Materiellpresentasjon - personvogner
Co3c 18149
3-klasse midtgangsvogn
|
|
|
Vogn 18149 er en boggi personvogn av midtgangstype med to avdelinger for tredjeklasse og 64 sitteplasser. Vogntypen ble hovedsakelig benyttet i mellomdistanse- og fjerntog på hele jernbanenettet.
I årene etter 1910 ble trevognene utviklet til sin endelige form. Skråttstilte inngangsdører, store vinduer, takoppbygg over hele vognkassen, større boggier og endepartier tilpasset overgangsbelger dannet en standard som ble benyttet i mer enn 25 år fremover.
Vogn 18149 ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik til Bergen distrikt i 1937. Vognen var da en av de aller siste nybygde trevogn som ble levert til NSB. I alt 46 slike vogner ble bygget mellom 1912 og 1937, hvorav de 10 siste ble utført med hvelvet tak i stedet for takoppbygg. De ble benevnt turistvogner pga sine store vinduer og romslige innredning.
18149 ble i utgangspunktet benyttet i fjerntogene på Bergensbanen, men senere ble den å se på hele Østbanenettet. 18149 er ikke blitt bygget om i løpet av sin driftstid, men har gjennomgått noen av de vanlige moderniseringer. Dette omfatter i hovedsak nye og mer komfortable seter av stålrørstype og innvendig kledning med huntonitt.
Vogn 18149 ble utrangert i 1983 og ble vognen overtatt av Norsk Jernbanemuseum. Den ble deponert hos Malmbanans Vänner i Luleå i Sverige, men ble i 2006 returnert til Norge. Den har siden vært deponert hos Norsk Museumstog og har inngått i den driftsklare togstammen som har vært benyttet på det nasjonale nettet.
|
Eo 119
Spisevogn
|
|
|
Vogn 119 er en spisevogn for bruk i fjerntog.
Med unntak av mindre endringer gikk vognen uforandret frem til 1961 da den gjennomgikk en grundig ombygging og modernisering. Vinduene ble da gjort 10 cm smalere og annet hvert vindu fikk lufteklaffer øverst. Innvendig ble spisesalongen pusset opp med grå vegger og lysrørbelysning. Kjøkkenet ble også fullstendig modernisert med ny innredning, moderne kjøleskap, og propanfyrt komfyr og stekeovn. Vogn 119 var siste spisevogn med vognkasse i tre som var i trafikk. I de siste årene ble den brukt i nattogene mellom Mo i Rana og Bodø frem til den ble erstattet av en BR-vogn i 1973. Vognen ble i 1974 kjøpt av Norsk Jernbaneklubb. Den har siden blitt brukt i veterantog på det nasjonale jernbanenettet.
|
Co4c 65
3-klasse lokaltogvogn
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Vogn 65 ble levert til NSB fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1926. Den var bestilt av Norsk Hoved-Jernbane (Hovedbanen), men selskapet ble overtatt av NSB før vognen ble levert. Vognen ble med noen mindre avvik bygget etter NSBs daværende normaler for nytt lokaltogmateriell, med store endeplattformer, høyt hvelvet tak og åpen innredning med omleggbare seter. Vogn 65 fikk imidlertid toalett, noe NSBs tilsvarende vogner ikke hadde. Den ble også 30 cm lengre enn NSBs vogner. I 1939 ble vognen ombygget til styrevogn for elektriske motorvognsett. Toalettet ble fjernet, og det ble innredet førerplass og konduktørrom i denne enden av vognen. Et lite reisegodsrom ble anordnet rett innenfor. Vognen ble også omnummerert til 18605. Vogn 65 er nå tilbakeført til leveranseutførelse, og har derfor fått igjen sitt opprinnelige nummer. Vogn 18836 av tilsvarende type er bevart i den utførelsen den hadde ved utrangering.
----------
|
BCZo2b 31
2- og 3-klassevogn fra Norsk Hoved-Jernbane med
rullestolheis og innredning for bevegelseshemmede
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Vogn 31 ble levert som kombinert 2- og 3-klassevogn fra Skabo Jernbanevognfabrik i 1895 til Norsk Hoved-Jernbane (Hovedbanen), sammen med de identiske vognene 32 og 33.
Vognen ble fullstendig ombygget ved Hovedbanens eget verksted i 1919. Den fikk da en helt ny vognkasse i samme utvendige stil som de nylig leverte vognene 84, 85 og 86.
