Materiellpresentasjon - personvogner
F 14012
Konduktør- og reisegodsvogn
|
|
|
F 14012 ble levert til Bergensbanen i 1919 av Skabo Jernbanevognfabrik som konduktørvogn litra Fd med dampkjele for oppvarming av persontog – såkalt "finkevogn".
For å gi lengre rekkevidde mellom vannfyllingene hadde den en ekstra vanntank.
Etter hvert som flere jernbanestrekninger ble elektrifisert og man gikk mer og mer over til elektrisk oppvarming ble det mindre bruk for slike vogner. Både 14012 og de fleste andre Fd-vogner fikk derfor fjernet dampkjelene og ble ombygget til alminnelige konduktørvogner med reisegodsrom, og fikk dermed litra F.
Konduktørrommet var opprinnelig i enden av vognen, men i 1963 ble dette flyttet til midten av vognen. Samtidig ble det bygget inn et toalettrom, forbedret isolasjon, endret fjæring, og vognkassen ble malt rød. Etter ombyggingen ble vognen lik den bevarte F 14011. Deretter ble vognen brukt som konduktørvogn i underveisgodstog.
Etter hvert som det ble slutt med underveisgodstog, ble behovet for konduktørvogner mindre. 14012 var trolig den av F-vognene som var lengst i drift ved at den ble beholdt for kjøringen av kipptog mellom Arna og Seimsmark på Gamle Vossebanen.
Vogn 14012 ble utrangert i 1994. Den ble deretter overtatt av Norsk Jernbaneklubb og stasjonert på Gamle Vossebanen.
Vognen er blitt tilbakeført ved at konduktørrommet er flyttet tilbake til sin opprinnelige plassering i enden av vognen, og ytterkledningen fremstår igjen som lakkert teak.
I godsrommet er det for tiden plassert et aggregat for strømforsyning til spisevogn 18140.
----------
|
Co3c 18060
3-klasse midtgangsvogn
|
|
|
Vogn 18060 er en midtgangsvogn som ble levert fra Vognfabriken Scandia i Randers i Danmark i 1920.
I årene etter 1910 ble trevognene utviklet til sin endelige form. Skråstilte inngangsdører, store vinduer, takoppbygg over hele vognkassen, større boggier og endepartier tilpasset overgangsbelger dannet en standard som ble benyttet i mer enn 25 år fremover. I alt 46 vogner av denne hovedtypen ble levert mellom 1912 og 1937, hvorav de 10 siste hadde hvelvet tak i stedet for takoppbygg. Vognene ble benevnt turistvogner på grunn av sine store vinduer og romslige innredning.
Vogntypen ble hovedsaklig brukt i mellomdistanse- og fjerntog på hele jernbanenettet.
Vogn 18060 er ikke blitt vesentlig ombygget i løpet av sin driftstid, men har gjennomgått de vanlige moderniseringer. Dette omfatter i hovedsak nye og mer komfortable seter av stålrørstype, innvendig kledning av huntonitt og blending av takvinduer. I motsetning til mange av de øvrige vognene av samme type fikk den imidlertid ikke utslående dører.
Vognen ble utrangert i 1982 og straks overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Der er stasjonert på Gamle Vossebanen hvor den er lagret for senere istandsettelse.
|
Eo 18140
Spisevogn
|
|
|
CEo 18140 ble levert av Skabo Jernbanevognfabrik i 1937 som kombinert sitte- og spisevogn
Da den var ny hadde vognen en 3-klasse sitteavdeling, en spiseavdeling og kjøkken som hver utgjorde omtrent 1/3 av vognens lengde.
Vognen ble bygget for bruk i hurtigtogene på Sørlandsbanen. I 1959 ble den pusset opp og fikk installert nytt elektrisk kjøkken, den kunne deretter bare brukes på elektrifiserte strekninger.
Vogn 18140 ble utrangert i 1969 og solgt til Statens Teknologiske Institutt (STI) for bruk i et undervisningstog. Den ble da registrert som privatvogn med nummer 29001. Mens STI eide vognen ble skilleveggen mellom tredjeklasseavdelingen og spiseavdelingen fjernet, men kjøkkenet ikke ble rørt.
I 1981 var vognen blitt overflødig ved STI. Den ble da den solgt videre til Nora Bergslags Veteran-Jernväg i Sverige hvor den ble brukt til kafé for det lokale vandrerhjemmet.
I 2006 ble vognen kjøpt tilbake til Norge av Norsk Jernbaneklubb og stasjonert på Gamle Vossebanen. Den ble deretter pusset opp og spiseavdelingen satt i stand. Fordi hele den opprinnelige 3-klasseavdelingen manglet innredning er vognen nå innredet som ren spisevogn og har derfor litra Eo.
