgods som kull, malm, stein, skifer og byggematerialer.
Norsk Jernbaneklubb overtok vognen i 1986. Den ble deretter stasjonert på Krøderbanen, og er sporadisk blitt benyttet til grustransport. Det er blitt utført noe konserverende vedlikehold på vognen, men den er fortsatt i den utførelsen den hadde ved utrangering.
----------
|
Hv2 2936
Kjøle- og varmevogn
|
|
|
Hv2 2936 er en kjøle- og varmevogn for transport av temperaturømfintlig gods.
For å kunne transportere gods som var ømfintlig for varme eller kulde ble det bygget spesielle isolerte godsvogner. Disse var malt hvite for å redusere soloppvarming om sommeren, og for kjøling hadde de iskasser som kunne fylles fra luker i taket. For å kunne holde akseptabel temperatur når det var kaldt ute var de utstyrt med en koksovn som kunne fyres fra utsiden. Taket var ekstra solid bygget og hadde et stort antall kjøttkroker for opphenging av slakt.
Hv2-vognene ble bygget på samme understell og hadde samme hovedmål som datidens alminnelige godsvogner litra G2 og G3, men vognkassene var annerledes. Vognen var delt i to avdelinger, den ene delen hadde ovn mens dørene var plassert i den andre avdelingen.
Som nye hadde Hv2-vognene litra Gk, noe senere ble litra H ble tatt i bruk for isolerte lukkede godsvogner. Etter hvert som det kom nyere og mer hensiktsmessig materiell, ble Hv2-vognene overflødige. Hv2 2936 består av vognkasse fra en Hv2 med ukjent nummer, og et understell fra en G2-vogn.
Da Hv2-vognen ble tatt ut av trafikk, sannsynligvis en gang rundt 1950, ble vognkassen ble plassert på området til verkstedet Grorud og brukt til lager. Det opprinnelige understellet ble trolig tatt i bruk til andre formål, og er forsvunnet. Vognkassen ble senere oppdaget og sikret av medlemmer i Norsk Jernbaneklubb. Etterhvert ble vognkassen flyttet til Krøderbanen, hvor den når står lagret oppå M1 20513.
Understellet som er planlagt brukt sammen med vognkassen stammer fra G2 2936, og tilsvarer de opprinnelige understellene på Hv2-vognene. Understellet er lagret på Krøderbanen, og av plasshensyn er vognkassen til karét B 255 plassert oppå det.
G2 2936 ble på et tidspunkt ombygget til losjivogn. Understellet ble ikke endret, men vognkassen ble mye ombygget slik at det var lite igjen av den opprinnelige G-vognkonstruksjonen. Vognen havnet etterhvert på Hval stasjon, hvor den til slutt ble overfødig.
Vanlig jernbanepraksis har vært at det i utgangspunktet er vognrammen som er "nummerbærende" og dermed identifiserer vognen. Siden det ikke har vært mulig å finne ut hvilket nummer Hv2-vognkassen opprinnelig hadde vil den etter gjenoppbygging tildeles nummeret som tilhører understellet.
---------
|
G3 3150
Lukket godsvogn for vedtransport
|
|
|
G3 3150 er en lukket godsvogn av standardtype. Den ble benyttet til alle typer gods som trengte innendørs transport. Opprinnelig hadde den også sammenleggbar innredning for transport av mennesker og dyr (militærinnredning).
G2/G3-vognene ble bygget i perioden 1897 til 1928 og er den typisk norske G-vognen.
G3 3150 ble levert til Smaalensbanen i 1909 og var av de tidlige G3-vognene med 12 tonns hjulsatser og enkleste type bremsestell. Den gikk i ordinær godstrafikk frem til begynnelsen av 1960-tallet, og i løpet av denne tiden ble det praktisk talt ikke gjort endringer på vognen.
Rundt 1960 ble den utstyrt med takluker og benyttet til transport av fyringsved til stasjonene i Oslo distrikt. På midten av 1970-tallet opphørte vedtransporten til stasjonene, og 3150 ble endelig utrangert i 1976. Deretter ble vognen benyttet som lagervogn for NSBs elektroavdeling på Grorud.
Norsk Jernbaneklubb overtok vognen i 1990. Etter restaurering fremstår den nå i 1960-tallsutseende med takluker og merking som vedvogn.
G3 3150 er stasjonert på Krøderbanen og står vanligvis på Krøderen stasjon. Den brukes fortsatt som vedvogn og sørger for at de mange vedovnene i bygningene på Krøderen stasjon har fyringsved om vinteren.
----------
|
G3 3384
Lukket godsvogn
|
|
|
G3 3384 er en lukket godsvogn av standardtype. Den ble benyttet til alle typer gods som trengte innendørs transport. Opprinnelig hadde den også sammenleggbar innredning for transport av mennesker og dyr (militærinnredning).
G2 / G3-vognene ble bygget i perioden 1897 til 1928 og er den typisk norske G-vognen.
G3 3384 ble bygget i 1924 og var blant de sent leverte vognene av denne typen med 12 tonns hjulsatser. En del G3-vogner fikk i senere år montert trykkluftbremser og doble bremsebommer, dette ble 3384 utstyrt med i 1941/-42.
Vogn 3384 ble utrangert i 1971 og ble deretter plassert som stasjonsvogn (stasjonært lager) på Kongsvinger stasjon.
I 1992 ble den overflødig, og Norsk Jernbaneklubb overtok vognen. Den ble deretter fraktet til Kløftefoss på Krøderbanen og lagret det.
Vognen ble i november 2021 overført til Gamle Vossebanen, hvor det er meningen å pusse den opp. ----------
|