Innredningen ble derimot helt annerledes. I midten ble det innredet en stor kupé for syketransport med egne dører i vognsidene. I endene ble det bygget henholdsvis to 2-klassekupéer og en åpen 3-klasseavdeling. Vognen gikk i trafikk med bare mindre endringer inntil 1960. Da ble den ble overført til Narvik distrikt hvor den ble ombygget til sanitetsvogn for ulykkesberedskap. 3-klasseavdelingen ble ominnredet til bårerom, den ene 2-klassekupéen ble omgjort til sanitetskjøkken, og vognen fikk eget sentralvarmeanlegg for å kunne brukes også uten å være tilkoblet ekstern varmekilde. Den ytterste 2-klassekupéen ble imidlertid ikke forandret, den ble stående med sine myke, stoppede seter.
I 1976 ble vognen tatt ut av bruk som sanitetsvogn. NJK fikk overta den i 1979, deretter ble den pusset opp og ombygget til bruk for bevegelseshemmede reisende. Det ble satt inn en elektrisk rullestolheis i hver side av vognen, disse ble tilpasset innenfor de eksisterende dørene midt på vognsidene.
I den tidligere 3-klasseavdelingen og i det tidligere sykerommet ble det satt inn en del faste seter av en type som var vanlig i tiden 1900-1920, og det ble gjort plass til rullestoler. For å gjøre bruk av vognen mer fleksibel ble det også satt inn noen løse kurvstoler. Toalettet i den ene enden av vognen ble også utvidet og innredet med utstyr tilpasset for bevegelseshemmede. Med unntak av et vindu som er utskiftet i forbindelse med ombyggingen av det ene toalettet fremstår vognen utvendig praktisk talt uendret i sitt utseende fra 1919.
Fra 1981 har vogn 31 vært i bruk på Krøderbanen.
For tiden er vognen under reparasjon.
----------
|
BCo2b 348
2- og 3-klasse sidegangsvogn
|
|
|
Vogn 348 er en kombinert 2- og 3-klassevogn.
I årene etter 1910 ble trevognene utviklet til sin endelige form. Skråstilte inngangsdører, store vinduer, takoppbygg over hele vognkassen, større boggier og endepartier tilpasset overgangsbelger dannet en standard som ble benyttet i mer enn 25 år fremover.
Vogn 348 ble levert til NSB Oslo Distrikt fra Strømmens Verksted i 1917 og var en av i alt 18 kombinerte vogner av denne hovedtypen. Vognen fikk fire alminnelige 3-klassekupéer med 8 sitteplasser, og 3 romsligere kupéer for 2-klasse med 6 sitteplasser og myke seter. Utvendig skiller vognen seg ut ved at det er noe større avstand mellom vinduene i 2-klassedelen enn i 3-klassedelen.
I 1933 ble vognen overført til Trondheim Distrikt og satt inn i gjennomgående togene mellom Trondheim og Stockholm. På grunn av dette ble den utstyrt med Kunze-Knorr trykkluftbremser (KK), som var innført i Sverige allerede i 1922. Etter 2. verdenskrig fikk vognen hovedpuss og nye seter. Etterhvert ble også Kunze-Knorr-bremsene byttet ut med mer moderne Hildebrand-Knorr-bremser (HiK).
Ved endringen i litrasystemet i 1956 fikk vognen ny litra ABo2b.
Utpå 1960-tallet ble det levert nye kombinerte stålvogner, og standarden i trevognene ble ikke lenger ansett å passe til "myk klasse". En del av ABo2b-vognene ble da utrangert, men 348 og flere av de andre slike vognene ble nedgradert til rene 2-klassevogner med ny litra Bo2c. Det ble imidlertid ikke gjort noen endringer innvendig.
Vogn 348 ble utrangert i 1977 og straks overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den har siden blitt brukt i veterantog på det nasjonale jernbanenettet. I perioden 2009-2012 fikk den en omfattende innvendig oppussing.
For tiden er vognen feilaktig merket med "1-klasse" i den ene enden og "3-klasse" i den andre enden.
----------
|
DFo 432
Post-, konduktør- og reisegodsvogn
|
|
|
Vogn 432 er en kombinert post-, konduktør- og reisegodsvogn beregnet på hurtigtogene på hovedforbindelsene innen- og utenlands.
I 1950 ble vognen tatt inn til en større ombygging hvor det blant annet ble bygget en korridor forbi post- og reisegodsrommene.
I de siste driftsårene gikk vognen igjen i Oslo Distrikt inntil den ble utrangert i 1971. Sammen med flere andre trevogner ble den da solgt til Statens Teknologiske Institutt (STI) for å inngå i et undervisningstog for plastteknologi. Vogn 432 ble imidlertid aldri tatt i bruk til dette, men ble brukt som lager.