Vogn 18140 ble tatt i bruk som spisevogn igjen i forbindelse med Vossebanens 125 års-jubileum i 2008, og brukes nå til spesielle arrangementer ved Gamle Vossebanen.
|
Co3c 643
3-klasse midtgangsvogn
|
|
|
Vogn 643 er en midtgangsvogn som ble levert fra Strømmens Verksted i 1926.
Den hadde da litra Co3a og 84 sitteplasser.
I årene etter 1910 ble trevognene utviklet til sin endelige form. Skråstilte inngangsdører, store vinduer, takoppbygg over hele vognkassen, større boggier og endepartier tilpasset overgangsbelger dannet en standard som ble benyttet i mer enn 25 år fremover.
I alt 51 vogner av samme hovedtype som 643 ble levert mellom 1916 og 1937, hvorav de 21 siste fikk hvelvet tak i stedet for takoppbygg. Vognene var beregnet for lokal og regional trafikk, og fikk derfor litt flere sitteplasser og litt smalere vinduer enn de samtidige "turistvognene" av type Co3c. De fikk også et noe større inngangsparti som stakk litt utenfor rammen i endene, og kunne derfor ikke utstyres med overgangsbelger.
Vogn 643 ble i utgangspunktet brukt i lokale persontog på Vestbanenettet, men senere ble den å se også på lengre strekninger og i fjerntogene.
Den er ikke blitt vesentlig ombygget i løpet av sin driftstid, men har gjennomgått en del av de vanlige moderniseringene. For å utstyre vognen med overgangslemmer ble rammen forlenget i endene. Innvendig fikk den veggkledning med huntonittplater.
I 1961 ble tresetene skiftet ut med seter av stålrørstype. Sitteplassantallet ble da redusert til 72, og innredningen tilsvarte dermed standarden i turistvognene Co3c/Bo3c.
Vogn 643 ble utrangert i 1983 og deretter solgt til Nora Bergslags Veteranjärnväg i Sverige.
Norsk Jernbaneklubb kjøpte vognen tilbake i 1999. Den er siden hovedsaklig blitt brukt av Norsk Museumstog til kjøring av veterantog på det nasjonale jernbanenettet, men den har også i en periode gått på Gamle Vossebanen.
|
ABo1b 118
Salongvogn
|
|
|
Vogn 118 er en representasjonsvogn beregnet for NSBs hovedadministrasjon og statsadministrasjonen.
Understillingen til vognen ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik, mens NSBs verksted Sundland bygget vognkassen.
Vognen har en stor salong med stor, delvis avskjermet utsiktsplattform i den ene enden. Forøvrig er det tre førsteklasses sovekupéer som kan endres til sittekupéer, et kjøkken/betjeningsrom og et stort toalett med koksfyrt dusj. I korridoren ved kjøkkenet er det isskap for oppbevaring av mat og drikkevarer.
Vognen ble levert med både vakuumbremser og Kunze-Knorr trykkluftbremser slik at den også kunne gå utenlands. I salongen var det vakuummeter og hastighetsmåler. Den fikk også tidlig elektrisk oppvarming og dynamobelysning. I forbindelse med hovedpuss i 1945 ble det ett av vinduene på hver side av salongen ombygget til karnappvindu, men forøvrig ble det ikke gjennomført endringer eller ombygginger av betydning.
Vognen ble benyttet til representasjonsoppdrag og flere baneåpninger. Også kongehuset benyttet fra tid til annen vognen i mangel på egen kongevogn. Under annen verdenskrig ble vognen disponert av den tyske general Falkenhorst.
På 1950-tallet var vogn 118 blitt umoderne og moden for oppgraderinger. NSB valgte i stedet å modernisere den lignende vognen Ao 100, som i 1941 var blitt bygget om til salongvogn for den tyske Reichskommisar Josef Terboven.
Vogn 118 ble derfor hensatt, men etter en tid ble den disponert av NSBs laboratorium som benyttet den til måletekniske forsøk og som overnattingsvogn. I årene hos laboratorietjenesten ble det ikke gjort noen endringer på vognen.
I 1978 ble vogn 118 utrangert, og Norsk Jernbaneklubb fikk overta den. Den har siden blitt brukt i veterantog på det nasjonale jernbanenettet.
|
Co2b 770
3-klasse sidegangsvogn
|
|
|
Vogn 770 er en sidegangsvogn som ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik til Eidsvold-Ottabanen i 1917.
