B1 19930 ble levert til Deutsche Reichsbahn i Tyskland i 1939. Vognen var opprinnelig bygget som 3-klasse mellomdistansevogn med litra C4i-36 og nummer 74202. Et spesielt kjennetegn for denne vogntypen er at den har doble dører i hver ende for rask av- og påstigning under stasjonsopphold.
På et tidlig tidspunkt, muligens allerede før levering, ble vognen ombygget til lasarettvogn.

I løpet av 2. verdenskrig ble vognen sendt til Norge sammen med 8 tilsvarende lasarettvogner. Etter krigen overtok NSB alle vognene og innredet dem som alminnelige 3-klasse personvogner.

 

På slutten av 1960-tallet moderniserte NSB alle vognene av denne typen og ga dem blant annet norske fagverksboggier. Som den først moderniserte fikk vogn 19925 beholde alle inngangdørene. På alle de øvrige vognene ble de ytterste dørene i hver ende blendet av og bagasjestativer plassert i gangen innenfor.

 

I 1976 ble 19925 sammen med 4 av de øvrige vognene av typen overført til Narvik distrikt for bruk på Ofotbanen.

De 5 B1-vognene i Narvik ble utrangert i 1995. Tre av dem ble overtatt av Norsk Jernbanemuseum og deponert hos foreningen Malmbanans Venner (MBV). Etter at virksomheten i MBV opphørte ble vognene vurdert på nytt, og bare 19925 tatt ut for videre bevaring.

B1  19925 er for tiden lagret på Krøderbanen.


----------

 

 

 

 

F1 21401 ble levert som konduktør- og reisegodsvogn til Deutsche Reichsbahn i Tyskland i 1931.
I løpet av 2. verdenskrig ble vognen sendt til Norge sammen med 2 tilsvarende reisegodsvogner. Etter krigen overtok NSB alle vognene og tok dem i bruk i persontog på fjernstrekningene. NSB moderniserte vognen på enkelte punkter, blant annet fikk den norske boggier og firedelte foldedører i stedet for de opprinnelige skyvedørene i godsrommet.

 

Vogn 21401 ble tatt ut av bruk i 1990 og overtatt av foreningen GM-gruppen som brukte den i sine tog på det nasjonale jernbanenettet. Etter at GM-gruppen innstilte sin trafikkvirksomhet ble vognen overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den ble plassert på Ski stasjon og innredet som verkstedvogn.

Fra 2015 er vognen stasjonert på Krøderbanen.

----------

 

 

 

Vogn 18626 ble opprinnelig levert til NSB som alminnelig 3-klasse personvogn for lokaltog. Den hadde da nummer 997, og utseende og innredning lik vogn 18836.

Vognen ble i 1940 ombygget til styrevogn for motorvogntog type 65. Dette skjedde ved at endeplattformen ble innebygd og det ble innredet plass for lokomotivfører og konduktør. Innenfor ble noe av den ene kupéen ominnredet til reisegodsrom. I forbindelse med ombyggingen fikk den nytt nummer 18626.
På grunn av utseendet fikk styrevognene som var ombygd på denne måten økenavnet ”Ubåt”.

Vogn 18626 ble utrangert i 1979 og ble deretter overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Det var planer om å bygge et modelljernbaneanlegg i vognen for å kunne vise dette rundt i landet, men dette ble ikke realisert.

Vogn 18626 er for tiden hensatt for reparasjonsarbeider på Kløftefoss på Krøderbanen.

 

 

 

 

 

Vogn 18679 ble opprinnelig levert til Norsk Hoved-Jernbane (NHJ) som alminnelig 3-klasse lokaltogvogn med nummer 45. Ved leveransen var utseendet og innredning tilsvarende vogn 18836.

I 1956 ble den ombygget til styrevogn for motorvogntog type 65. Endeveggen i den ene enden ble flyttet utover slik at endeplattformen ble mindre, og det ble innredet plass for lokfører og konduktør. Det ble også bygget inn et lite reisegodsrom. Siden bruksområdet ble endret fikk vognen også nytt nummer 18679.

Vogn 18679 var en av de siste styrevognene med trekledning som var i bruk. Etter utrangering i 1983 ble den overtatt av Setesdalsbanen og plassert på Grovane stasjon.
På 1990-tallet ble den gitt videre til Norsk Jernbaneklubb. Vognen er nå lagret på Kløftefoss på Krøderbanen.

