Vogn 220 ble levert fra Strømmens Værksted i 1935 for bruk i nærtrafikken rundt Oslo. Den er blant de siste leverte trevognene til NSB og har hvelvet tak i stedet for takoppbygg. For å lette av- og påstigningen ved hyppige stopp, ble endegangene bygget noe rommeligere enn det som var vanlig. Endeveggen på vognkassen stikker derfor noe utover bufferbjelken. Siden vognen var beregnet for nærtrafikk ble den ikke påspandert overgangsbelger.

Til sammen ble det bygget 45 vogner med stort sett samme utforming som vogn 220, herunder også vogn 222. De eldste vognene hadde imidlertid takoppbygg.

Innvendig er vogn 220 blitt og pusset opp og modernisert flere ganger siden leveransen. Interiøret fremstår nå slik vognen var da den ble utrangert av NSB. Da vognen var ny var interiøret ganske likt vogn 222.

Norsk Jernbaneklubb fikk overta vognen da NSB utrangerte den i 1977, og den har siden da vært i bruk på Krøderbanen. Ved enkelte tilfeller har den også blitt brukt til spesielle arrangementer andre steder.

Vogn 176 ble levert fra Strømmens Værksted i 1925 for bruk i nærtrafikken omkring Oslo. For å lette av- og påstigningen ved hyppige stopp ble endegangene bygget noe rommeligere enn det som var vanlig. Endeveggen på vognkassen stikker derfor noe utover bufferbjelken. Siden vognen var beregnet for nærtrafikk ble den ikke påspandert overgangsbelger.

Til sammen ble det bygget 45 vogner med stort sett samme utforming som vogn 176. De sist leverte vognene hadde imidlertid hvelvet tak.

I 1948 ble vogn 176 overført til Narvik Distrikt og deretter benyttet på Ofotbanen. Vognen er blitt pusset opp og modernisert flere ganger siden leveransen, men er ikke blitt vesentlig ombygget. Den er den eneste bevarte vogn som fortsatt har det gamle dampvarmesystemet med varmekasser i behold.

Etter utrangering i 1977 stod vognen en tid hensatt i Narvik, og ble senere overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den står for tiden hensatt på Kløftefoss på Krøderbanen i påvente av istandsetting.

Vogn 255 ble levert som 2-klassevogn fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1878 til åpningen av Smaalensbanen.
Som alle vogner fra jernbanens første tid i Norge var også 255 bygget som karetvogn. Hver kupé eller sittegruppe hadde sideinngang med separate dører, det var ingen langsgående midtgang i vognen, og ingen overgang mellom vognene.
Vogn 255 var av en type som ble utviklet på midten av 1870-tallet. Disse fikk stålramme og var dermed kraftigere enn tidligere vogner. Den hadde 24 sitteplasser fordelt på tre kupeer med skillevegger i mellom. Utvendig var vognen kledd med teakplater og teaklister, slik det var vanlig helt fra 1850-tallet.

Andre juledag i 1883 ble vogn 255 brannskadet i Halden, og etter dette ble den istandsatt som Styrelsens vogn. I 1889 ble vognen ominnredet og det antas at den da fikk den utformingen den hadde siden.
I midten fikk den salong med sofa, stoler og bord, mens den ene endekupéen stort sett ble beholdt som den var. I motsatt ende ble det innredet en utsiktskupé med store vinduer i endeveggen hvor de høye herrer kunne sitte komfortabelt og studere banelegemet.
NSB anskaffet en ny tjenestevogn i 1923 (ABo 118), men vogn 255 ble ikke utrangert før flere år senere. Hjulene ble fjernet, vognkassen med ramme ble solgt, og den endte som hytte i Ottestad ved Hamar.

Norsk Jernbanemuseum overtok vognkassen i 1989. Den står for tiden lagret i en av Krøderbanens vognhaller. Fordi den mangler hjul er den inntil videre plassert på rammen til en tidligere godsvogn.

Vogn 315 ble levert fra Kockum i Malmö til Smaalensbanen i 1890.
Opprinnelig var vognen en 3-klasse midtgangsvogn med 80 sitteplasser. Den hadde imidlertid også et par kupeer og et ørlite WC midt i vognen.
Den hadde ikke takoppbygg, og den hadde utvendig kledning av jernplater.

Slike platekledde vogner utgjorde kjernen i persontogsmateriellet i Oslo og Hamar distrikter i de siste årene av 1800-tallet. Fra århundreskiftet ble det levert mye nytt materiell og de platekledde vognene fremstod som umoderne. Etter 25-30 års drift ble de fleste av disse vognene kraftig ombygget og modernisert, noen vogner ble også tatt i bruk til andre formål.

Vogn 315 ble ombygget i 1911. De to enkeltkupeene i midten av vognen fjernet og det ble kun to store avdelinger med midtgang. Samtidig ble WC flyttet til den ene enden og gjort vesentlig større. Vognen ble trolig også kledd med vanlig teakpanel utvendig på denne tiden.

Utover dette unngikk vogn 315 de helt store ombyggingene, inntil den i 1938 ble bygget om til mannskapsvogn i et togsett for utrykning ved toguhell. All innredning fra tiden som personvogn ble da fjernet, men selve vognkassen ble stort sett beholdt som før. Vognen fikk to redskapsrom, to hvilekupeer med til sammen 12 køyer, spiserom med vedovn samt en egen formannskupé.

Vogn 315 utgjorde sammen med den bevarte Ro 12183 et utrykningstogsett som stod i beredskap ved Oslo Ø. Dette utrykningssettet ble utrangert i 1979. Begge vognene ble overtatt av Norsk Jernbaneklubb, og er nå lagret på Krøderbanen.

Vogn 224 ble levert av Skabo Jernbanevognfabrikk i 1937, og var dermed en av de aller siste trevogner levert til NSB. Vognen var beregnet til bruk i fjerntog, og fikk derfor overgangsbelger.

Innvendig har vognen sidegang og åtte kupéer med åtte sitteplasser i hver. Ved senere modernisering fikk de fleste vogner av denne typen byttet ut setene med stoppede stålrørsseter, men vogn 224 fikk av en eller annen grunn beholde de opprinnelige trebenkene som hadde filt og pegamoidtrekk, og utslagbare armlener. Opprinnelig var interiøret preget av lakkert finér (som i vogn 222), men dette ble i de fleste vogner overmalt med lyse farver i tråd med tidens smak. Innvendig fremstår nå vogn 224 slik den ble etter oppussing i 1960.

Norsk Jernbaneklubb fikk overta vognen da NSB utrangerte den i 1978, og den har inntil 2012 vært i bruk på Krøderbanen.
Vognen er for tiden hensatt for reparasjonsarbeider.