I 1979 fikk Norsk Jernbaneklubb overta vognen etter den ble overflødig ved STI. Med støtte fra Postverket ble den straks pusset opp, og fra 1980 har den blitt brukt i veterantog på det nasjonale jernbanenettet.
----------
|
Bo2c 950
2-klasse sidegangsvogn med salong
|
|
|
Vogn 950 ble levert til NSB fra Skabo i 1910 til bruk på Bergensbanen. Sammen med den tilsvarende vogn 811 til Merakerbanen ble den bygget med avrundede ender på takoppbyggene og overgangsbelger, men endeplattformene var utført rettvinklet. Disse vognene representerte dermed en overgangstype før den endelige utformingen med skrå endepartier kom i 1912.
Vognen har fire kupéer med sidegang og en rommelig salong i midten. Benkene i kupéene kunne gjøres om til soveplasser ved at seteryggene ble slått opp som overkøyer, vognen kunne dermed ha inntil 16 soveplasser.
Vognen ble sparsomt brukt og ble oppbevart i vognremissen på Garnes stasjon når den ikke ble brukt. Det fortelles at vognen ble brukt regelmessig av Dronning Maud mellom Oslo og Bergen i forbindelse med hennes mange besøk i England. Ved slike transporter ble vognen skiftet fra stasjonen og helt ut på kaien der Englandsbåten lå. På grunn av dette ble vognen lenge etter dronningens død omtalt som "Dronning Mauds vogn".
I 1951 ble vognen noe modernisert innvendig, og seteryggene i kupéene ble fastgjort slik at vognen ikke lenger kunne brukes som sovevogn.
Vogn 950 ble utrangert i 1969 og ble overtatt av Norsk Jernbanemuseum.
Norsk Jernbaneklubb fikk disponere vognen fra 1974, og den ble deretter brukt i museumstog på det nasjonale jernbanenettet i regi av Norsk Museumstog. I 2011 gjennomgikk vognen en større reparasjon av bærekonstruksjonen og ble pusset opp utvendig. Sommeren 2022 ble vognen overført til Krøderbanen, hvor den ble brukt i forbindelse med banens 150-årsjubileum. Den er for tiden lagret i en av Krøderbanens vognhaller. ----------
|
RjB C 4
3-klassevogn fra Rjukanbanen
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Vogn 4 ble levert av Skabo Jernbanevognfabrik i 1910 til den private Rjukanbanen. Utvendig skiller vognen seg fra NSBs samtidige vogner ved store vinduer og et karakteristisk fremhevet vindusfelt med mer forseggjort belisting. Dette var typisk for en rekke personvogner levert til norske privatbaner på denne tiden.
Innvendig er vognen er utstyrt med tre små sitteavdelinger. Den ene av disse hadde opprinnelig 2-klasseinnredning med stoppede seter. Selv om Rjukanbanen helt fra åpningen var elektrisk drevet skjedde oppvarmingen i vognen ved en spesiell koksovn som hang under vognen (såkalt Schweizerapparat), og belysningen var med parafinlamper. Takoppbygget var utstyrt med små vinduer med mønstret glass for å slippe mer lys inn i vognen. I 1950 ble vognen pusset opp og 2-klasseavdelingen ble endret tilsvarende de to andre avdelingene. Overlysvinduene ble dekket til (men ikke fjernet), og vognen fikk elektrisk oppvarming og belysning. Etterhvert ble vogn 4 mest stående som reserve for de andre personvognene ved Rjukanbanen. I 1969 ble persontrafikken på banen innstilt, og vogn 4 overlatt til Norsk Jernbaneklubb. Utover på 1970-tallet ble vognen brukt i en del ekstratog og filminnspillinger, men ble deretter hensatt. I 1992 ble vogn 4 fraktet til Tøyen Transformatorstasjon i Oslo. Der fikk den stå innendørs, og et gjennomgripende og langvarig restaureringsarbeide ble igangsatt. I 1998 ble den fraktet til Krøderbanen hvor arbeidet fortsatte, om enn langsomt. Vognen er restaurert til leveranseutførelse, med unntak av den ene lille avdelingen som opprinnelig hadde 2-klasseinnredning. Denne avdelingen blir inntil videre beholdt slik den så ut etter 1950 med tredjeklasseseter og overlysvinduer som er avblendet. RjB C 4 ble tatt i bruk i museumstogtrafikken på Krøderbanen i 2008. Den brukes ved spesielle arrangementer og til små chartertog. ----------
|