 

----------

Vogn 548 ble sammen med 3 tilsvarende vogner levert til Drammen-Randsfjordbanen fra Strømmens Værksted i 1912. Vognene hadde en 3-klasseavdeling med 23 sitteplasser fordelt på to kupéer, og et lite kombinert konduktør- og reisegodsrom. Vognene var beregnet brukt i personførende godstog, de fikk derfor brunmalt furupanel utvendig i stedet for teakpanel som da var vanlig på personvogner. En særegenhet med disse vognene var at de også hadde et vindu i sitteavdelingens endevegg mot endeplattformen.

Sammen med de øvrige vognene av samme type ble 548 brukt i hele Drammen distrikt, herunder også på Krøderbanen.

 

I mellomkrigstiden ble interiøret modernisert ved at veggene ble kledd med huntonittplater og malt gule, de opprinnelige høye seteryggene ble avkortet. Elektrisk belysning ble montert i 1954.

I 1966 ble den midterste kupeen endret til konduktørrom, og det ble bygget et toalett på den opprinnelige konduktørplassen. Sitteplassantallet ble dermed redusert til 13. En gang på 1960-tallet ble vognen også rødmalt utvendig.

 

Utover på 1970-tallet ble vogn 548 benyttet i godstogene på Numedalsbanen. Vognen ble formelt utrangert i 1978, men ble brukt av NSB i nesten et helt år etter dette.

 

Norsk Jernbaneklubb hadde allerede siden 1972 lånt vognen ved forskjellige anledninger. I 1980 ble den overtatt av NJK, og den ble straks tatt i bruk til film- og chartertogkjøring. Etter noen år ble den hensatt fordi den trengte en del reparasjoner.

 

Vognen er nå tatt frem igjen og er for tiden under reparasjon og restaurering.
Det nåværende konduktørrommet blir samtidig tilbakeført til sitteavdeling og konduktørplassen blir flyttet til sin opprinnelige plass i godsrommet.

 

Vogn 548 er en av svært få bevarte vogner som har direkte tilknytning til Krøderbanen.

 

 

 

Vogn 102 ble levert i 1902 til den private Valdresbanen i forbindelse med den midlertidige åpningen av strekningen Eina-Dokka. Vognen fikk to sitteavdelinger med en liten mellomgang og toalett midt i vognen. Sittekomforten var harde trebenker, belysningen var rapsoljelamper Oppvarmingen skjedde ved en spesiell koksovn som hang under vognen, et såkalt Schweizerapparat. Etter noen år ble rapsoljelampene skiftet ut med parafinlamper som ga bedre lys.

I 1937 ble Valdresbanen og alt dens rullende materiell overtatt av NSB. Mange av vognene måtte da omnummereres for ikke å komme i konflikt med andre NSB-vogners nummer. Vogn 102 fikk derfor nytt nummer 240.
En tid før overtagelsen  var vognen ombygget til CF-vogn ved at den ene sitteavdelingen ble gjort om til konduktørrom. I motsetning til de fleste CF-vogner fikk den imidlertid ikke godsrom med dører i sideveggene, så eksteriøret forble så og si uforandret.

Etter utrangering i 1967 ble vognen etter initiativ fra A/L Hølandsbanen tatt ut til bevaring ved Jernbanemuséet.
Norsk Jernbaneklubb fikk etter avtale med muséet disponerere vognen fra 1970. Den fikk straks en enkel oppussing, og konduktørrommet ble med velvillig assistanse fra NSBs verksteder bygget tilbake til sitteavdeling igjen. Den fikk også igjen sitt opprinnelige nummer. Deretter stod arbeidet stille inntil vognen ble tatt inn til full restaurering i 1976. Det viste seg da at vognkassen hadde omfattende råteskader, store deler av stenderverket måtte derfor fornyes.
Vognen var ferdig restaurert til leveranseutseende i 1988, og ble straks tatt i bruk ved Krøderbanen.

Vogn 102 har fortsatt sine harde trebenker, den har aldri hatt elektrisk belysning, og det koksfyrte Schweizerapparatet for oppvarming henger ennå under vognen.

Vognen brukes vanligvis til spesielle arrangementer og små chartertog.