I årene etter 1910 ble trevognene utviklet til sin endelige form. Skråstilte inngangsdører, store vinduer, takoppbygg over hele vognkassen, større boggier og endepartier tilpasset overgangsbelger dannet en standard som ble benyttet i mer enn 25 år fremover.
I alt 64 vogner av samme hovedtype som 770 ble levert mellom 1915 og 1925, dette er det største antallet av en enkelt type trevogner som ble bygget.
Vogn 770 ble i utgangspunktet brukt i fjerntogene i Gudbrandsdalen og på Dovrebanen, men senere ble den å se på hele Østbanenettet.
Den er ikke blitt vesentlig ombygget i løpet av sin driftstid, men har gjennomgått en del av de vanlige moderniseringene. Dette omfatter i hovedsak nye seter av stålrørtype, blending av vinduer i takoppbygget, og innvendig veggkledning med huntonittplater.
Vogn 770 ble utrangert i 1981 og deretter overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den stod deretter hensatt i noen år, men ble i 1987 satt i stand og er siden blitt brukt av Norsk Museumstog til kjøring av veterantog på det nasjonale jernbanenettet.
|
Co2c 502
3-klasse sidegangsvogn (opprinnelig 2-klasse)
|
|
|
Vogn 502 er en sidegangsvogn som ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik til Randsfjordbanen i 1909.
I årene omkring 1900 ble trevognene utviklet til en utførelse som dannet grunnlaget for den videre utviklingen. Økt vognlengde, ny boggitype, teakpanel, og takoppbygg over sitteavdelingene kjennetegner vognene fra denne perioden. Alle vognene var sidegangsvogner med kupéer, og det var WC i begge ender.
Om lag 60 slike vogner ble bygget rundt århundreskiftet. Ytterligere vogner ble bygget i årene frem til 1909 med bare små endringer. En del av vognene ble ombygget og modernisert på 1930-tallet, men de fleste rullet i nærmere 60 år uten større endringer.
Vogn 502 ble levert som 2-klassevogn av Skabo Jernbanevognfabrik i 1909 til ombyggingen av Drammen-Randsfjordbanen fra smalspor til normalspor. Vognen hadde 7 komfortable 2-klassekupéer som kunne endres til sovekupeer. I kupéene var det parvinduer, i korridoren var det annet hvert parvindu og store utsiktsvinduer. I alt ble det anskaffet åtte slike vogner.
Det er ikke kjent hvordan vogn 502 ble brukt de første årene, for på Randsfjordbanen var det neppe behov for en så flott vogn. Fra 1917 ble 502 og den tilsvarende vogn 501 brukt i lokaltogene mellom Oslo V og Sandvika, som fra da av ble fremført med normalsporet materiell.
Vognen gjennomgikk etterhvert noen mindre moderniseringer, men ble ikke vesentlig endret. Montering av vannsisterner for toalettene medførte at det opprinnelig firkantede takoppbygget ble forlenget over endepartiene og gitt avrundet avslutning.
I 1960 fikk vognen hovedpuss, og den komfortable mykklasseinnredningen ble skiftet ut med stålrørseter av lignende type som var brukt i 3-klassevogner og som ga flere sitteplasser. De store utsiktsvinduene i korridoren ble også gjort noe mindre.
Vogn 502 ble utrangert i 1979 og overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den har siden blitt benyttet av Norsk Museumstog i veterantog på det nasjonale jernbanenettet.
|
Bo3b 990
2-klasse midtgangsvogn
|
|
|
Vogn 990 ble levert fra Skabo i 1912 til bruk på Bergensbanen. Vognen var levert som andreklassevogn med midtgang og hadde 36 sitteplasser.
Etter annen verdenskrig fikk NSB levert nye og svært flotte stålvogner med regulerbare liggeseter. Dette medførte at de eldre andreklassevognene fremstod som gammeldags og lite attraktive. På begynnelsen av 1950-tallet ble derfor 990 sammen med fem andre eldre vogner kraftig modernisert. Det var bare rammen og veggene i vognkassen som ble beholdt, vognen fikk nytt hvelvet tak og helt ny innredning med fotocellestyrt lysrørbelysning. Ved litraendringene i 1956 ble klassebetegnelsen endret til 1-klasse og litra til Ao3a.
Vogn 990 ble utrangert i 1973 som den siste av førsteklassevognene i tre. Norsk Jernbaneklubb fikk overta vognen og har senere brukt den i en lang rekke veterantog. I løpet av den tiden NJK har hatt vognen er alle setene trukket om, det er gjort utbedringer av råteskader i vognkassen.
|